Å reise er å leve. Dette er ikke en floskel, men en realitet. Forutsatt at du er utadvent og reiser alene, kan du oppleve medmenneskelige øyeblikk som ville vært umulige hvis du reiser sammen med andre og hele tiden "må ta hensyn" og ikke kan leve ut impulsene som åpning for møte med spennende mennesker.
I pinseuken hadde jeg base på Niels Juuls Hotel i Køge, Hotellet har skjermede parkeringsplasser så det holder og ligger kun få minutters spasertur fra jernbanestasjonen. Til København sentralstasjon går det tog hvert tiende minutt, komforten på toget er førsteklasses, 24-timers billett koster 160 d.kr. og togturen varer en drøy halvtime. Perfekt utgangspunkt for å oppleve København.
Det eneste problemet for besøkende i København er alle turistene i påstått lengste handlegate i verden, Strøget. Det var stinn brakke hele tiden. Det er bare å være tålmodig, så ender du til slutt opp på Nytorvet og Nyhavn.
Jeg fant mitt favorittbord på Skipperstuen og hadde perfekt utsikt til uendelig mange typer "planter i " Vor Herres Have" der de gikk i gåsegang et par meter fra "mitt bord".Kelneren fra Buenos Aires var perfekt i yrket. De to første besøk på skipperstuen resulterte i lange samtaler med gjestene ved nabobordene. Tredje kvelden ble i så måte en virkelig "høydare". To svenske damer fra Helsingborg dumpet ned på venstre nabobord. De var rundt 35, den ene "normal" og den andre langbeint råsexy med kort skjørt. Begge meget sympatiske og humørfyllte. De hadde begge bodd i Danmark i 10 år og snakket perfekt dansk i tillegg til skånsk-svensk. Samtalen oss i mellom fløt som en bedagelig tømmerstokk ned en flod.
Så ble høyre nabobord okkupert av et par fra San Fransisco. Han jobbet i oljeindustrien og var snaut 50 og fruen på samme alder. De var på cruiseship og var særdeles bereist.Og som svenskedamene veldig sympatiske. Da amerikanerne hørte at jeg var fra Norge, var vi i gang med utveksling av opplysninger. Han var svært slektsinteressert og hadde slekts-treet på mobilen. Den viste at han hadde aner i Rogaland, Hordaland, Troms og Hedmark. Svenskedamene ble involvert i samtalen og de snakket aldeles perfekt engelsk uten minste aksent. Mitt eget engelsk-vokubolar er solid, men aksenten da! Jeg følte meg litt "bondsk" med min særdeles originale "engelsk-uttale".
Hele gjengen ble sittende i 3-4 timer å snakke om "alt mulig". Jeg la opp en spesialisert reiserute for amerikanerne når de neste år skulle besøke Norge. Dette ble de så takknemlige for at de insisterte på å betale "my restauran bill". Jeg prøvde å forklare at jeg følte meg ikke helt komfortabel med denne gest, men bli avfeiet kontant med at det var "no discuccion"! Så da så.
Det finnes desverre mennesker som tapper deg for energi, mens andre er rene "doping-innsprøytere" når det gjelder humør og livsgnist. De fire medmennesker rundt mitt bord var definitivt i elite-divisjonen når det gjaldt sistnevnte kategori.
På toget hjem måtte jeg gjøre meg noen betraktninger om alle de tusentalls mennesker vi moderne mennesker treffer gjennom vårt liv i sterk kontrast til tidligere slekter. De var "fengslet" på enten garden eller i bydelen. Ikke var det penger, og ikke var det transportmidler til å utvide sin "menneskelige horisont", for ikke å snakke om den geografiske.
Forfatteren Maya Angelou skriver: " Jeg har lært at mennesker vil glemme hva du sa, mennesker vil glemme hva du gjorde. men mennesker vil aldri glemme hva du fikk dem til å føle!
Takk, damer fra Helsingborg og ekteparet fra San Fransico for en kveld jeg vil huske resten av mitt liv!! Og glemme bygdedyret som suger energi og livskraft ut av altfor mange mennesker på kloden. Og det offentlige byråkrati må jo i så måte være selveste super-bygdedyret!!
