Når mennesker opplever totalt misbruk av , enten alkohol eller religion i nærmiljøet, er faren stor for at hatet mot et av fenomenene blir så stort at du skyller ut barnet med badevannet. Du stempler all alkohol, eller all religion, som en ødeleggende forbannelse. Så feil går det an å ta.
For min egen del produserte min barndoms sektebakgrunn intet som helst hat, men total avvisning av all form for religion som organisert sinnsykdom og åndelig aids. Men så gikk årene...
Det eneste syn på religion som, for meg, har vært urokkelig uforandret alle disse årene er at de lokale sekter blir drevet av Den Onde. Og at Den Ondes lakeier holder 98 % av medlemmene som åndelige fanger.
Når det gjelder resten av den organiserte kristendom i regionen Dalane, har jeg totalt forandret syn på de som sokner til Misjonshuset i Egersund. Når et miljø som dette frembringer flere kulturprisvinnere i kommunen Eigersund, snakker vi like mye om en kulturell bevegelse, som religiøs. Årets kulturprisvinner Magnhild Hadland er en berikelse for enhver lokal sivilisasjon. Eigersund hadde vært mye fattigere uten denne solstråle av en meget begavet sangerinne. Likedan hadde vi vært også mye fattigere uten en annen solstråle, Siw Grethe Bøhn-Pettersen. Ikke bare gleder hun oss regelmessig med sine eminente tegninger i lokalavisen, men hun har også vært en av bærebjelkene i Julebyen ved sin regi i fenomenet Globen. Fullt fortjent kulturpris.
Jeg er som medmenneske uendelig glad i både Magnhild og Siw Grethe. Derfor har jeg informert dem begge om at det er tre elementer som er bomsikre i min personlige, paradiske himmel. Det er uutømmelige mengder topp kvalitets-rødvin. Og så er det at mens Magnhild synger himmelsk hele tiden , skal Siw Grethe fly rundt med nusselige englevinger. Og så er det noen momenter til, men de overlater jeg til mine leseres respektive fantasier...
Som etterretningsoffiser i Heimevernet lærte jeg om noe som het SITRAP, hvilket er forkortelse for situasjonsrapport. Derfor skal jeg i denne omgang slutte med å foreta, fra mitt høyst subjektive ståsted, en religiøs SITRAP for Eigersund Kommune.
Det tidligere puritansk-pietiske-bedehus-avholds- Eigersund er for lengst historie. Intet understreker det bedre enn at vi nå har Oktoberfest med øl produsert av lokale Berentsen Brygghus som ligger helt i Norgestoppen når det gjelder kvalitetsøl. Vi har hatt Vinmonopol nå i 28 (!!) år , og det er øl i alle matvarebutikker.
Mørkemanns-bedehuset er historie. Menighets-misjonshuset er en kulturell kraft og har sitt noe troskyldige forhold til Jesus. Ingen tar skade av disse sympatiske menneskers religionsutøvelse. Det øvrige kristenliv har også fornyet seg i takt med tiden.
Ikke minst den største av sektene, Samfundet med kirke i Årstaddalen, har revolusjonert seg da de gikk bort fra bukseforbud for damer. Det er en humørfull gjeng som er like mye et forretningsforetagende, som religiøs. Jeg er ikke minste i tvil om at du kunne drevet både det ene og det andre (tenk selv) og vært fullverdig medlem, sålenge du hadde "den eneste rette dåp" og betalte godt med skatt. Min barndoms sekt er den eneste som er uforandret. Der har tiden stått stille når det gjelder undertrykkelse av kvinnene. Det er fortsatt bannlyst med funksjonelle bukser. Det skal være "dydig og gudelig" skjørt. Aller helst burka! Det er den selvgode og diktatoriske ledelsens store drøm i denne avdeling av Den Ondes undertrykkende diktatur.
