Når vi først er på Sicilia må jeg nevne en opplevelse på torget i landsbyen Scopello. Brønnen midt på torvet var samlingspunktet. Her var der et yrende liv hele dagen . Folk kom kjørende med sine traktorer og pickups for å fylle opp tønner med vann. Sicilia er nemlig knusktørr.
Jeg bodde på et merkverdig hotell rett utenfor landsbyen og bare måtte innom Scopello flere ganger. Å sitte der inntil kafeveggen og betrakte en livsttil som ikke lenger finnes på våre breddegrader, var en opplevelse for ettertiden. Du snakker om at innhenting av vann kan være sosialt. Det stemmer på en prikk at teknologien skaper avstand mellom mennesker.
Rett overfor min faste plass var et lite hotell. En av dagene kom en sliten pickup kjørende fram til hotelldøren. Sjåføren hadde med seg en hjelper. Disse to skulle tydeligvis levere 2 madrasser til hotellet. Og den operasjonen vil jeg aldri noensinne glemme. For det tok tid. Disse to personer skulle først prate med alle rundt seg. Så skulle de diskutere seg imellom hvordan denne operasjon skulle foregå. Operasjon levering to madrasser.
De ble tydeligvis ikke enige seg imellom. Det utviklet seg til høylydt krangling med håndgemeng som mulig utgang. Da kom hotelldirektøren ut og roet dem. Omsider ble madrassene båret inn av aktørene i hver sin ende mens hotelldirektøren dirigerte. Jeg tok tiden. Operasjonen varte i rundt to timer.
Hverdagslivets teater kan være underholdende.
