Første gang jeg var i Queenstown var i 2008. Etter alt forhåndsskrytet var byen en skuffelse. Jeg sammenlikner da med alt det andre jeg har opplevd på magiske Sørøya på New Zealand. Byen var altfor amerikanisert som det seg hør og bør når byen skal tiltrekke seg et "internasjonalt" publikum. Berømmelsen startet med strikkhopp over en canyon som elven Kawarau har gravd ut gjennom tusener av år. Strikkhoppbasen er en snau mil fra sentrum.
For en danske vil nok omgivelsene være imponerende, men en nordlending ville nok trukket på skuldrene. I embeds medfør måtte jeg innom Queenstown ut fra min base Wannaka. Avstanden er rundt 5 mil, som Egersund-Moi.Og turen er eksotisk den, med irrgrønne lier overalt. Det som er pluss med byen er parken som stikker ut i Lake Wakapitu som er lenger i utstrekning enn strekningen Egersund -Stavanger.
Hvis du noen gang skulle besøke Queenstown, for all del ta stolheisen til en av høydene. Du får et aldeles praktfullt skue over fjellene og innsjøen. For de shoppingglade kan byen være interessant. Det myldrer av butikker. Jeg var innom alle outdoor- og sportsbutikkene som "plikt", men det var ingen plass jeg kunne tenkt å overnatte. Det kan ikke på noen måte, sett med mine øyne, måle seg med totalpakken Wannaka.
Å sitte tidlig morgen og innta mektig Kiwi-frokost i Wannaka med Lake Wannaka og omliggende herligheter som kulisser er i en annen divisjon sammenliknet med markedsføringsproduktet Queenstown. Men det skal de ha i Queenstown, de har klart å gjøre Queenstown til et av de aller hotteste reisemål på New Zealand! Reklamens makt er meget stor. Så det kan jo være greit å si "at jeg har vært der også."
Du må forberede deg å møte "jetsettet", disse "internasjonale" turistene som vrikker bakenden på en utstudert måte med matchende "verdenstrett" uttrykk. Etter dette mitt andre gangs besøk her, forlot jeg Queenstown med et nokså verdenstrett ansikt selv.
På returen til basen i Wannaka svippet jeg innom Arrowtown. Denne tidligere gullgraverby er verdt et besøk. Iallefall for et par-tre timer. Det rekker.
Mer i neste nummer. Da skal vi til Kaikoura og Picton.
