Den greske sangerinnen Vicky Leandros (bor i Tyskland) har en sang med bl.a. følgende strofe: " Ich habe die Liebe gesehen, das erste Blick aus Gluck in deinem Augen". ( Jeg har sett kjærligheten, det først blikk av lykke i dine øyne".)
Jeg har i så måte vært overprivilgert. Sandelig har jeg sett mye kjærlighet! Balansert med tilstrekkelig surhet fra andre hold! Salt og pepper må også til , for at ikke det hele skal bli for søtt og dvaskt!!
Men- over alt troner det jeg så mellom Mette og Cleng på Haukeland Sjukehus. Jeg traff Cleng på Haukeland i mars. Sammen med en herre til var vi et trio som skulle røntgenundersøkes før hjerteoperasjonen. Cleng og den andre herren var begge preget av stundens alvor. Personlig så jeg ut som om jeg skulle på fest. "Jeg har kjempet det jeg kunne for å være i normalt humør i forkant av operasjonen, men å være på ditt nivå kan umulig "normale" mennesker være på før en hjerteoperasjon hvor hele brystpartiet må åpnes", sa Cleng til meg på ventereommet. Han har muligens et point der.
Vel, jeg slapp billig fra det som jeg tidligere har blogget om. Jeg slapp ny klaff (festet den "gamle" med carbontråd) og hadde ingen tette blodårer. Men Cleng fikk en mye hardere "reise". Mens jeg et par dager etter operasjonen var nede og kjøpte aviser, sto det adskillig verre til med Cleng. Og det var da jeg fikk demonstrert en kjærlighet som gjør meg varm i hjerteroten som jeg blogger dette.
Sympatiske Cleng så et som et vandrende lik etter operasjonen. Men hans elskede Mette ( de hadde holdt sammen siden 15 års alderen) vandret arm i arm med Cleng opp og ned gangene for at han skulle få mosjon.
Bare det å oppleve en så grensesprengende kjærlighet var verdt hele turen til Haukeland! Jeg glemmer det aldri. Time etter time, dag etter dag! Jeg tør ikke tenke tanken ut hvordan Cleng skulle kommet seg gjennom dette uten Mette. Da vi skiltes på Haukeland, ønsket jeg dem begge lykke til og ba dem komme innom når de engang besøkte Egersund. Jeg fortalte dem begge om at når jeg i framtiden ville høre ordet kjærlighet, ville jeg alltid forbinde dette med Mette og Cleng der de arm-i-arm vandret i korridorene på Haukeland.
Da jeg en tid etter operasjon måtte ha tre dager til ettersjekk på SUS-Stavanger, kom sykesøstrene rullende med - hvem andre!- enn Cleng midt på natten. Hadde han sett sjaber ut på Haukeland, sto det adskillig verre til nå der. Mette og øvrige familie kranset sengen. Jeg tenkte i mitt stille sinn at dette overlever du ikke.
Da jeg dagen etter reiste hjem , måtte jeg kort og godt fortrenge Cleng, Mette og deres felles prøvelser. Det ble for smertelig å bivåne at så tvers gjennom sympatiske mennesker skulle få en slik skjebne.
Men- hva skjer så lørdag 13.desember? Inn i Saloon Kakadu kommer Cleng, Mette og et vennepar fra Sola. Sistnevne hadde hytte på Hellvik og Cleng og Mette skulle tilbringe helgenen sammen med sine venner. Cleng var i god form og Mette strålte som alltid. Cleng hadde nå vært tilbake i arbeid siden juni og var i bedre hjerteform enn noensinne.
Jeg fortalte dem alle at nå trengte jeg ingen julepresanger på flere år. Jeg hadde fått den mest fantastiske presangen som tenkes kunne. Cleng var kommet levende og offensivt gjennom sine store helseprøvelser. Jeg fortalte dem at nå hadde jeg hentet fram igjen det jeg hadde fortrengt. Og det at for resten av mitt liv vil jeg , når jeg hører ordet kjærlighet, ALLTID se for meg Mette og Cleng der arm i arm vandret i Haukeland Universitetssykehus sine ganger og korridorer. Takk til Mette og Cleng som ga meg slik en strålende opptakt til julen 2014!
