Som jeg luftet min evig elskede damesykkel Anna Lovinda denne praktfulle kveld kom jeg ihu en fornøyelig historie fra virkeligheten som i sin tid ble publisert av journalist Arnt Olav Klippenberg. Jeg må få den ned på papiret før jeg glemmer den. Og den beviser jo til overmål at til og med bedehusfolket har glemt hva julen egentlig dreier seg om.
Det hadde seg slik at en desemberkveld på 1950 tallet hadde to pietistiske meget-godt-til-års-komne venninder vært på bedehuset og fått sin regelmessige dose gudstjeneste. På hjemveien i Storgata stoppet de opp foran et butikkvindu hvor innehaveren hadde gjordt seg ekstra flid med juleutstillingen. Det som dominerte var Jesus liggende i en krybbe med moder jomfru Maria sittende omsorsfullt ved siden.
Da en herre på motsatt side av gaten passerte disse gudelige damene antrukket i pietistiske gevanter toppet av en hatt m/fjær, hørte han den ene forarget og meget høylytt utbryte på kav egersundsdialekt:" Nå é dør also iccchhhe enne på frekkheten te dessa frekke forretningsfolkan. Nå ske di sannelig au bli rige på å trekka dé stakkars Jesusbadne inn i okkas julafeiring!"
