Et av mitt livs lengste og mest berikende kapitler heter Hovlandsheia i Helleland. Der var det fiskevann, multemyrer, blåbær og tyttebær i uendelige mengder, harer, ryper, orrfugler, ørner , hauker og mere til pluss en eventyrlig utsikt fra Bentjafjellets topp på rundt 440 m.o.h. Og inngangsportalen til dette eventyrrike het Heiagrinda der den sto i all sin rustne prakt og skuet over den veldige naturgryte som heter Ualand.
Jeg kunne skrevet en bok om alle de eventyrlige minner som knytter seg til denne barndommens, ungdommens og manndommens grind. Da jeg nærmet meg 50 års alderen var eventyrkapittelet over. Ikke var der mer fisk i vannene og hele området rundt grinda var overgrodd. Landskapet hadde gradvis skiftet karakter. Tenke seg til at snaue Dalane fra 1950 tallet skulle femti år senere være så tett av skog at det flere steder ligner en jungel!
En septemberlørdag i fjor tok jeg meg en tur inn til "min barndoms grønne dal". Heiagrinda var tatt av hengslene, og lå slengt bak en stein med hele nettingen borte, grunnet rust. Det var et bedrøvelig syn. Mitt søskenbarn hadde utvidet grindområdet for å gjøre plass til sitt terrenggående kjøretøy, og dessuten var det ikke bruk for grinda mere. Saueholdet på garden var over. På 1950 tallet var det nesten 500 sau som gresset på Hovlandheias vidder.
Jeg vandret gjennom nostalgiens overjordiske dal på vei ned til Hovland gard. Jeg spurte om mitt søskenbarn kunne få grinda til gards , slik at jeg kunne ta siste del av transporten selv til det endelige hvilested- nemlig det tidligere sauehus i bunnen av butikken som jeg nå kaller Saloon Kakadu.
Nå lørdag hentet jeg grinda, og Rudolf var rommelig nok til at Heiagrinda fikk plass i stasjonsvognens bagasjerom/pluss kupe med nedslåtte seter.
Og nå er Heiagrinda på plass lenket med saueklaver (m/bjeller) til Markaleet. Først skulle saueflokken gjennom markaléet på vårens heiaferd, for senere i høyden å loses gjennom Heiagrinda. Markaléet er laget i eik rundt 1925 og ble reddet av meg rundt 1970.
Så mens jeg overmåte takknemlig vandrer ( i ånden) ned minnenes sti hører jeg samtidig i mitt indre melodien fra Lyckliga Gatan og Ferdaminne av Åsmund Olavson Vinje: " No seg eg atter slike fjell og dalar, som deim eg i min fyrste ungdom såg, og same vind den den heiti panna svaler og gullet ligg på sno som før det låg.
Det er eit badnamål som til meg talar, det gjær meg tankefull, men endå fjåg. Med ungdomsminne e den tale blanda, det strøymer på meg så eg knapt kan anda."
Med dette radarpar av noen kulturminner fra en annen, og (på mange måter) rikere tid, skal mine siste livets kapitler bli ekstra interessant. Jeg husker aller første gang jeg gikk gjennom heiagrinda. Det var en junidag i 1950 , og borte på en knatt satt gauken og gol. Den høres krystallklart i dette øyeblikk mens jeg blogger dette. Jeg hører også good old Sigvart synge og Kvikk (hunden) gjø og -ikke minst- den overjordisk (for meg) klokkeklang av sauebjødlene. Og bak grinda der oppe venter bergene de blå......... Eia var vi der!!
mandag 29. april 2013
torsdag 25. april 2013
Et overjordisk bilde fra et magisk landskap i et eventyrlig land.
På min tur til Vancouver leste jeg på flyet en interessant reiseartikkel i Time Magazine om en av jordklodens absolutt mest eventyrlige kjørestrekninger. Og det var strekningen Hokitika- Wanaka på New Zealand. Den blaserte verdensreporteren ble slått helt i bakken da han kjørte gjennom det aldeles enestående varierte landskapet.
"Hvor andre steder på jorden kan du på samme dag , på samme kjørestrekning, oppleve tropiske strender, regnskog, isbreer , eventyrlige store innsjøer og et alpelandskap med snødekte, spisse tinder", spurte journalisten seg selv. Jeg kan gi han svaret. Du finner det ikke noen andre steder på kloden, så variert og så konsentrert.
