Google Santorini så får dere hele historien om øya som sprang i været og etterlot seg Europas største krater, 800 meter dypt og flere kilometer bred. På bredden av dette krater hadde jeg installert meg hos bestefar og hans datter Anna. Rommet var en hule, slik de fleste rom i denne skråningen var. Det er den mest berømte utsikt i hele Hellas med de dyreste luksusrom inne i hulene til opptil flere tusen kroner. Mitt var enkelt og kostet kr. 200,-. Men samme magiske utsikt- i helt egen klasse i hele Europa. Og jeg hadde "min" veranda helt for meg selv!
"Bordet" var en halvstor kabeltrommel, og stolen var en billig plaststol som så ut som den var kommet rett fra fyllingen. Jeg startet morgenen i femtiden for å bivåne soloppgangen. Nedenfor verandaen hadde bestefar hønsegård. Og inne i den befant seg den mest arrogante hane jeg noensinne hadde erfart. Etter at hanefar hadde vekket meg 3 morgener i trekk, var tiden inne til å ta et oppgjør med bråkmakeren.
Jeg klatret ned bestefars primitive trapp og forlangte at hanefar fra nå av holdt kjeft - iallefall tidlig om morgenene. Han var arrogant, så tvilende ut, ja nærmest skeptisk til hele denne verden. Raskt returnerte jeg til rommet, og hentet en helflaske ouzo (gresk nasjonalbrennevin). Ned igjen til hanefar som fikk en saftig dusj ouzo over seg. "Jeg døper det Thomas (den tvilende). Fra nå av har du og jeg et bibelsk apostelfellesskap- Andreas og Thomas. Og det betyr også at du holder kjeft!"
Thomas var ikke det minste imponert. Heller ikke da jeg gjorde han oppmerksom på at ingen i hele Europas historie hadde hatt slik en dåp. Og det til og med i en katedral som får Peterskirken i Roma til å fortone seg som en legokloss. Thomas kneiste med nakken ekstra arrogant og ga tydeligvis beskjed om at det måtte være såpass til dåp når han var hovedpersonen.
Bestefar hadde fast foringstid i hønsegården tidlig på formiddagen. Han klatret med meeeget veloverveide skritt ned trappen med bøtten i den ene hånd. Vi utviklet et fast ritual. Jeg kykelykyet av mine fulle lungers kraft og han kykelikyet tilbake med verdens bredeste smil under den slitte hatten.
Hvis det er et naturfenomen i Europa som kan kalles en fjern slektning av Grand Canyon i USA så er det i sannhet calderaen (vulkangryta) rett ut av Oia. Du tror det ikke før du opplever det. Resten av Santorini er helt ordinært i forhold.
Som jeg blogger dette ser jeg bestefar krystallklart foran meg der han klatrer ned til Thomas og hans harem tidlig på formiddagen. Og så med den bakgrunnen! Du snakker om et syn for evigheten!
Og den beste tid er å besøke Santorini er i månedsskiftet septemeber/oktober. Da er det ikke så stekende varmt samtidig som turisthordene har dratt sin vei. Santorine bare MÅ du få med deg en gang i livet!!
