fredag 10. juli 2015

Sykkelsporten blodig urettferdig bingo.

De eneste journalister som skulle fått lov å rapportere fra sykkelsporten er  dem som selv har vært sykkelryttere. Da hadde de visst at sykkelsporten er ren bingo. Da hadde de heller ikke hausset opp Alexander Kristoff så til de grader før dette Tour de France og lagt ytterligere press  på ham.
Alexander og Edvald har gjort det storveies så langt og vært helt i teten og gitt oss strålende norgesreklame.

Mens det nå er tilløp til sutring fra norske sykkelfans, kan jeg minne dem på at to av de store sammenlagt-kanonene, tyske Tony Martin og sveitsiske Fabian Cancellara, allerede er ute av rittet , grunnet brudd i rygghvirvler og skulder. Vi må jo være overlykkelige at "våre gutter" er helt uskadd så langt fra tildels fæle massevelt. Hvis presset er stort på Alexander for øyeblikket, så er det ingenting imot hva som hviler på britiske Mark Cavendish. Før starten av Touren i fjor var han grossist i førsteplasser i Tour de France. Han kratsjet første dag, skadet seg og var ute av rittet før det hadde begynt! Men i år må han som skadefri levere ettersom han tjener 20 millioner n.kr.+ i året. Og han har ennå i denne Tour ikke  vunnet noe som helst!
Sjefen for Katuskja (Alexanders lag) er meget godt fornøyd med sine to fremste ryttere så langt. Han vet nemlig at sykkelsport er først og fremst en lagsport, som fotball! Han vet også at tekniske problemer kan sette de beste ryttere langt tilbake i resultatlisten.
For de som ikke er så altfor inne sykkelforståelsen, skal jeg prøve å gjøre det så  enkelt som mulig.
A er en topp sprinter sykkelrytter og det er også B. Men A er hakket hvassere slik at A alltid ville vunnet hvis disse to alene skulle syklet mot hverandre.
Begge stiller i Tour de France på hvert sitt lag. A har gode hjelperyttere, men B har enda bedre hjelpere. Derfor vil B være foran A på hver eneste sprintetappe. Forutsatt at ingen av dem får mekaniske problemer.

La oss si at dagsetappen er særdeles vindutsatt. Feltet ligger samlet. Så blir det i vinden massevelt hvor A er innvolvert mens B slipper unna. Mens teamet bak A febrilsk skal få han opp på ny sykkel, benytter den delen av feltet hvor B befinner seg anledningen til å stikke. A sin gruppe gir opp i den sterke vinden å jakte utbryterne, som er mange nok til å holde avstanden. Og hvis B sitt lag har mange nok i bakerste rekke, så sørger disse i tillegg for å bremse feltet slik at A ikke innhenter B! Så tidsavstanden mellom B og A kan bli veldig stor. Slik er lagsporten sykling!
Hvis Barcelona hadde hatt elendige forsvarsspillere og verdens dårligste målmann, ville de nok tapt nesten alle sine kamper. Messi er helt avhengig av sterke lagspillere i alle posisjoner. Slik er lagspillet fotball.
At en tjekker vant etappen i Tour de France i går, er perfekt for utbredelsen av den fenomenalt spennende sykkelsporten. Når man i tillegg får den kulturelle doseringen fra Johan Kaggestad, pluss flotte landskapsbilder, så er TV 2 sin reportasje fra Frankrike en aldeles enestående, og spennende totalopplevelse. Tennis i sammenlikning er for meg dørgende kjedelig, akkurat som golf. Heldigvis er vi alle forskjellige. Noen trives best med frimerkesamlingen.
Det , som i tillegg til bingo-sjansespillet, i sykling gjør sporten enda mer urettferdig, er at alt konsentreres om vinneren. Hvem husker at i VM på landevei i 2012 var Edvald Boasson-Hagen nr. 2, på sølvplass? Edvald er egså et eksempel på at et topp sykkeltalent kan slukne hvis supertalentet får feil rolle på feil lag. Men på sitt nye lag virker Edvald til å ha våknet igjen. Bare det er spenning god nok.