De religiøse sekter i Kristiansand/Egersund har ingenlunde monopol på å oppføre seg som religiøse tullinger med menneskeskapte påbud og forbud. I Nederland finnes sekter som forbyr sykling om søndager, og i Skottland finnes innen de mest fanatiske forbud mot å ferdes utendørs på den samme søndag. I Troms finnes læstadianerne hvor de mest fanatiske har forbud mot gardiner og potteplanter. Amish i USA drar jo dette helt ut i det ekstreme. Med sine mange påbud er de egentlig muhammedanere hele hurven!
Felles for alle disse type sekter er at de i ekte kristelig sammenheng er en eneste stor bløff. Man kan prinsippielt sammenlikne dem med utstillingsdokker. Du kan produsere en utstillingsdokke som til forveksling ligner et menneske. Det mangler imidlertid sjel,hjerte og hjerne pluss resten.
De lokale sekter pluss lignende sekter kan forvekles med ekte kristne. Men de mangler den helt fundamentale forutsetning. Og det er kjærlighetens varme og bankende hjerte.De er utkommandert til de harde trebenker av ledelsen og fullstendig berøvet retten til å tenke selvstendig religiøst. De er redusert til kvasiligiøse roboter som er kommandert av ledelsen til ubetinget å tro. Og det er her sektene avslører seg som forkledte islamister sett fra mitt meget subjektive og vidsynte ståsted.
Det er nemlig slik at jødene lever i håpet om Jesu komme. Muhamedanerne forlanger den betingelsesløse tro lik sektene i Egersund og andre steder. For de ekte kristne er det kjærligheten som gjelder. Og den er sektene her til lands helt fremmed. Den første som gjorde meg oppmerksom på dette faktum var en slektning av meg som hadde det mot som 18-åring på slutten av 1940-tallet å forlate min barndoms sekt.
Senere i livet fortalte hun meg at det var en befrielse å komme seg ut med forstanden i behold fra en slik aldeles iskald og hovmodig bevegelse. I Skottland i 1999 hadde jeg en samtale med en annen dame som hadde akkurat samme historie å berette. Det kostet henne sin kjødelige familie med å bryte ut fra jfr. henne "dette forskrekkelige åndelige fangenskap".Hun, i likhet med min slektning, fant kjærligheten og et ekte medmenneskelig liv utenfor "psykopatenes terrorvelde" som den skotske dame beskrev det.
Det ryktes nå at i verdensbyen Egersund skal muhammedanerne få sitt eget bygg med bønnerom og det hele. Som jeg har beskrevet fra mitt subjektive ståsted betrakter jeg de lokale sekter som muhammedanernes søskenbarn religiøst sett. Jeg syntes de skulle forberede samtaler om en mulig sammenslutning.
Ikke ukjente William Shakespeare uttalte en gang at "Det er tåpelig avgudsdyrkelse å gjøre gudstjenesten viktigere enn Gud." Og på den måte har sektene Norge over redusert deres "gudshus" til intet annet enn et åndelig horehus. Mine barndomsminner er forkskrekkelige fra utkommandering til dette forskrekkelige "horehus". Skal jeg noensinne i mitt fremtidige liv ha kontakt med et horehus, så skal det sandelig være et topp luksuriøst fysisk sådan. Jeg regner med at det der blir heidundrande underholdning og mye herlig,syndig sex!!!!
