Da jeg i dag på facebook gratulerte min venn , Arvid Otto Mørch (sildakongen) med dagen, strømmet minnene på fra en del år tilbake da vi begge var i Oslo for å feire at vi var blandt "Norges herligste".
Det var så minneverdig at jeg vil dele noen av opplevelsene med de av mine facebookvenner som gidder å lese dette blogginnslag.
Da jeg sto i flokken "av Norges herligste" på universitetsplassen på Karl Johan, skimtet jeg en høyreist kar som jeg hadde snakket med en gang før. Under en av de første julabyene hadde han vært innom mitt spesial-foretagende. Vi fant ut at vi passet godt sammen ettersom vi begge var "passe gale og originale". Arvid Otto kom bort til meg og sa at jeg blandt denne "originale flokken" måtte føle meg helt som hjemme. Ikke minst fordi at jeg også kom fra Egersund som gjennom årene på Bakkebø hadde huses mange av våre medmennesker "med spesielle behov".
Vi gjenfant tonen med en eneste gang. Da Ylvis-brødrene var innom butikken for å "engasjere meg til seansen i Oslo", klarte jeg fatisk å ta den ene av brødrene i håndbak(!). Dette fortalte jeg til Arvid Otto og han var høyligen imponert.
Et av stuntene som Ylvis-brødrene hadde planlagt i Oslo var at hele flokken av "Norges herligste" skulle stå under slottsbalkongen og rope "Harald! Harald! Vi vil snakke med deg". Men akkurat der gikk grensen for oss begge. Da vi var kommet til rytterstatuen av Karl Johan hadde vi begge sluppet oss bakerst i flokken slik at vi kunne forsvinne passe diskret. De flokken av "utvalgte" sto og skrålet under balkongen, sa jeg til Arvid Otto at "nå går jeg". "Nei", sa han, "vi springer!".
På veien til hotellet lærte Sildakongen meg økonomisk forhandlingsteknikk. Vi gikk i en butikk med dyre antikviteter. Det var securitas-vakt i døren. Det var ikke bare å komme her og komme her! Men Arvid Otto var tydeligvis en kjent og kjær gjest. Vi ble bukket inn av vakten, og selveste butikksjefen kom enslig bort til oss og hilste hjertelig på "Sildakongen".
Mens vi gikk rundt blandt antikviteter utstyrt med opptil sekssifret prislapper, fortalte Arvid Otto hvordan han engang hadde tjent mange tusenlapper i denne butikk og det veldig fort!
Butikksjefen hadde en gang spurt Sildakongen om han kunne tenke seg å holde et foredrag i butikken for "kulturelle og eleverte personer". Det kunne Arvid Otto så absolutt tenke seg. "Og hvilket emne kunne hr. Mørch tenke seg å foredra om"? "Sildas betydning for norsk bosetning og kultur". "Veldig bra. Og hvilket honorar kunne hr. Mørch tenke seg"? "Tusen kroner"! "Det var da et veldig anstendig honorar!" " Tusen kroner pr. minutt"!! "Da sier vi 25 minutter" sa den noe forfjamsende butikksjef. Arvid Otto fortalte meg at så lett hadde han aldri tjent 25000 kr. før.
Jeg bringer Sildakongens forhandlingstakktikk videre til mine facebook-venner. Arvid Otto hadde på sin side tydeligvis lært prissetting av et av verdens store kosmetikkfirmaer. "Sett prisen så høyt at den virker interessant!
Og akkurat dette med noenlunne psykologisk riktig pris er et meget interessant emne. På Corner (kan ta opp til 300 besøkende samtidig) ville en bilettpris på kr. 1000 for å oppleve Bruce Springsten, intimt og live i flere timer, vært alt for billig og helt feil. Det spørs om ikke 5000 også hadde vært i billigste laget for denne en-gang-i-livet-opplevelse. Hva bruker de mest forballgale på en av flere(!) årlige englandsturer??
