mandag 19. september 2011

DA SILDAKONGEN LÆRTE MEG FORHANDLINGSTEKNIKK

For rundt tre år siden fikk jeg en oppringing fra  en dame ansatt  i  TVNorge. Hun lurte på om jeg ville være med på et program i TVNorge med Ylvis-brødrene. Prgrammets navn var Norges Herligste. Dette hørtes interessant ut. Ikke minst da det var utsikter til en senere Oslo-tur med show og hotellovernattinger. Alt gratis.
Det siste avgjorde mitt ja. Jeg lå nemlig på en tur til Oslo for å sjekke utvalget av hatter hos Hatte-Holm ved Oslo rådhus. Og nå slapp jeg disse utgiftene. (Det viste seg at HatteHolm hadde knapt tiendeparten av det du finner av hatter i Egersund).
Etter at Ylvisbrødrene hadde vært hos meg og oppført seg som tullinger, ble det omsider Oslotur. Da vi alle var samlet foran Universitetsplassen (DEN  GJENGEN!)  tronet Sildakongen , Arvid Otto Mørch, fra Haugesund over oss alle. Han ropte til meg " Du som har hatt beboerne på tidligere Bakkebø  som naboer er vel godt vandt med en slik forsamling av ikke-A4-mennesker." Vi to fandt tonen øyeblikkelig.
Etter å ha vært hos ordfører Fabian i praktfulle Oslo Rådhus, planla Ylvis at hele denne aparte gjengen skulle opp og stå under slottet og rope : "Harald, Harald, hvor er du? Kom frem, kom frem!"
Akkurat DER gikk grensen for både Sildakongen og undertegnede. Vi lurte oss diplomatisk fra det hele og endte opp i Oslos fineste antikvitetsbutikk. Du slapp kun inn gjennom den låste inngangsdør etter at vakten på innsiden hadde klarert deg. Sildakongen var scenevant ettersom han tydeligvis var fast inventar i denne meget fornemme butikk. Døren ble åpnet for oss øyeblikkelig. Sildakongen ble meget varmt mottatt. "Nå er det så alt for lenge siden DE har vært her, hr. Mørch!"
Sildakongen viste meg rundt. Hele butikken var en så gedigen kulturopplevelse at de gjerne kunne tatt inngangsbillett på kr. 100,-. Det hadde det gladelig vært verdt.
Sildakongen fortalte så at han en gang ble forespurt av butikksjefen om han kunne holde et foredrag foran en kulturell elevert forsamling i butikkens atelier. Arvid Otto sa ja. "Og hvilket emne vil De så foredra for oss om  , hr. Mørch?" "Sildens betydning for norsk folkeliv og kultur!" "Aldeles utmerket! Og hva kunnde DE da tenke DEM som passe honorar? "  " Tusen kroner!"  " Det var da MEGET overkommelig!"  " Tusen kroner pr. minutt!"   " Da sier vi 25 minutter!"
Min gode venn Arvid Otto kasserte inn sine 25000 kr for et foredrag som endte med trampeklapp. Jeg syntes det var en meget effekttiv lekse i forhandlingsteknikk. Blir jeg forespurt om foredrag i framtiden, vil jeg henvise til Sildakongens rate. Jeg regner meg som like interessant som ham. Og dessuten - tross markert aksent- behersker jeg engelsk på en helt annen måte enn Arvid Otto. Det han presterte av engelsk inne i Saloon Kakadu med en engelskmann var overraskende amatørisk fra en verdensmann av Sildakongens kaliber. Arvid Otto! Kom deg på engelskkurs! Og takk for at du har gitt meg raten for kulturelle foredrag!