Mitt foreldrepar nr. 2, Pippa og Sigvart, bodde på Gådå under Grønning i Helleland fra 1947 til de flyttet til Hovland våren 1949. Når jeg tenker tilbake på de to årene, fortoner de seg i dag som et helt liv. Sigvart hadde arbeide ved siden av gardsdriften, i veivesenet. Jeg tok bussen alene fra Egersund til Høyland i denne perioden. Oppholdene på Gåda varte i ukevis.
Det lille steinfjoset rommet hest, to kyr og kvige. I sauehuset var det plass til totalt 30 sauer inklusive annæringer (årslam). Og i oppgangen til det vesle fjoset var selveste julegrisen. Den skulle slaktes før jul og skulle være solid matauk. Og sandelig ble det solid matauk! Den var diger, begge årene!
Et minne står krystallklart for meg fra denne troskyldige tid. Og det var en gang på vinteren 48/49 Pippa og jeg skulle hente saueflokken. Det som her er viktig å poengtere er at det var 2 inngjerdinger i sauehuset. Ett for de voksne sauene, og ett for annæringene. Meget viktig.
Jeg ser ennå for meg settingen da vi nærmet oss Roghaug (nabogarden under Grønning) . Pippa hadde en kort samtale med fruen på Roghaug, mens saueflokken drev ned mot Gåda. Det var jeg som var "sjef", fire år gammel, når det gjaldt å fordele sauene og annæringene i riktig "garde". Men akkurat denne minneverdige dagen ble jeg av en eller annen grunn forstyrret. Så det ble Pippa som skulle ta for seg denne meget viktige operasjon.
Så gikk det som det måtte. Da "sjefen" gikk inn for å sjekke, var det to annæringer og sauer som byttet om. Kun en gang senere i livet (året etter i Bjerkreim) har jeg følt meg så til de grader kry av egen prestasjon som da jeg kontant informerte Pippa om dette og fikk orden i systemet! Da Sigvart kom hjem fra arbeidet, fikk han høre om prestasjonen og var meget fornøyd.
Så sent som for 5 år siden var jeg på en nostalgisk tur til Gådå. Og steinfjoset sto som før! Jeg kan love at minnene strøymde på meg, så eg knapt kunne anda!
