Innledningsvis vil jeg på det innstendigste anbefale alle mine facebookvenner å investere i den nye RiksTV-boksen med opptaksmuligheter. Det er en av de beste investeringer jeg gjordt de senere år. Den har beriket mitt liv og gjordt det mye enklere å få tilgang til kultur- og underholdningsinnslag på NRK sine tre kanaler. Det holder for meg. På parabolen får jeg inn Viasat med alle de kanaler som er der. Videospilleren blir nå like sjeldent brukt som min fax og gammeldagse skrivemaskin.
Årsaken til overskriften er noen interessante musikalske sammenlikninger jeg har gjordt utfra avspilling av opptak av KORK (kringkastningsorkesteret) i byteltet i Egersund og henholdsvis Vassendgutane og Ole Ivars i Vikingskipet på Hamar.
Kvaliteten på KORK er jo musikalsk i elitedivisjonen. Og i tillegg er det en fryd for øynene å studere elitemusikere traktere førsteklasses musikkinstrumenter som om det var en forlengelse av kroppen.
På den andre ytterkant er Vassendgutane. De er Harry så det holder. Hatter med krokodilletenner, revehaler og diverse andre originale hodeplagg. Også typene da ! Bare det å oppleve dem fra dansegolvet må jo få noen hver i godt humør. Her er fengende dansbar musikk (trekkspill og gitar) som treffer deg i mellomgolvet så det dirrer.Det gjør ikke KORK. KORK treffer først og fremst ørene og tildels hjertet. Vel og merke hvis de opptret uten folkelige solister. Men i Egersunds Bytelt var det andre boller med KORK. De dyktige, sympatiske og folkelige lokale solister tilførte KORK en ekstra dimensjon musikalsk. Humøret og hjertet var med til de grader. De som var tilstede husker konserten resten av sin tid. Fordi man her hadde den optimale kombinasjonen av musikalske topprestasjoner og harryinnslag som overgikk til og med Vassendgutane!! Du snakker om full pakke!
Også var det Ole Ivars da. Jeg spiller mye av deres musikk, men da jeg så dem på opptaket fra Vikinghuset så jeg (helt subjektivt) hva de manglet i forholdt til Vassendgutane. Originaliteten og utstrålingen. De sto der i sine dresser uten slips og spilte på autopilot. De mangler typene, og ikke minst, den nyydelige sunnmørsdialekten! Jeg har nå avspilt opptakene av begge band flere ganger. Forskjellen (for meg) er slående når det gjelder utstråling, humør, humor, selvironi og danseappell. Virkelig slående!! Min musikksmak er allsidig fra klassisk, opera, folkemusikk, country osv., men Vassendgutane er de som får meg i ekstra godt musikkhumør!
De fisefine vil selvfølgelig rynke på sine finkulturelle neser bare ved å høre navnet Vassendgutane. Jeg tror at de går glipp av en dimensjon i livet. Og det er en musikkdimensjon som går direkte hjem til de konstruktive urinstinkter i oss alle. Og som bekrefter til fulle visdommen i ordene fra den store spanske forfatteren Federico Garcia Lorca : Den dagen du slutter å undertrykke dine instinkter, den dagen har du lært å leve.
Men at Vassendgutane i musikktype "Harry" skulle bli ettertrykkelig slått av rockekar fra Sokndal, akkompagnert av selveste KORK i Egersund bytelt, beviser jo bare at virkeligheten overgår fantasien!!!!
Heia KORK, heia Vassendgutane! Dere burde kanskje slå dere sammen. Hvilken kombinasjon!! Og tenk på det virkelig blandede publikum som da hadde møtt frem. Forslaget er hermed overlevert pr. blogg.