Jeg har kjørt strekningen 3 ganger, og jeg er like overveldet hver eneste gang. Første gang jeg kjørte gjennom denne naturmagien måtte jeg stoppe flere ganger underveis og gå ut av bilen for å konstatere at dette ikke bare var en magisk drøm..
Da jeg siste gang var i min kjære hovedbase Wanaka, kom jeg over et vidvinklet luftfoto over Wanaka med tilliggende herligheter. Jeg kjøpte kortet for å få det forstørret til 300x60 cm.
I dag var Kristian Fughlseth innom og leverte det magiske, knivskarpe foto overført på blikkplate. De har gjort et aldeles fremifra fagarbeid hos Fuglseth Trykkeri.
Nå er bildet på veggen i Saloon Kakadu, og jeg inviterer hvem det måtte passe av mine facebookvenner til å komme innom for å beskue underverket. Egentlig hører det hjemme i et galleri hvor det måtte fått sin egen vegg.
Jeg er helt sikker på at fotografen der oppe i helikopteret har hatt hjelp av høyere makter. Du må nemlig være utstyrt med ekstraordinære evner for å prestere noe slikt.
Nok snakk. Mesterverket taler for seg selv og vil forhåpentligvis glede mange i resten av min tilmålte tid.
"Hvor andre steder på jorden kan du på samme dag , på samme kjørestrekning, oppleve tropiske strender, regnskog, isbreer , eventyrlige store innsjøer og et alpelandskap med snødekte, spisse tinder", spurte journalisten seg selv. Jeg kan gi han svaret. Du finner det ikke noen andre steder på kloden, så variert og så konsentrert.
Jeg har kjørt strekningen 3 ganger, og jeg er like overveldet hver eneste gang. Første gang jeg kjørte gjennom denne naturmagien måtte jeg stoppe flere ganger underveis og gå ut av bilen for å konstatere at dette ikke bare var en magisk drøm..
Da jeg siste gang var i min kjære hovedbase Wanaka, kom jeg over et vidvinklet luftfoto over Wanaka med tilliggende herligheter. Jeg kjøpte kortet for å få det forstørret til 300x60 cm.
I dag var Kristian Fughlseth innom og leverte det magiske, knivskarpe foto overført på blikkplate. De har gjort et aldeles fremifra fagarbeid hos Fuglseth Trykkeri.
Nå er bildet på veggen i Saloon Kakadu, og jeg inviterer hvem det måtte passe av mine facebookvenner til å komme innom for å beskue underverket. Egentlig hører det hjemme i et galleri hvor det måtte fått sin egen vegg.
Jeg er helt sikker på at fotografen der oppe i helikopteret har hatt hjelp av høyere makter. Du må nemlig være utstyrt med ekstraordinære evner for å prestere noe slikt.
Nok snakk. Mesterverket taler for seg selv og vil forhåpentligvis glede mange i resten av min tilmålte tid.
onsdag 24. april 2013
Problemstillingen rundt Evangeliehuset
En god venn av meg var innom i dag og tenkte litt høyt omkring Evangeliehuset i Åsane. Han kunne ikke forstå at det gikk an å tjene Gud og mammom samtidig. Han likte heller ikke at huseierne markedsfører huset under navnet Egersund Arena. Han syntes det er en tilsnikelse når det vitterlig står med store bokstaver EVANGELIEHUSET på frontveggen.
For min egen del har jeg undret meg over at det skal drives forretningsvirksomhet i "Guds hus". For å arrangere konserter og ta inngangsbilletter er vitterlig forretningsvirksomhet. Det samme med salg av annonseplasser.
Tenk deg at på veggen på Eik sitt klubblokale på Husabø sto det EVANGELIEHUSET. Ville ikke Eik-supporterne blitt meget forvirret? Hva er det egentlig vi driver med her på Husabø? Gudstjenester eller idrettsvirksomhet?
Det er derfor jeg er meget forvirret på hva de egentlig driver med der i EVANGELIEHUSET i Åsane. Dette er ingenting i nærheten av sur kritikk av noen som helst. Jeg er meget imponert over hva de har fått til der ute. Det var bare det at min gode venn med sin høyttenking satte i gang litt tankevirksomhet inne i min bolle....
