Jeg vokste opp parallellt på bondelandet og i Egersund sentrum. Julaftene tidldig på1950-tallet står for meg som noe magisk. Etter å ha hentet saueflokken tidlig kveld var det tid for foring. Lukten av høy og sau følger meg til mine dagers ende. Så var det melking pr. hånd og senere på kvelden pakking opp av presanger. Rett utenfor stuevinduet var det et nek fullt av småfugler. Idyllen kunne ikke vært mer idyllisk.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Min fader beordret meg til byen for å feire julaften der og i tillegg stå bak disk fra 13års alderen i den siste uke før jul med utvidede åpningstider.Det ble en fæl opplevelse og en brå overgang fra det å hente saueflokken med all den fred og ro dette førte med seg. Men jeg hadde ikke noe valg.Faderen var funksjonell invalid og drev først og fremst sjåførskole. Så den butikken jeg fikk tredd ned over hodet fungerte som "kontor" for sjåførskskolen.
Det er ingen grunn til bejamre seg ettersom tusentall har vært i samme situasjon. En bekjent av med på Jæren var odelsgutt, men reiste til Australia og stiftet familie der for å komme seg unna odelsguttpresset. Imidlertid ble faren avlvorlig syk , sønn nr. 2 nektet å overta garden som hadde vært i slekten i generasjoner. Så det bar ubønnørlig tilbake. Han burde ha reist til månen for å være sikker.
Så det stresset bak disken den siste uken før jul ødela mitt forhold til jul. For meg betyr jul først og frems kav og stress. Nå har jeg spesialisert meg ut av hele julestresset slik at aldri noensinne har jeg solgt mer australprodukter med så lite salgs- og kjøpepress som nå.
På tross av at det er sommer nå på New Zealand feirer de jul der på ekte britisk vis. Butikkene har samme utfordring der som i Norge. Alt for mye unødvendige produkter og alt for få kunder. De store kjedene kjører med opptil 50 % rabatt på mye av varebeholdningen i hele desember. Og det var akkurat den måneden de kunne og burde fått full pris hvis prisen i utgangpunktet er riktig i forhold til verdien.
Jeg så samme fenomenet på New Zealand som i Norge. Og det er allskensk "interiørbutikker" som egentlig bare er en samling ting og tang som som ikke kan brukes til annent enn å samle støv.
En av avisene hadde foretatt en større spørreundersøkelse blandt butikkeierne om deres forhold til julen. De fleste svarte salgspress og stress. De fleste kundene svarte kjøpepress og stress.
Så den harmoniske julefeiringen på barndommens Hovland har jeg inne i meg som motgift mot en julefeiring i dagens forbrukersamfunn som jeg ikke har noe forhold til i det hele tatt.
Jeg føler meg nokså trygg på at jeg på det området har mange meningfeller.
