Tiden fra et produkt forlater samlebåndene, og til det havner på søppelplassen, er blitt kortere og kortere. Så egentlig har de aller fleste i detaljhandelen i dag havnet i et nytt yrke, moderne renovasjonsarbeidere. Butikkene er blitt redusert til en mellomstasjon mot søppeldynga.
Det var med den aller dypeste ettertanke jeg var innom Hvide Sande på Danmarks vestkyst etter en nødvendig forretningsreise til Tyskland i sist uke. Hvide Sande er et natureventyr med strender i lange baner, flott havn og Ringkøbing Fjord på innsiden av slusene med vei over. Jeg har for få år tilbake overnattet flere ganger på det nå (nesten) nedlagte hotellet. Det var en opplevelse å rusle rundt og ta inn de mange naturinntrykk. Så ikke lenger nå!
De siste årene har det eksplodert med turister, mest tyskere, slik at du nå går like tettpakket i sentrum som i de kinesiske millionbyer. Det er nesten ikke til å komme fram. Og i tillegg til den helt ødeleggende turisteksplosjon, har det eksplodert med det nye fenomen innen bransjen søppel light, outlet-butikkene med gigantiske rabattplakater.
Jeg har sett det samme fenomen på Rømø, Løkken og andre truristdestinasjoner. Uten den aller minste form for moralisering, så var opplevelsen i Hvide Sande et nitrist skue. Rabattbutikkene var stappet av unødvendige varer og virkelig stinn brakke av langveisfarende besøkende. Det var vanskelig å finne parkering. Jeg kjørte den snaue kilometeren fra sentrum til parkeringsplassen ved sandstrendene. Og der var det god plass! Ikke minst på de "endeløse" strendene hvor jeg observerte totalt i underkant av ti mennesker.
Og her reiser altså tyskere i timesvis fra stressede og overfylte storbyer og oppsøker det samme i Hvide Sande! Tenk de minnene barna kunne hatt hvis foreldrene hadde vandret barføtt sammen med dem et par-tre timer langs strendene!
Under mitt siste opphold denne gang i Danmark/Tyskland leste jeg et meget interessant intervju med sjefen i av de store tekstilkjedene. "Tidligere", sa han, "hadde vi 4 hovedsesonger innen klesmote, med et par mellomsesonger innimellom. Nå er vi oppe i, hos enkelte, med to nye kolleksjoner i måneden!"
H&M på 5th Avenue i New York har en egen avdeling (jfr. mine opplysninger) med ny kolleksjon hver eneste dag!
Verdens rikeste mann (eller nest-rikeste) eier fenomenet den verdensomspennende kleskjeden Zara. Zara har desentralisert produksjon og så ekstremt avansert datastyrt produksjon at hvis værmeldingene søndag er gode for de neste 14 dager i eks. Vancouver, Canada så reagerer Zara lynraskt. Toppfersk kolleksjon tilpasset været er i den store Zara-butikken i millonbyen( jeg har vært innom) tirsdag morgen!
I tillegg så surfer de unge kvinnelige (og mannlig homofile "moteslavene" )på nettet for å være helt oppdatert. Og i snitt brukes moteplaggene maks sju(!) ganger før de er "out" og kastes.
Dette betyr i sum at de vanlige klesbutikkene i dag verden over blir presset hele tiden og vil (fra mitt subjektive ståsted) konstant være på etterskudd med et varelager som eldes svært fort i disse tider.
Jeg kan fra sidelinjen observere utviklingen i sportsbransjen. Det er et motesirkus uten like, hva enten det er ski, sykler, "villmarksklær" (alt syntetisk) og i det hele tatt. Alt priset med svære gule prislapper som alle ender på tallet 99. Eller som en kjede humoristisk som har tatt dette bløfftullet helt ut. Der ender alle prisene på .....9,(komma) 99!!. Et lite lys av humor i en varehandel som verden over blir mer og mer kjedelig, unødvendig og humørløs for hver dag som passerer.
