Winston Churchill ble en gang spurt om hvor lang tid han trengte til å forberede en tale. Hans svar var interessant:" Hvis talen skal vare en halvtime, kan jeg ta den på sparket. Hvis den skal vare rundt 5 minutter, trenger jeg et halvt år til å forberede meg".
Da Daniel Thengs for 14 dager siden var innom og spurte om jeg kunne åpne årets blues-festival, måtte jeg tenke på Churchill. Jeg må få innskyte at jeg måtte takke nei, ettersom jeg da er i Danmark, men lovet å åpne festivalen neste år, hvis arrangørene var interessert. Det var de, så jeg gikk i gang med innøvingen. Denne gang har jeg all verdens tid til juni 2020.
Da jeg i sin tid ble spurt om å åpne Oktoberfesten, fikk jeg tre måneder på meg. Det var i snaueste laget. Nå gikk det jo greit med åpningen, men sannelig hadde Churchill rett. Jeg skulle gjerne hatt et halvt år på meg. For med få minutter til rådighet, må hver ord sitte. Åpningen er helt avgjørende! Det må terpes og atter terpes. På åpningen og slutten!
Takket være at jeg ikke er under tidspress denne gang, kom hjernen fort opp med en pang-åpning! Underbevisstheten er virkelig en interessant medhjelper! Men så var det avslutningen da! Den måtte jo sto i stil til åpningen! Ettersom jeg hadde et hav i tid til å finne riktig slutt, stresset jeg ikke det aller mingste. Da jeg våknet i morges presenterte underbevisstheten meg med en avslutning på åpningstalen som sto som en påle!
Så til mine facebookvenner som skal gru-glede seg til taler de bare må gjennomføre, er åpning og slutt på plass, så har du midtpartiet til å improvisere.
Da jeg skulle forberede meg til Oktoberfesten, surret åpningstalen i mitt indre nesten døgnet rundt! Denne gang er det helt motsatt. Jeg tenker ikke på åpningstalen til Bluesfestivalen 2020 i det hele tatt. Nå som åpning og avslutning er så til de grader på plass, overlater jeg til underbevisstheten å leke med alternativer i midtpartiet av talen. På et år kan mye interessant skje som kan gi råstoff til midtpartiet i talen.
Å stå foran en forsamling og holde tale, er for en stor del av den norske befolkning noe de aller,aller helst vil slippe. Og er det noe Kari og Ola også helst vil slippe, er å høre på bryllupstaler hvor taleren aldri bli ferdig.Hvis nervøse og uerfarne talere får applaus, tror det plutselig at de er verdens beste talere og blir aldri ferdige.
Den britiske politiker Anthony Eden uttalte engang disse vise ord (burde vært pensum for alle som skal holde tale, uansett størrelse på publikum) :"En god tale skal ha en innledning og en avslutning. Men forst og fremst skal åpning og slutt være så nær hverandre som mulig".
Den danske forfatter Helle Ryslinge skrev i sin tid :"Alvor uten humor er ikke til å holde ut, og humor uten alvor er uten interesse"! Gid alle talere hadde lært dette utenat!!