For min egen del har jeg undret meg over at det skal drives forretningsvirksomhet i "Guds hus". For å arrangere konserter og ta inngangsbilletter er vitterlig forretningsvirksomhet. Det samme med salg av annonseplasser.
Tenk deg at på veggen på Eik sitt klubblokale på Husabø sto det EVANGELIEHUSET. Ville ikke Eik-supporterne blitt meget forvirret? Hva er det egentlig vi driver med her på Husabø? Gudstjenester eller idrettsvirksomhet?
Det er derfor jeg er meget forvirret på hva de egentlig driver med der i EVANGELIEHUSET i Åsane. Dette er ingenting i nærheten av sur kritikk av noen som helst. Jeg er meget imponert over hva de har fått til der ute. Det var bare det at min gode venn med sin høyttenking satte i gang litt tankevirksomhet inne i min bolle....
Ansvarlige fagforretninger trenger ingen underholdning i tillegg.
"Shopping gjør deg lykkelig, men lykken er kortvarig." Dette står på prent dagens utgave av Dagens Næringsliv. Videre står det i artikkelen at folk nå bruker mer penger på opplevelser. Folket er tydeligvis gått lei av garasjer som er så fulle av ting og tang at de knapt har plass til bilen der inne.
Sist fredag kveld ville ikke Rudolf (min 24 år gamle Peugeot 405) starte. Batteriet var helt flatt. Normalt hadde jeg kjørt opp til min bil-fastlege Dalane Bil med Sølvpilen (min 14 år gamle Peugeot 406) for å få nytt batteri.Imidlertid er det stengt der oppe på Tengs lørdag. Så jeg besøkte Biltema på Eie kl 0900 lørdag morgen. Jeg fikk flott service, ble kvitt det utladete batteri, monterte det nye og Rudolf (han er rød på nesen) startet med den største selvfølge. Poenget med dette at jeg trengte ikke underholdning i tillegg. Jeg skulle kun ha et batteri som fungerte. Underholdning ville bare forstyrret.
Jeg har i dag i den sammenheng to type yrker. Det ene er det mekaniske på avdeling sykkelverksted. Folk leverer inn sykler som skal repareres og nøkler som skal kopieres. Det folket da er interessert i, er at sykkel og nøkler fungerer perfekt etter den "mekaniske" behandling. Underholdende opplevelse i tillegg kan de klare seg uten. Det siste har de ikke bedt om.
Den andre type yrke er en kombinasjon jeg har rendyrket, nemlig Historieforteller, Hovmester og (når det monne pass) Underholdningsartist. Dette driver jeg på med daglig for å holde meg fortløpende sosial kompetent. Og ettersom det står "Rogalands Severdighet nr. 16" på butikkdøren har jeg et konstant positivt press på meg. Jeg må jo kunne forsvare dette hele tiden, ellers er det "en skam for byen". Jeg kan jo framstå som en bløff i så måte!
Da jeg for rundt 25 år siden så ingen som helst forretningsmessig framtid for meg personlig i det hele tatt, måtte jeg helt ned i kjelleren og tenke helt nytt for i det hele tatt å overleve økonomisk.
Jeg ser med glede at flere av sentrumsbutikkene i Egersund oppgraderer innredningen i sine butikker. Men det spørs om det hjelper noe som helst hvis de ansvarlige ikke samtidig oppgraderer tankegangen når det gjelder å posisjonere seg i et marked som(over hele verden) er overfyllt av unødvendige ting og tang og butikker, og hvor de ansatte går på tomgang mye av tiden.
Spesialforretningen Egersund Vinmonopol tilpasser betjeningen etter som det er behov for dem. Derfor er det, utenom sjefen, stort sett deltidsstillinger der. Å betale solid fastlønn til underbeskjeftige ansatte er jo strake kursen mot avvikling for private butikker. Da er man jo i dødens posisjon.
Den vanvittige situasjon har jeg i alt for mange år selv vært i , så jeg vet til de grader hva jeg skriver om.
