Hvis du googler Dinglebenken får du bekreftet Internettets utrolige kapasitet. Å skrive blogger , for så å overføre dem til Facebook, er utrolig enkelt og effektivt.
Jeg må bruke bloggen denne gang til å legge "en hvit løgn" død.
Jeg har tidligere hevdet at alle Rogalands fire regioner er med "i Dinglebenken". Nå er det sant!
Dalane kom opp med ideen. Jæren produserte den fysisk. Haugalandet satte navn på åtte-seters Dinglebenken. Ryfylke, v/ Sigrunn fra Imsland, har i dag beordret at dinglebenken skal ha sin egen Dinglebok.
Jeg har tidligere hevdet at eikematerialet kom fra Ryfylke. Det var en hvit løgn, ettersom det ikke er så mye eik i Ryfylke. Men jeg måtte jo få regnestykket til å gå i hop på et vis.
Dinglebenken skal bli en legende, og nå med egen Dinglebok (gjestebok) skal den bli et reisemål i seg selv. For hver dag som går, ser jeg hva dette magiske møbel til nå har betydd for min livskvalitet. Den har vært den endelige billetten ut fra en påtvunget yrkessituasjon som "selger".
Nå er jeg historieforteller, "predikant", tilrettelegger, dirigent, hovmester m.m. alt ut fra hva den sosiale setting tilsier. Gru og skrekk hvis jeg skulle måtte fortsette stresset med å måtte selge. Flatt og uinteressant. For meg subjektivt! Ettersom vi alle heldigvis er forskjellige, stortrives mesteparten av de butikkansatte bak diskene som selgere. Uten dem hadde ikke det moderne samfunnet gått rundt!!!! Men en komplisert intellektuell som meg skulle egentlig vært foreleser i historie på universitetet.
Som det nå er foreleser jeg faktisk i krigshistorie hver eneste dag. Det gjelder historien om de to australske flygerne som døde i kratsjen på Hovlandsheia i 1942. De som sitter på Dinglebenken er lutter øre.
Når jeg skal opptre som predikant, dikter jeg opp følgende historie rundt en ekstra flott stav av en rettvoksen einer (ca. 2 m høy). Den fikk Saloon Kakadu i gave i fjor av en person fra Nord-Norge.
Jeg forteller at etter at denne majestetiske staven kom på plass i Saloon Kakadu, fikk jeg mail fra St. Peter i Himmelen om at Moses truet meg med et søksmål i mangemillonsklassen.Moses hadde nemlig fått overført bildet av staven via sosiale medier. Det resulterte i at han (selveste Moses!) hadde fått totalt nervøst sammenbrudd. Det var først nå han forsto hvorfor han hadde virret rundt i ørkenen i førti år med Israels stamme uten å komme seg ut. Han hadde ikke hatt den riktige staven!!
Med slikt søksmål hengende over meg, måtte der handlingt til- lynraskt. Men hvordan?
Vår Herre bønnhørte meg. Han sendte inn en herre som hadde hørt om det truende søksmål. Sistnevnte hadde med seg en interessant stav i einer, men ikke i nærheten av selveste Majestet-staven.
Jeg mailet bildet av begge staver opp til Moses og St. Peter og informerte dem om følgende:
Moses skulle få gå først når han i tidens fylde skulle lede Saloon Kakadus stamme inn i det lovede land. Bak-laaaangt bak- skulle sykkelreperatøren danne baktropp og skulle allernådigst få ha med seg den myyyye mer beskjedne stav.
Var dette scenarioet akseptabelt for Himmelen?
Etter kort stund kom mailen. Meget akseptabelt. Søksmål frafallt!!!!
