Først Google Oia, Santorini. Så har du kartoversikten for drosjetur flyplass- Oia by helt nord. Den drosjeturen jeg hadde på den strekning oktober 1998 glemmer jeg aldri. Here we go!
På flyplassen måtte jeg brøyte meg vei gjennom altfor mange og pågående utbydere av overnattingssteder. Etter lettere brøytekamp mot altfor mange motstandere klarte jeg omsider å kapre drosjen først i køen. Det ble litt av en tur. Sjåføren ble lettere sur (!) da jeg beordret tur til Oia 15 km nord. Han syntes det var for langt (!) og glefset ut prisen omgående.
Ved siden av sjåføren satt hans mye yngre frue med en liten baby i fanget. (Ja!) Bambino hadde tutt i munnen, og fruen hadde drosjetelefonen i hånden. Den neste halvtimen var kanon gratis underholdning. Drosjeeieren hadde tydeligvis vært sin egen sjåførlærer. Sin egen førsteleksjon besto tydeligvis i å få bilen på en eller annen måte å forflytte seg fremover.
Annen læretime hadde bestått i å få bilen til å stanse, uansett metode! På dette viset humpet og gikk det fram til Oia med TOTAL BORGERKRIG. Sjåføren kriget med ratt, pedalel og girspak. Disse igjen kriget med motor, clutch, og ikke minst bremser. Bremsene slåss med chassis og hjul. Endelig hadd disse igjen et vedvarerende saftig slagsmål med veiunderlaget. Det var full gass mot svingene, bråbremsing midt i svingene og full gass ved utgangen. Og hele tiden mumlet sjåføren noe uforstålig under hatten mens han hele tiden ristet på hodet og innimellom sa på elendig engelsk at dette var for langt å kjøre!
Fruen var minst like aktiv. Hun samtalet høyt og skrikende med sin, som det hørtes ut, like skrikende søster. Det virket som om de begge hadde hisset seg kraftig opp overfor en ufordragelig slektning. De konkurrerte tydeligvis om hvem som skrike og banne høyest.
Samtidig presterte fruen å sussenusse den sutrende bambino noe ettertrykkelig. Innholdet i hennes eksponerte yndigheter, size XL , skulle tydeligvis få bambinoen til å sove, mett og god.
Se for dere situasjonen. Sjåføren kjører på sitt vis mens fruen egentlig har det store showet. Det gikk i intervaller. Først skriker hun skjærende i telefonen, så en liten pause hvor hun hjelper bambinoen til å tutte på venstre bryst mens hun sussenusser bambinoen på hodet. Så- ny runde med skiiiikkelig skriking i telefonen på stigende stemmeleie. Deretter er det høyre bryst som skal mette bambinoen. Etter det ny runde skriking.
Jeg syntes dette var en så overdådig forestilling at jeg lurte meg til et par solide doser taxrfri XO konjakk i baksetet.
Desverre var denne uvirkelige forestillingen over så alt for fort. Vi ankom Oia, jeg betalte og, som det skulle vise seg, dette var bare opptakten til et eventyr jeg aldri glemmer. Mer om dette en annen gang. Da skal dere få møte hanen Thomas.
