Da Harald Berentsen spurte meg om jeg ville være med å åpne årets ølfestival, svarte jeg ja på flekken. Ikke fordi jeg personlig trengte noen som helst ekstra PR. Jeg må være den siste i Dalane som trenger akkurat det. Men det var en interessant utfordring.
Ingen i Norge kjører så mye show daglig som jeg gjøre i Saloon Kakadu, verdens mest unike og intime scene (å, ja da). I dag, i går og i forgårs satt det det mennesker der og hikstelo. Et par av damene lo så voldsomt at tårene løste opp makeupen. Nok om det.
Arnt Olav Klippenberg og jeg har testet kapasiteten på Saloonen. Han har vært inne med rundt 50 stk, og det var plass til flere.
Men å stå foran 1000 mennesker alene, og med max taletid 5 minutter, se det var en utfordring. Og derfor vil jeg kort dele med meg mine forberedende erfaringer så langt. Dette i tilfelle noen av mine facebookvenner skulle få lignende utfordring. Så har dere oppskriften gratis.
For det første må du ha en pang åpning. (Første setning heeelt avgjørende) Og så må du ha en pang avslutning. Og så må du i midtpartiet ha en konsentreeeert og interessant historie.
Du må også i ditt indre terpe, terpe, terpe til det sitter. Alle innfall og ideer rundt "foredraget" skriver du ned øyeblikkelig. Du samler og samler råmateriale i visshet om at minst 95 % må kasseres. Du må ha igjen et konsentrat som sitter som ei kule.
I respekt for arrangørene- og ikke minst festivaldeltakerne- har jeg forberedt meg så det holder.
Den magiske- og den heeeeeelt avgjørende setning nr. 1- fikk jeg i gave av underholdningsgeniet Arnt Olav Klippenberg.
Ettersom den er så original, må setning nr. 2 være av samme kaliber. Og den har jeg virkelig slitt med. Setning nr. 1 skal nemlig være utskytingsramp for setning nr.2.
Det eneste jeg vil røpe er at etter nr. 2 kommer det litt pompøse : " Ærede festdeltakere, vær hilset!"
Så følger setning nr. 3 som er sjokkartet original. ( Ingen vulgære pinligheter!!!) Men så var det den like viktige setning nr. 4 som skulle passe som hånd i hanske til setning nr. 3. Også den har jeg virkelig slitt med.
Inntil i går kveld var alt på plass inne i meg og satt som ei kule, untatt de to meget viktige setninger nr. 2 og 4. For å få dette i boks, måtte jeg stole på underbevistheten.
Og bingo! I morges var de begge på plass! Underbevistheten hadde bønnhørt meg.
Så derfor - kan mine erfaringer hjelpe noen- så er hensikten med dette blogginnslag oppnådd.
Moralen må være. Gå seriøst og grundig til verks, så har du en fenomenal hjelper i underbevistheten- når du minst venter det!
Ha forøvrig en strålende helg- med underbevistheten på plass!!
