Det gamle Helleland sentrum er en kulturskatt. Fram til 1960 gikk E18 trafikken gjennom dette sentrum som jeg har så mange minner fra. Her var Mjølbue hvor bøndene hadde sin radl etter at de hadde lastet opp mjølsekkene og sine tomme melkespann etter at meieriet hadde "prosessert" dem. Her var også tre fungerende butikker hvorav den ene hadde bensinstasjon.
Da den nye Svalestadbrua kom i 1960 ble dette brått historie, Det nye Helleland sentrum etablerte seg med kafe og bensinstasjon sammen med Skjærpefeltet. Jeg tror ikke det er noe annet sted i Norge hvor man så klart FYSISK kan sammenlikne to så vidt forskjellige sivilisasjoner med hverandre. Gamle sentrum i Helleland er faktisk en kulturskatt!
Som jeg blogger dette er stillheten øredøvendee rett utenfor butikkdøren i kinostrøket. Det er likt over det ganske land. Fullstendig tomme gater er kulisser likt gamle Helleland fra en sivilisasjon som ikke lenger er. Begge ektefeller er i arbeid, og innkjøpene etter arbeidstid gjøres i shoppingsenterne som har langåpent. Det er kun rene spesialbutikker som kan overleve. Rett ved siden av meg har jeg optiker og reisebyrå. Begge klarer seg utmerket. Da er jeg mye mer skeptisk m.h.t. framtidsutsiktene til butikker som selger ting-og-tang pluss klær. De sistnevnet fallbyr sine plagg på utsiden med type markedsføring som alt-på-stativet-kr. 50,- eller halv pris av halv pris o.s.v. Det hjelper ikke det minste. På verdensbasis er det alt for mange butikker/varer som jager alt for få kunder.
Når det gjelder visdomsordene om at "krigens første offer er sannheten" så gjelder dette til de grader også når det gjelder handelskrigen. Mens generalene lyger tapstallene nedover så lyger butikkene salgstallene oppover. Det hjelper ikke det minste å sminke virkeligheten. Den største arbeidsgruppe i Norge i dag er butikkansatte-som-har-alt-for-lite-å-gjøre. Utrykket om "å stå og henge bak disken" er helt på sin plass. Sandelig må det bli lange dager!
Jeg spurte min gode venn Arnt Olav Klippenberg hva slags butikk han ville drevet i et utdøenden bysentrum hvis han var (som jeg) blitt tvunget til det. Svaret var interessant. Han ville drevet inne flere sjangre samtidig. Det er faktisk oppskriften for å overleve!
Og det krever (iflg. ekspertene) at du er både litt gal og veldig dyktig og veldig,veldig spesiell m.h.t. vareutvalg. Og så må opplevelses-elementet til de grader være tilstede!
Spesialiser eller dø langsomt og sikkert. Når det er sagt så er alle besøkende fra Stavangerregionen over seg av begeistring når det gjelder atmosfæren i gamle Egersund sentrum. Denne særegne opplevelsen av "en tid som ikke lenger er" finnes ikke andre steder i Rogaland. Bare så synd at butikkene i sentrum ikke kan leve av lørdagsturistene.