Som det nå er, befinner jeg meg i et helt annet univers. Jeg driver nå et ekstremt spesialisert enkeltmannsforetagende som er en kombinasjon av arbeide og hobby. I en alder av 69 unge år ser jeg meget lyst på framtiden. For 25 år siden så jeg bekmørkt på den samme framtid. Men etter så mange års vandring i "den økonomise dødskyggens dal" setter jeg desto mer pris å kunne stenge to ganger i året for å reise på verdensekspedisjoner, uten å ofre salg og økonomi en eneste tanke. Folk som er født til rikdom (aldeles ikke jeg!) vil aldri kunne oppleve denne økonomiske luksusfølelse jeg har nå.
Det er bare så synd at tiden (for oss som har levd en stund) nå går fortere og fortere, og at farten fordobles for hvert tiende år vi har levd. Kan ikke noen finne opp en pauseknapp??
Sist fredag kveld ville ikke Rudolf (min 24 år gamle Peugeot 405) starte. Batteriet var helt flatt. Normalt hadde jeg kjørt opp til min bil-fastlege Dalane Bil med Sølvpilen (min 14 år gamle Peugeot 406) for å få nytt batteri.Imidlertid er det stengt der oppe på Tengs lørdag. Så jeg besøkte Biltema på Eie kl 0900 lørdag morgen. Jeg fikk flott service, ble kvitt det utladete batteri, monterte det nye og Rudolf (han er rød på nesen) startet med den største selvfølge. Poenget med dette at jeg trengte ikke underholdning i tillegg. Jeg skulle kun ha et batteri som fungerte. Underholdning ville bare forstyrret.
Jeg har i dag i den sammenheng to type yrker. Det ene er det mekaniske på avdeling sykkelverksted. Folk leverer inn sykler som skal repareres og nøkler som skal kopieres. Det folket da er interessert i, er at sykkel og nøkler fungerer perfekt etter den "mekaniske" behandling. Underholdende opplevelse i tillegg kan de klare seg uten. Det siste har de ikke bedt om.
Den andre type yrke er en kombinasjon jeg har rendyrket, nemlig Historieforteller, Hovmester og (når det monne pass) Underholdningsartist. Dette driver jeg på med daglig for å holde meg fortløpende sosial kompetent. Og ettersom det står "Rogalands Severdighet nr. 16" på butikkdøren har jeg et konstant positivt press på meg. Jeg må jo kunne forsvare dette hele tiden, ellers er det "en skam for byen". Jeg kan jo framstå som en bløff i så måte!
Da jeg for rundt 25 år siden så ingen som helst forretningsmessig framtid for meg personlig i det hele tatt, måtte jeg helt ned i kjelleren og tenke helt nytt for i det hele tatt å overleve økonomisk.
Jeg ser med glede at flere av sentrumsbutikkene i Egersund oppgraderer innredningen i sine butikker. Men det spørs om det hjelper noe som helst hvis de ansvarlige ikke samtidig oppgraderer tankegangen når det gjelder å posisjonere seg i et marked som(over hele verden) er overfyllt av unødvendige ting og tang og butikker, og hvor de ansatte går på tomgang mye av tiden.
Spesialforretningen Egersund Vinmonopol tilpasser betjeningen etter som det er behov for dem. Derfor er det, utenom sjefen, stort sett deltidsstillinger der. Å betale solid fastlønn til underbeskjeftige ansatte er jo strake kursen mot avvikling for private butikker. Da er man jo i dødens posisjon.
Den vanvittige situasjon har jeg i alt for mange år selv vært i , så jeg vet til de grader hva jeg skriver om.
Som det nå er, befinner jeg meg i et helt annet univers. Jeg driver nå et ekstremt spesialisert enkeltmannsforetagende som er en kombinasjon av arbeide og hobby. I en alder av 69 unge år ser jeg meget lyst på framtiden. For 25 år siden så jeg bekmørkt på den samme framtid. Men etter så mange års vandring i "den økonomise dødskyggens dal" setter jeg desto mer pris å kunne stenge to ganger i året for å reise på verdensekspedisjoner, uten å ofre salg og økonomi en eneste tanke. Folk som er født til rikdom (aldeles ikke jeg!) vil aldri kunne oppleve denne økonomiske luksusfølelse jeg har nå.
Det er bare så synd at tiden (for oss som har levd en stund) nå går fortere og fortere, og at farten fordobles for hvert tiende år vi har levd. Kan ikke noen finne opp en pauseknapp??
mandag 22. april 2013
Tysk Bundesliga og meningen med vår korte tilværelse.
