torsdag 11. januar 2018

Livet er enten et dristig eventyr- eller ingenting.

Tittelen på denne blogg har jeg hentet fra døvstumme verdens-kjendis Helen Keller. For meg er det en meget konsentrert beskrivelse av forskjellen mellom liv og eksistens.
Vladimir Putin sier det slik:" Livet kan bare nytes ved å leve, og i den sammenheng kreves et visst nivå av risiko."
Arne Næss jr. sier det på sin måte:" Hvis man skal få noe ut av livet, kan man ikke alltid bevege seg på trygg grunn".
Winston Churchill: " Den som gir opp friheten for å få trygghet, fortjener ingen av delene".
Og for å fortsette med Churchill:
"Mot er den fremste menneskelige egenskap, fordi motet garanterer alle andre positive egenskaper".

Og når vi nå snakker om forskjell på liv og eksistens:
"Uten synd, intet liv". Disse visdomsord fra Jon Kalmar Stefanson. Denne islanske skald er pensum i islandske skolebøker.
Jeg har også stor sans for Miguel de Unamunos betraktninger:" Den største narren er den som aldri har begått en tåpelighet i hele sitt liv".

Pastor Torstein Møller har også forstått det:" Hvis livet bare er jobb, uten noe eventyr eller tull, så blir det jo tomt og flatt".

Men, den som fikk meg virkelig til å se lyset, var Zorbas betraktninger der han satt i sterk bakrus på sin greske brygge og dinglet med føttene: " Du kan all den materielle rikdom i verden som finnes. Det hjelper ikke det aller minste. Hvis du ikke har nok av det aller, aller viktigste. Og hva er så det? Galskap!!! Uten den grensesprengende galskapen tør du aldri kutte repet som binder deg og oppleve  den like grensesprengende friheten"!!

Så er spørsmålet, hva er virkelig frihet?  Ifølge Janes Joplin : "Freedom is just another word of having nothing left to lose". (Frihet er bare et annet ord for ikke å lenger noe å tape)"

Samuel Beckett mener dette om galskapen: :"Vi er alle født gale, noen av oss forblir det".

Den danske komiker Benny Andersen sier det på en annen måte: "En voksen er et barn som er blitt sinnsykt"!!

Desverre er det i den hypermoderne materialistisk-sosiale konsentrasjonsleir ikke lenger plass til hverken ekte frihet, grensesprengende galskap eller dristige eventyr.
Er livet bare redusert til et tomt ingenting pakket inn i luksuriøse biler, hjem, klær og annen moderne luksus? Omgitt av konstant stress som masseproduserer nervevrak som kun overlever på kunstige stimuli?  Hvem tør stille disse spørsmål som Helen Keller har lagt grunnlaget for?