I USA finnes 200000 mennesker i de forskjellige underavdelinger av hest-og-kjerre-kulturen ved fellesnavnet AMISH oppkalt etter grunnleggeren Jacob Amman. (Google Amish). I Kristiansand/Egersund finnes ca 2500 personer totalt tilhørende hovedkontoret Samfundet og filialen Det Almindelige Samfund. For at utenforstående ikke skal dette av under marsjen (mange kapitler kommer etterhvert), kommer jeg fra nå av konsekvent til å bruke betegnelsene HOVEDKONTORET og FILIALEN. Min oldefar Theodor Sagland var med å danne hovedkontoret rundt 1870,og utbrytergruppen filialen ble igjen dannet rundt 1900 med to av hans døtre som fanatiske tilhengere av den nye filialen og åndelige dødsfiender av hovedkontoret!!! Forvirret?
Personlig ble jeg innfødt i filialen i det gamle hest-og-kjerresamfunnet i Bjerkreim. Det finnes et bilde som viser meg sittende mellom bestefar og bestemor på hestekjerren på vei til gudstjeneste i filialen. Det var en strekning på ca 10 km.
Da jeg senere i livet begynte å studere den fascinerend Amishkulturen, ble jeg sittende lamslått da et utrolig faktum gikk opp for meg. Jeg var muligens den eneste person i hele verden som fullt ut kunne forstå disse spesielle menneskene. Jeg var født inn i en kvasireligiøs sekt som fordømte alle andre som "hedninger", akkurat som amishfolket. Amish bruker ordet Engelskmennene istedetfor hedningene.
I tillegg sto HESTEN helt sentral i mine første barneår, akkurat som hos Amishfolket. For bestefar var nemlig hest nesten hele hans liv, mens sauen kom på en solid andreplass. I tillegg hadde bestefar to staselig svarte hester. Det var nemlig forskjellen på en vanlig gard og en "storgard" den gang , om du hadde en eller to hester.
Jeg reiste derfor over til USA i 1999 på en "pilegrimsferd" for å finne tilbake til mine religionspsykologiske og gardbrukerkulturelle røtter. Det var en så grensesprengende opplevelse at jeg også her må komme tilbake senere i flere omganger.
Mens jeg vandret mellom amishfolket slo det meg hvor mye mer ekte og konsekvense de var i sin aldeles villfarne sekterisme enn hovedkontoret og filialen her hjemme. Bil og elektrisitet var syndig pluss mange andre forbud. I tillegg var det en mengde komiske påbud, som hatt og skjegg pluss mere for mannen og tilsvarende for kvinnen. Jeg fikk faktisk sympati for dem samtidig med en sterk medfølelse for deres livsvarige åndsfengsel.
Kontrasten til sektene her hjemme var enorm. Den steinharde dyrkelse av mammon som nå gjennomsyrer både hovedkontoret og filialen er aldeles utenkelige for amishfolket. Amishfolket har faktisk klart å beholde en v iss sjel tross sin villfarelse. Det åndelige hovmod som gjennomsyrer både hovedkontoret og filialen er både Vår Herre og amishfolket fullstendig fremmed. Og jeg skriver nå på oppdrag av Vår Herre!