SHOPPINGTERROR kalles nå av eksperter det vi blir utsatt når vi vandrer rundt blandt de usigelig kjedelige kjedebutikkene i shoppingsenterne. Jeg forstår utmerket hvor de vil hen. Det er bare å vandre rundt i hvilket som helst senter. Det er så usigelig tomt og meningsløst (for meg) det hele.
Det er imidlertid like tomt og kjedelig å se på de trøtte fotballkampene i norsk tippeliga. Så hvem går av med seieren i konkurransen om blodfattig meningsløshet? Shoppingsenterne eller norsk fotball?
Jeg så en interessant analyse om hvorfor tysk toppfotball (Bundesliga) går så det griner for tiden. Fulle tribuner ( opptil 80000 pr. kamp) og en stemning som gjør det ekstremt moro å gå på en fotballkamp.
Tyskerne har forstått at ( was bleiben will, muss sich endern) det som skal forbli, må endre seg. De har lykkes med å kombinere gårdsdagens tradisjon med den moderne underholdningsindustri. Og akkurat DEN kombinasjonen må enhver frittstående forretning få med seg hvis de vil overleve på den lille flate mellom internett og de monstrume shoppingsenterne.
Oppskriften er å føle at vi bidrar med noe større enn oss selv, som å utvikle gode produkter, fornøyde kunder, skape en bedre verden- eller rett og slett gjøre NOEN litt gladere.
Legg merke til at jeg skriver frittstående forretninger. For meg subjektivt er drift av kjedebutikker intet annet enn moderne slavehandel. Her er det absolutt ikke minst mulighet for selvstendig tenking og original innredning. For meg er disse kjedebutikkene den moderne utgave av de gammeldagse hvite bedehus. Begge har til gode å gjøre noen virkelig glade.
Når det gjelder det evige spørsmål "om meningen med livet", så er det bare å snu på flisa. Det er DU som skal gi LIVET mening! Og det mest meningsfyllte er å gjøre ANDRE noe gladere på vår felles reise på moder jord.
De to magiske maskene jeg kjøpte i Vancouver danderer nå veggene på Skrifterommet ved inngangen til Saloon Kakadu. Jeg kan love at disse maskene gjorde adskillige besøkende glade nå på lørdag. Det skal ikke mere til. Hadde noe stakkars underkuede ledere av kjedebutikker dristet seg til noe slikt, ville de sporenstreks mistet jobben. Folk skal nemlig ikke bli glade og smilende i kjedebutikkene. De skal nemlig kjøpe varer hele tiden. Og derfor skal det ikke være forstyrrende elementer der som kan minske kjøpepresset!
Shoppingsenterne har nemlig samme kyniske strategi som lavpris-flyselskapene. Flyene skal være effektive pengemaskiner for eierne. Den kosen og ekstraservice som passasjerene i eks. Singapore Airlines og British Airways får inkludert i prisen må du betale for i lavprisselskapene.
Da jeg fløy med British Airways nå i påsken ( fire etapper) kunne jeg få et lite glass rødvin på strekningen Sola - Heathrow som koselig service! Det gjorde meg meget GLAD. Servicen var like upåklagelig fram og tilbake over Atlanteren og helt fram til Sola. Og hele betjeningen var i storform og hadde det gøy på jobb. Dette smittet over på passasjerene.
Delt glede med EN person er DOBBEL glede.Delt glede med MANGE, er MANGEDOBBEL glede. Så hvis bare noen få har hatt glede å lese dette, bli undertegnede MEGET GLAD.
Det er imidlertid like tomt og kjedelig å se på de trøtte fotballkampene i norsk tippeliga. Så hvem går av med seieren i konkurransen om blodfattig meningsløshet? Shoppingsenterne eller norsk fotball?
Jeg så en interessant analyse om hvorfor tysk toppfotball (Bundesliga) går så det griner for tiden. Fulle tribuner ( opptil 80000 pr. kamp) og en stemning som gjør det ekstremt moro å gå på en fotballkamp.
Tyskerne har forstått at ( was bleiben will, muss sich endern) det som skal forbli, må endre seg. De har lykkes med å kombinere gårdsdagens tradisjon med den moderne underholdningsindustri. Og akkurat DEN kombinasjonen må enhver frittstående forretning få med seg hvis de vil overleve på den lille flate mellom internett og de monstrume shoppingsenterne.
