onsdag 14. september 2011

ØYEBLIKKET DA MITT AVSINDIGE HAT MOT DE LOKALE SEKTESYSTEMER BLE FØDT

Mine facebookvenner lurer muligens på hvor mitt intense hat mot de lokale sekteSYSTEMER kommer fra. Det finnes ikke antydning til bitterhet, bare et rendyrket hat så intens at intet språk i verden kan beskrive det.
Ettersom jeg hadde liberale foreldre tok jeg ingenlunde skade på min sjel av min tid i dette kvasireligiøse galehus. Men de jordens fordømte som hadde de mest fanatiske foreldre i dette hatets system ble helt ødelagt, og blir det den dag i dag!
Min barndoms sekt delte seg i to i 1952.Det betydde at familier ble delt og at tidligere venner og vel forlikte nå ble dødsfiender. Min tidligere skolekamerat (Per) på andre siden av gaten var sønn av en slakter og hans snille kone. På tross av at han nå ble med "de andre" og gikk på en annen skole, lekte vi sammen som før og gikk inn og ut av huset til hverandre. Ikke minst takket være at vi begge hadde snille mødre med store hjerter som ikke var blitt ødelagt av hatet som ble pisket opp av psykopatene på begge sider.
Etter bruddet ble jeg knyttet nærmere til ny lekekamerat som gikk på samme skole. Gutten (Pål) var enebarn og hadde en av de mest fanatiske i sekten som mor. Faren var fullstendig overkjørt.
Så en av de første dagene i skoleferien i 1953 hadde Per og jeg avtalt at vi skulle sykle helt til der veien endte på N.Egerøy. Per sa det var i orden at også Pål kunne være med. Pål gledet seg noe veldigt, ikke minst da jeg sa at mor til Per skulle sende med oss MYE godt kjøttpålegg til å ha på brødskivene. Ren skjær luksus! Pål som var litt stillferdig av seg var i gledesrus og kunne bare ikke vente på at vi kunne sette i gang denne spennende ekspedisjonen. Og så med kjøttpålegg som han knapt hadde smakt i sitt pietistiske hjem!
Dagen kom , og Per og jeg syklet opp til hjemmet til Pål. Jeg åpnet døren og ropte :" Pål, vi er klare". Hva som da skjedde er etset i mitt indre i evigheters evighet. Pål dukket opp med det mest forgråtte ansikt jeg har sett i hele mitt liv og ropte: " Mor sier jeg ikke får sykle på tur med verdens ugudelige børn!". Og Per og Pål hadde gått på samme "gudelige" skole året før og var døpt i samme kirke! Hva skal vi vel med Helvete når Satan har slike kamuflerte disipler som dreper forventningens enorme glede i sin forsvarsløse sønn?
Jeg regner med å ha lesernes forståelse for å mene at lederne for  systemer som masseproduserer slike monstrumer skulle vært satt i isolat med brev og besøksforbud resten av sine liv!
Og så var det på an igjen med ny deling av sekten tidlig på 1990 tallet med det samme hat og samme deling av familier. Og dette er et system som får statsstøtte!
Jeg får avslutte litt humoristisk. Per og jeg hadde en meget minneverdig sykkeltur. Og vi ble enige om at det gjorde ikke så mye at Pål ikke fikk være med. Så fikk vi to ha hele luksuspålegget for oss selv og slapp å dele med Pål!