Følelsesapparatet i et menneske er konservativt. Det som er spilt inn av inntrykk fra starten av- det sitter som regel urokkelig innprentet resten av livet.
Hjernen derimot er radikal. Hjernen observerer fortløpende forandringene i samfunnet uten at følelsene lar seg styre det minste av det. Følelsene kontrollerer personligheten.
Denne problemstilling har jeg faktisk fastslått utfra egne erfaringer. Det er ikke noen andre enn livet som har lært meg dette.
Når jeg vandrer gjennom sentrums tomme gater etter middag på Hauen Kro observerer jo hjernen at det er øde og tomt og at noe som var aldri kommer tilbake. Det er utviklingens ubønnhørlige gang. Følelsesapparatet derimot befinner seg i Egersund Sentrum rundt 1950 med et yrende liv i gatene og familier i alle hus. I den hule og hi jeg nå residerer alene bodde vi i 1950 3 familier med totalt 15- femten-individer! Slik var det overalt. Stinn brakke.
Det som slår meg av forandring til det verre er følgende to spørsmål som sto oppslått med megabokstaver i danske Politiken:
NÅR VAR DU SIST TIL STEDE I EGET LIV?
OG HVOR GÅR DU SÅ HEN MED RESTEN AV DETTE DITT ENE LIV ?
På det første spørsmål kan befolkningen rundt 1950 svare: "HELE TIDEN!" Dagens utgave av menneskerasen svarer:"ALDRI". (Satt helt på spissen!)
På den andre spørsmålet ville de rundt 1950 svare: " Framover mot et stadig bedre samfunn". Dagens oppkavede befolkning ville derimot svare: " Har ikke peiling i det hele tatt!"
Ønsker jeg med dette blogginnslag å si at jeg ønsker å skru klokken tilbake? NEI, NEI,NEI,NEI!
Det er bare " gamle" folk som tenker mer på fortiden enn framtiden.
Og alt var ikke bedre før! Det er nå ganske sikkert. Folk var utslitt i 50 års alderen mens de i dag i åttiårsalderen planlegger neste eksotiske utenlandstur.
Men en overmåte viktig luksusfaktor hadde forgående generasjoner i overflod. Nemlig TID. Og denne luksus er den eneste som ikke kan kjøpes for penger. Nå for tiden har nemlig ingen lenger TID til å være tilstede i eget liv. Og så kan man jo spørre seg selv dette forskrekkelige spørsmål: " HAR DET OVERHODET NOEN SOM HELST MENING Å VÆRE TILSTEDE PÅ MODER JORD NÅR DET LEVENDE LIVET BLIR BORTE FRA OSS SOM SAND SOM RENNER GJENNOM FINGRENE? HAR DET?????