Oppskriften er å føle at vi bidrar med noe større enn oss selv, som å utvikle gode produkter, fornøyde kunder, skape en bedre verden- eller rett og slett gjøre NOEN litt gladere.
Legg merke til at jeg skriver frittstående forretninger. For meg subjektivt er drift av kjedebutikker intet annet enn moderne slavehandel. Her er det absolutt ikke minst mulighet for selvstendig tenking og original innredning. For meg er disse kjedebutikkene den moderne utgave av de gammeldagse hvite bedehus. Begge har til gode å gjøre noen virkelig glade.
Når det gjelder det evige spørsmål "om meningen med livet", så er det bare å snu på flisa. Det er DU som skal gi LIVET mening! Og det mest meningsfyllte er å gjøre ANDRE noe gladere på vår felles reise på moder jord.
De to magiske maskene jeg kjøpte i Vancouver danderer nå veggene på Skrifterommet ved inngangen til Saloon Kakadu. Jeg kan love at disse maskene gjorde adskillige besøkende glade nå på lørdag. Det skal ikke mere til. Hadde noe stakkars underkuede ledere av kjedebutikker dristet seg til noe slikt, ville de sporenstreks mistet jobben. Folk skal nemlig ikke bli glade og smilende i kjedebutikkene. De skal nemlig kjøpe varer hele tiden. Og derfor skal det ikke være forstyrrende elementer der som kan minske kjøpepresset!
Shoppingsenterne har nemlig samme kyniske strategi som lavpris-flyselskapene. Flyene skal være effektive pengemaskiner for eierne. Den kosen og ekstraservice som passasjerene i eks. Singapore Airlines og British Airways får inkludert i prisen må du betale for i lavprisselskapene.
Da jeg fløy med British Airways nå i påsken ( fire etapper) kunne jeg få et lite glass rødvin på strekningen Sola - Heathrow som koselig service! Det gjorde meg meget GLAD. Servicen var like upåklagelig fram og tilbake over Atlanteren og helt fram til Sola. Og hele betjeningen var i storform og hadde det gøy på jobb. Dette smittet over på passasjerene.
Delt glede med EN person er DOBBEL glede.Delt glede med MANGE, er MANGEDOBBEL glede. Så hvis bare noen få har hatt glede å lese dette, bli undertegnede MEGET GLAD.
lørdag 20. april 2013
Tre minneverdige ordspråk over visdommens benk.
På veggen bak Visdommens benk ( to avdelinger, høy og dyp), henger tre ordspråk.
" Når et menneske hevder at man kan kjøpe alt for penger, kan man være helst sikker på at vedkommende aldri har hatt noen". Aristotele Onassis.
" De fleste ville hatt mye å glede seg over, hvis de bare hadde hatt tid". K. Steincke.
" Forsent å ta seg tid, når det hele er forbi". Hellbillies
Hvis du leser disse visdomsord langsomt og tenker etter, vil du oppdage at de henger nøye sammen. For det som har blitt et knapphetsgode i disse oppjagede tider, er nettopp TID. Og TID er den eneste luksus som alle og enhver har fått tildelt likelig, 24 timer i døgnet.
Knips med fingrene. DET brøkdelen av et sekund kan du ALDRI NOENSINNE kjøpe tilbake for alle de rikdommer som måtte finnes på kloden.
Livet er nå. Du har ikke minste garanti for noe som helst i morgen.
Og for å avslutte med på kav Bjerkreimsmål:
" Living fearless and well is, the ultimate revenge".
" Når et menneske hevder at man kan kjøpe alt for penger, kan man være helst sikker på at vedkommende aldri har hatt noen". Aristotele Onassis.
" De fleste ville hatt mye å glede seg over, hvis de bare hadde hatt tid". K. Steincke.
" Forsent å ta seg tid, når det hele er forbi". Hellbillies
Hvis du leser disse visdomsord langsomt og tenker etter, vil du oppdage at de henger nøye sammen. For det som har blitt et knapphetsgode i disse oppjagede tider, er nettopp TID. Og TID er den eneste luksus som alle og enhver har fått tildelt likelig, 24 timer i døgnet.
