I Aftenposten av i går slås det fast at det ikke finnes noen ekte lavprisbutikker i Norge, slik som du finner i eks. Danmark, Tyskland, England og USA. Artikkelen fastslår også at Rema, Kiwi og Coop Extra har lavere priser enn supermarkedene, men de driver ikke med lavpris.
Det geniale med markedsføringen i Norge er at disse nevnte har klart å banke inn i befolkningen at de driver med "lavpris". I en befolkning som får dånedimpen når de hører ordene rabatt, tilbud, billig, lavpris o.l.
Den eneste ekte lavprisbutikk i Norge til nå var Lidl. Og der var det skikkelig billig! Jeg kunne gitt mange eksempler. På min årlige tur til Tyskland og Danmark er jeg inne i så mange Lidlbutikker som mulig for å sammenlikne. Og "lavprisbutikkene" i Norge hadde ikke hatt nubbetjans.
Desverre opptrådte Lidl så arrogant at de ødela for seg selv. Det ble for mye fokusert på profitt og lite og ingenting på en anstendig personalpolitikk.
Kiwi ligger i min "lysløype" i sentrum, så derfor er det naturlig at jeg finner mine daglivarer der. En sjelden gang er jeg innom Rema i Kvelluren og Årstaddalen. Og det som slår meg alle disse stedene er den store forskjellen,når det gjelder medmenneskelig og varmt miljø, i forhold til Lidl og de andre billigkjedene i Danmark/Tyskland. Ikke minst personalet!! De "stakkarne" som sitter i kassene i "prøyserkasernene" har et mye mer plaget og stresset uttrykk. De føler presset "fra toppen" hele tiden. Hvilken enorm forskjell å ha Arild Sæstad & Co. som menneskelige medarbeidere og ikke profittfanatiker som måler tiden de ansatte bruker på toalettet!
Det er interessant å studere utviklingen på dagligvaremarkedet i Norge fra 2005 til 2016. Rema &Co. hadde i 2005 47 % av markedet, og i 2016 65%!
OBS, Meny og Mega hadde alle gått tilbake. Desverre aller mest nærbutikkene som hadde fått halvert sin prosentandel fra 14 % til 7,3. Dette er alvorlig for Distrikt-Norge!!
For vi som bor i Egersund, og da i særdeleshet sentrum, er situasjonen på daglivaremarkedet en drøm. Vi har Kiwi, to utgaver Rema, Eikunda Mega , og ikke minst Spar (manges favoritt).
Aftenposten fastslår også at "lavprisbutikkene" i Norge i dag er noe helt annet enn for bare 10 år siden. Utvalget er blitt langt bedre, ikke minst frukt og grønt. Supermarkedene har sovet i timen. Deres andel i dag, 22 % mot 29% i 2005, vil nok fortsette å minke i det helt særegne norske markedet.
Personlig forstår jeg ikke den evige klagingen på at matutvalget ikke er stort nok. Utvalget er for meg altfor stort, og derfor kastet mat over en lav sko, både privat og fra forretninges side.
Dette med denne billigmanien er for meg en folkesykdom. Her kjøpes i bøtter og spann mat som aldri spises opp og billigklær som aldri blir brukt.
En fornærmelse mot den del av verdens befolkning som må gå sulten til sengs så alt for ofte.
