Overskriften har jeg fra en samtale med et ex-medlem av en lokal sekt. Mer om dette siden.
Innledningsvis vil jeg krystallklart fastslå at når jeg dundrer løs på lokalpolitikere, eller sekter, så har det ikke det minste å gjøre med hevn eller sinne. Kritikken går først og fremst på systemene, og ingenlunde på enkeltpersoner. Etter som jeg har fått evnen til samfunnskritikk, så har jeg sandelig også fått plikten.! Samtidig er jeg født med humørpromille i blodet.
Hvis noen av politikerne, eller sektledere, føler seg truffet, kan jeg opplyse at skytset ene og alene går ut på hvordan de utfører sine tildelte roller. Hvem de er som privatpersoner er meg egentlig revnende likegyldig. Både sektlederne lokalt, og lokalpolitikerne, oppfatter jeg som seriøse, lovlydige og og tvers gjennom anstendige medborgere. Men- når jeg finner ut at de oppfører seg destruktivt i sine utpekte politiske- eller religiøse posisjoner- så skal de sandelig få så ørene flagrer! I så tilfelle må jeg ha den historiske og refsende Kristus som min fremste åndsbroder! Forøvrig setter vi begge stor pris på skikkelig rødvin. Husk bare å drikke den gode vin før den dårligere!
Så til overskriften. Det mest hjerteskjærende og uhyggelige ved de lokale sekter- og Amish sektene i USA, er den fullstendige avvisning fra egen familie overfor de som har flyktet fra sektenes åndelige fangenskap. En av mine fjerne slektninger gikk ut av min barndoms sekt rett etter krigen og giftet seg meget ung. Vedkommende ble fullstendig utfrøset fra egen familie og for dem opphørte å eksistere! Og slike forhold er ikke uvanlig den dag i dag- enten hos Amish eller lokalsektene. For slik er systemet! Og systemet (ikke personer) bestemmer full og helt!
Mens min slektning ennå levde, diskuterte jeg flere ganger med vedkommende om hva som var grunnen til den meget modige utmeldelse av sekten den gang. Svaret kom kontant: " Det finnes ikke antydning til kjærlighet i dette fryktens og hatets system. Hvis det er noe evangelium som her predikeres, så er det sandelig ukjærlighetens iskalde mangel på nestenkjærlighet!" Vennligst tygg på den noen ganger! Vedkommende vil for meg alltid representere motet i sektesammenheng. Å så til de grader ta konsekvensene av sin overbevisning- og betale den prisen- det avtvinger den aller største respekt.
Men vedkommende kunne iallefall resten av sitt liv leve med selvrespekten i behold. Og den er en meget solid venn! I motsetning til sjølforakten som er prisen for feigheten. Den store forfatter C.S. Lewis skrev noe en gang som burde vært pensum i skolen: "Du vet aldri hvor sterkt du virkelig tror på noe før sannheten eller LØGNEN i det blir et spørsmål om liv eller død for deg.!
Og for å avslutte dette noe ettertenksomt "alvorlige", i motsetning til Amishfolket, har jeg erfart gjennom årene at det er mye mer humør blandt de sterktroene her i distriktet. Det beste eksemplet på det må være forstander m/frue i den største sekten. Jeg trives så godt blandt dem at jeg tror jeg skal ta en telefon høyyt oppover til en viss vinekspert, slik at vi fire kan sitte sammen til en virkelig vinopplevelse. Og da starter vi med den gode vin først! Selvsagt!