Knips med fingrene. DET brøkdelen av et sekund kan du ALDRI NOENSINNE kjøpe tilbake for alle de rikdommer som måtte finnes på kloden.
Livet er nå. Du har ikke minste garanti for noe som helst i morgen.
Og for å avslutte med på kav Bjerkreimsmål:
" Living fearless and well is, the ultimate revenge".
fredag 19. april 2013
Internett vet tydeligvis alt
I pinsen skal jeg på en kort forretningstur til Danmark, og planlegger i den anledning å ha mitt hovedkvarter i værelse 119, Hvide Sande. Det er strategisk plassert. Jeg kan da rekke å besøke ørten spesialforretninger på de få dager jeg har til rådighet.
Grunnen til at jeg blogger dette er at den nye eier av Hvide Sande Hotel fortalte meg i telefonen , hvor han bekreftet bestillingen, at han hadde sjekket meg på Google. ( Det er ikke alltid godt å vite hva slags folk som kommer rekende).
Han hadde googlet Eivind Andreas Endresen , og da fikk han (jrf. ham selv) mye underholdning, inklusive innslag på U - TUBE!
Nå er jeg ikke så veldig komfortabel med Internett, men jeg måtte jo (for første gang) sjekke det selv.
Jeg fikk jo helt bakorversveis!
Du snakker om vindunderlig nye verden hvor alle snart vet alt om alle! Her må man faktisk tenke seg om maaange ganger hva man slipper ut på nettet! Google vet jo alt!
Så- et godt råd! Hold lav profil. For min egen del har jeg kommet i den alder at jeg gir fullstendig blanken. Mitt livs motto nå er : Still crazy after all these years.
Grunnen til at jeg blogger dette er at den nye eier av Hvide Sande Hotel fortalte meg i telefonen , hvor han bekreftet bestillingen, at han hadde sjekket meg på Google. ( Det er ikke alltid godt å vite hva slags folk som kommer rekende).
Han hadde googlet Eivind Andreas Endresen , og da fikk han (jrf. ham selv) mye underholdning, inklusive innslag på U - TUBE!
Nå er jeg ikke så veldig komfortabel med Internett, men jeg måtte jo (for første gang) sjekke det selv.
Jeg fikk jo helt bakorversveis!
Du snakker om vindunderlig nye verden hvor alle snart vet alt om alle! Her må man faktisk tenke seg om maaange ganger hva man slipper ut på nettet! Google vet jo alt!
Så- et godt råd! Hold lav profil. For min egen del har jeg kommet i den alder at jeg gir fullstendig blanken. Mitt livs motto nå er : Still crazy after all these years.
torsdag 18. april 2013
Sentrum som en kulisse over en død sivilisasjon
Hvis en person som bor i pulserende Vancouver downtown hadde tatt seg en tur til Egersund sentrum torsdag 18.4 kl . 1400 , ville vedkommende lurt på om svartedauen hadde gjennoppstått. Helt dødt og blåst for mennesker.
Dette er et mønster som gjentar seg i alle bysentrum i Norge i dag. Det er bare å reise til Stavanger Sentrum så får du det bekreftet. For meg som har bodd i sentrum all min dag er det vemodig å tenke på det liv og røre som en gang var. Bare i det hus hvor jeg nå residerer alene bodde det på 1950-tallet 15 personer. Som bygdene tømmes for mennesker, så skjer også det samme i småbyenes butikkstrøk. Det har kommet inn en ensom dimensjon over det hele.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i anmarsj når det gjelder samfunnsutvikling. For å greie seg økonomisk, må begge foreldre være i arbeid. Derfor er det en selvfølge at varekjøpene gjøres om kvelden på kjøpesenterne som har lange åpningstider og gratis parkeringsplass. Mot dette har sentrumshandel med gammel tenking lite å stille opp. Det nytter ikke med ny leppestift, hvis "den gamle hora" er akkurat den samme innenfor sminken. Aldeles ikke!
Alle som ruster opp sine sentrumsbutikker i småbyer har min fulle sympati. Men det spørs om det hjelper det minste hvis de fortsatt driver etter et gammelt tankemønster. For meg er det litt steinalder over det å kjøpe inn trøtte varer, med trøtt presentasjon i en like trøtt butikk.
