Når jeg "hamrer" løs på lokalsektene en gang i mellom, er det ingenlunde noe personangrep. Jeg angriper systemet. De sterktroende lokalt er stort sett en humørfyllt gjeng , og skolenes bygningsmessige standard pluss tekniske hjelpemidler må være den offentlige skoles våte drøm.
Som det ofte skjer i religiøse og politiske sekter, så er det regelmessig "borgerkrig" og oppsplitting.
Den siste skjedde i min barndoms sekt rundt 1990. Resultatet var bl. a. utbryterne dannet merkverdigheten Dalane Kristne Skole. Tygg på navnet. Underforstått betyr det at endelig kom det en virkelig kristen skole blandt alle de andre ukristelige skoler i Dalane som hadde prediket feil inntil 1990. Den kristelig sett, stakkarlige kulturelle lutfattigdom, lenge leve!
For min egen del kan jeg ikke forstå hvorfor utbryterne ikke gikk direkte inn i Statskirken. Jeg har mye mer sympati med de sterktroende i sin villfarelse. Der er det tross alt mye humør.
En som kjenner Dalane Kristne Skole fra innsiden oppsummerte den "kristne idologien" hos utbryterne som følger: " Alt det som bringer glede og latter hos vanlige kristne, blir fordømt som syndig og ugudelig her". Jeg har selv erfart på nært hold at det grunnleggende mørkemannsynet i denne "bevegelse" passer perfekt i de dystreste bedehus rundt 1930.
Nå er Dalane Kristne Skole heldigvis historie slik at ingen flere sakesløse unger blir ødelagt av "syndighetsviruset". Jeg regner med som en selvfølge at i denne ulykksalige skolens korte historie at de åpnet alle skoletimene med følgende: " Akk synd og nød, akk synd og kval, akk denne jorden er en jammerdal!"
Jeg har gjordt meg noen interessante betraktninger vedrørende den selvutvalgte kristendommen de forskjellige bevegelser i Dalane, og verden i øvrig, praktiserer. Hos misjonshuset er det Jesus som regjerer. I Evangelihuset troner Helligånd. Hos ytbryterne bak Dalane Kristne Skole er det Israel som har forrangen. Hos katolikkene er det Jomfru Maria.
Men hva da med Gud Fader? Det ser ut som alle har glemt han. Han står jo på førsteplass i Den Hellige Treenighet. Jeg bare spør.
Det samme gjorde en av de religiøse tungvekterne i Norge, hvor han i en knallgod kronikk i en av landets ledende aviser, hadde overskriften: Den bortkomne Faderen.
Personlig diskuterer jeg med Faderen hver eneste dag.En fantastisk god venn og samtalepartner. Og vi er begge enige om at det drikkes alt for lite rødvin. For som Faderen sier: I rødvinen befinner seg de tre elementer mennesket ikke kan leve uten: Jord, sol og vann. Slik taler en vismann.
