I 1960 bodde det 10000 mennesker i Tromsø sentrum. I dag er tallet 2000. Dette illustrerer fullt ut hvorfor det å drive forretningsvirksomhet i et gammeldags bysentrum er svært så risikable greier.
Det at bilen er en nødvendighet, og at begge samlivspartnere er i arbeide, betyr at korte åpningstider i sentrum og mangel på parkering tvinger folket over på shoppingsentrene.
Ingen har sett dette klarere en giganten Wal-Mart i USA. Dette er USA's største arbeidsgiver (mer enn en million). WalMart bruker helikoptere når de skal plassere sine giganiske varehus for at disse salgsmaskinene skal kunne nåes innen rimelig kjøredistanse for flest mulig. I mellomtiden dør sentrumsbutikkene sammen med den industrien som skal konkurrere med China.
For de som skal ha en sikker økonomisk framtid, må butikkansatt være et av de mest risikable yrker. Derfor anbefaler jeg alle å tenke seg om før de sikter seg inn som butikkmedarbeidere. Det er for mange butikker og alt for mye unødvendige varer. Økonomien i mange butikker er så presset at eiere og ansatte lever med kniven på strupen.
Desperasjonen ser man i disse dager hvor det flommer over at "tilbud", overalt , enten det er Egersund i Norge eller Christchurch på New Zealand. Og jeg som trodde det var julemåneden som skulle redde økonomien til handelsbransjen!
Men så kommer mellomjulssalg, januarsalg og sandelig "salg" hele tiden! Interessant er en artikkel jeg nylig leste i en av mine mange aviser. Jfr. den er det ikke så mye å spare ved å kjøpe fjernsyn på "salg" fremfor resten av året. Det er jo tilbud hele tiden!
Tilbake til overskriften. Ålesund er det beste eksempel på at en tidsepoke er over. Nesten hele varehandelen er flyttet over til Spjelkavika lenger inne i fjorden hvor et av Norges største handelssentere (Moa) er i kontinuerlig utvikling. Samme prosess har jeg sett i Haugesund. Å vandre gjennom Haraldsgata en søndag morgen gir meg en følelse av å befinne meg i et museum. Samme i Flekkefjord og Farsund og til dels Egersund.
Hadde jeg vært ung i dag, hadde jeg fått meg en skikkelig utdannelse og siktet meg inn på et yrke som krevde spesialkompetanse. Et yrke hvor jeg fikk reise mye og treffe mange spennende og inspirerende mennesker- og ikke minst på regulær basis fikk praktisere språk.
Nå har jeg omsider kommet meg ut av det evige salgspress som alle som driver butikk opplever. Det snakkes om kjøpepress, men hva da med salgspresset? Det ser du rundt deg hvor det kryr av tilbudsplakater- overalt- hele tiden! Og gule plakater med 99 priser!
Som snart 69 åring sikter jeg meg i første omgang inn mot 75 med fullt arbeidstrøkk. Man kan tjene opp pensjonspoeng inntil den alder. Hvis jeg ikke dauer før den tid, skal jeg perfeksjonere rollene som historieforteller ( unskyld, innovativ kommunikasjonsstrateg), hovmester og underholdningsartist. Produktene jeg har selger seg selv, uten minste problem!
Nå,når min kjære datter har fått drømmestillingen (og drømmebetaling) i Statsnett, og , ved litt hjelp fra meg, kjøpt seg leilighet i Oslo sentrum, kan jeg slappe totalt av. Det eneste jeg forlanger av henne er at mitt støv i tidens fylde skal spres over Atlanterhavet. Blir det for dyrt med helikopter ( med fire runder rundt Varberg), kan hun i alle fall anskaffe en robåt. Det blir i så tilfelle effektiv trim!
