Jeg steg inn i leiebilen på flyplassen i Dublin og konsentrerte meg maksimalt mot første rundkjøring. Jeg entret rundkjøringen med som vanlig i Norge mot høyre, men i indre venstre fil. Jeg trodde det var venstrekjøring!!! Mot meg kommer en sportsbil på kollisjonskurs. Vi bråstoppet begge med millimeters klaring. Han kom ut og skjelte meg ut etter noter. Jeg sa jeg var fra Norge og dette var mine første meter med venstrekjøring. Og jeg trodde jeg gjorde rett med å ligge i venstre fil mot høyre! Han holdt da på å le seg knikk fordervet og tilga meg på flekken. Så husk det når du nærmer deg rundkjøring i venstrekjøringland- du holder til VENSTRE inn i rundkjøringen.
Det gikk bra med kjøringen videre. Det var kun ved oppstarten av ny dag at den gamle høyrerefleksen satt i .
På vei mot Dingle halvøya hadde jeg en kort stopp i byen Tralee. Jeg saumfor byen og endte til slutt opp i kirke så himmelsk vakker at jeg glemmer den aldri. Himmels magisk belysning er det eneste som noenlunne beskriver opplevelsen.
Og hva jeg heller aldri glemmer er hva jeg steg inn på motsatt side av kirken.Og det var et sykkelversksted med to mannlige og en kvinnelig søpppelreparatør. Uten å drive noen egenreklame så har jeg alltid beflittet meg på å holde det strøkent på mitt eget sykkelverksted. Ellers blir det bare uoversiktlig og tidkrevende.
Jeg fikk nærmest sjokk. Hele golvet var dekket av nedtrødd søppel. Og resten sto i stil. Hvordan noen kunne finne fram til deler og verktøy i dette forsøplede kaoset er meg en gåte. Den kvinnelige reparatøren sto også helt i stil i sin sjaskete og skitne arbeidshabitt. Akkurat da jeg var inne hadde hun visst funnet ut at noe søppel måtte fjernes fra det overfyllte golvet. Først brukte hun en spiss spade for å mørne søppelet. Deretter et flat skuffe for transportering ut i bakgården i en haug. Tilslutt gikk hun over med en piesavakost! Og fortsatt var det så møkkete at iallefall jeg ikke kunne fungert som reparatør der.
Kontrasten til den himmelske kirke tyve meter borte var nærmest pervers.
Jeg husker mye fra turen, men disse fire opplevelser vil jeg aldri glemme. Første forsøk på venstrekjøring. En himmelsk åpenbaring av en kirke. Og det skitneste sykkelverksted jeg har vært inne i . (Og jeg har besøkt maaange). Men mest av alt den skitneste sykkelreparatøt jeg noesinne har sett. Som var hunnkjønn!!
