Av ulike årsaker har jeg de siste 25 år feiret julaften fysisk alene, men aldeles ikke åndelig ensom! Jeg har faktisk ikke opplevd et eneste ensomt øyeblikk. Det har jeg ikke hatt tid til! For det eneste problemet jeg har opplevd i forbindelse med min egen julefeiring er at tiden gikk så alt for fort. Jeg kom ikke igjennom brøkdelen av alt det jeg hadde planlagt å lese. I tillegg er det mye interessant kultur på fjernsynet, ikke minst de tyske kvalitetskanalene ZDF og Ersten. Slik blir det i år og.
Det har bredt seg en oppfatning rundt om i det ganske land om at er du alene på julaften, så er du en stakkars sosial taper. Til alle de som stortrives sammen med familie og venner i julen, så må jeg faktisk få opplyse at det finnes de som oppfatter det som topp luksus å være helt alene i julen. Jeg er blandt dem.
I dag kommer min kjære datter fra Oslo. Vi har et utmerket forhold, og i kveld skal vi forhåndsutveksle presanger. Hun tilbringer jul med sin mors familie, så har vi to en middag sammen 3.juledag, før jeg sannsynligvis kjører henne til Sola søndag.
I dag hadde jeg besøk av min kjære Kardis Hetland med sine to barnebarn, Tine Rubina og Jørgen Mikal. Kardis har holdt liv i meg i 25 år i mitt andre hjem, Grand Hotel. Hun kommer til meg lille julaften med en overdådig julekurv, og barnebarna får med seg hver sin reveungehale. Den de fikk i fjor var konen, og i år fikk de mannen. Så nå har de et reveektepar hver. Bare den happeningen alene ga meg nok sosial bensin til å vare helt fram til nyttår. I tillegg har jeg et sånt spennende sosialt liv i Saloon Kakadu hele året gjennom at jeg foretrekker fred og ro i julen. Jeg slipper familiekrangler og alt det som følger med av for mye alkoholbruk.
Jeg blogger ikke dette for å digge meg sjøl, men rett og slett for å nyansere bildet om såkaldte "sosiale tapere som sitter forlatt og ensomme på juleaften". Jeg kjenner også andre som foretrekker å være alene den dagen uten alt dette gavestyret og stresset. Og de er sandelig min hatt ingen sosiale tapere.
Selvfølgelig finnes det mye ensomhet på julaften. Og ikke bare på juleaften, men hele året. Vi lever nemlig i en så tvers gjennom-materialisert og overfladisk sivilisisasjon at det i seg selv masseproduserer ensomme sjeler. Og det er uhyggelig å konstantere at Ole Paus har helt rett. "Vi har alt , og det er alt vi har". I en sivilisasjon hvor vi vet prisen på alt, og verdien av ingenting. Og slett ikke det som virkelig betyr noe.
For nå har dette billig-hysteriet tatt fullstendig overhånd. Det er blitt den nye religionen. Rabatter, ta 5 og betal for 3, priser som alle ender på 99 osv. osv. Handelsstanden behandler oss alle som idioter. Det alle burde være opptatt av er å få mest mulig for pengene! Og det betyr ingenlunde alltid den laveste prisen. Men hvilken opplevelse, mottagelse, veiledning, kompetanse, trygghet, garanti osv. som er innbakt i prisen.
Så, nå får det være nok i denne omgang å opptre som helvetespredikant. Til mine bloggleseres informasjon så smilte jeg ekstra bredt når jeg skrev de siste setningene. Humør og selvironi er viktig for helsen.
Jeg vil ønske alle mine blogglesere en jul av et kaliber, som gjør at de i årene fremover vil se tilbake på julen 2014 i et varmt og lysende skjær. Lev med dine nærmeste nå, mens du kan. Det er for sent å ta seg tid når det hele er forbi! Livet er akkurat nå ! I dette øyeblikk! GOD JUL!