Folk vil nemlig ha opplevelser med i tillegg. Hvis de besøkende ikke husker din butikk som noe ekstra i en verden overfyllt av unødvendige varer og unødvendige butikker, lever du farlig.
I gamlebyen Gastown i Vancouver yret det av mennesker som overalt ellers i mangemillionbyen. Jeg var innom et utall butikker der som alle stort sett var overfyllt av ting og tang. Jeg husker kun tre av dem. Den ene hadde det største utvalg av cowboystøvler jeg noensinne har sett. Bare det å studere alle disse håndlagede kunstverk bortover hyllene, fra tak til golv, var en opplevelse i seg selv.
Den andre jeg husker var i to etasjer fyllt med masker, totempåler og kunstverk i tre av indianske kunstnere. Jeg var der i timevis. Det var som et galleri med gratis entre. Blandt et hundretalls masker, kjøpte jeg de to som hadde en ekstra magisk dimensjon. De er nå på plass i Saloon Kakadu som med dette er blitt enda mer interessant.
Den tredje butikk som jeg husker var en skokunstner som startet for seg selv som skofabrikant i 1970. I hans utrolig, magisk innredede butikklokale hadde han et konsentrert utvalg av sine egenproduserte skinnsko til begge kjønn.Det var kun her i hele verden du kunne få dem. Prisene var ikke avskrekkende. Jeg kjøpte et par som er et under av "gammeldags" fag og skinnkvalitet. På bæreposen i tøy var det følgende tekst (oversatt). " Hold deg alltid til sannheten. Ikke la andre påvirke deg i så måte. Ikke kompromisser for kortsiktig karslighet. Hold deg borte fra flokken, som er oversvømmet av normalitet, ved å stå fjellstøtt. Aldri vingle i din kjærlighet eller tro, og i alt du gjør, vennnligst bruk mine sko".
På innsiden av "tungen" står det :" SOLID OG TROVERDIG". Og intet ord beskriver kvalitet bedre enn troverdighet. Er indianermaskene et syn for guder, så er sandelig også dette kunstverk av noen sko det. De er her til beskuelse for noen og enhver.
Dette er et mønster som gjentar seg i alle bysentrum i Norge i dag. Det er bare å reise til Stavanger Sentrum så får du det bekreftet. For meg som har bodd i sentrum all min dag er det vemodig å tenke på det liv og røre som en gang var. Bare i det hus hvor jeg nå residerer alene bodde det på 1950-tallet 15 personer. Som bygdene tømmes for mennesker, så skjer også det samme i småbyenes butikkstrøk. Det har kommet inn en ensom dimensjon over det hele.
For min egen del så jeg for lenge siden hva som var i anmarsj når det gjelder samfunnsutvikling. For å greie seg økonomisk, må begge foreldre være i arbeid. Derfor er det en selvfølge at varekjøpene gjøres om kvelden på kjøpesenterne som har lange åpningstider og gratis parkeringsplass. Mot dette har sentrumshandel med gammel tenking lite å stille opp. Det nytter ikke med ny leppestift, hvis "den gamle hora" er akkurat den samme innenfor sminken. Aldeles ikke!
Alle som ruster opp sine sentrumsbutikker i småbyer har min fulle sympati. Men det spørs om det hjelper det minste hvis de fortsatt driver etter et gammelt tankemønster. For meg er det litt steinalder over det å kjøpe inn trøtte varer, med trøtt presentasjon i en like trøtt butikk.
Folk vil nemlig ha opplevelser med i tillegg. Hvis de besøkende ikke husker din butikk som noe ekstra i en verden overfyllt av unødvendige varer og unødvendige butikker, lever du farlig.
I gamlebyen Gastown i Vancouver yret det av mennesker som overalt ellers i mangemillionbyen. Jeg var innom et utall butikker der som alle stort sett var overfyllt av ting og tang. Jeg husker kun tre av dem. Den ene hadde det største utvalg av cowboystøvler jeg noensinne har sett. Bare det å studere alle disse håndlagede kunstverk bortover hyllene, fra tak til golv, var en opplevelse i seg selv.
Den andre jeg husker var i to etasjer fyllt med masker, totempåler og kunstverk i tre av indianske kunstnere. Jeg var der i timevis. Det var som et galleri med gratis entre. Blandt et hundretalls masker, kjøpte jeg de to som hadde en ekstra magisk dimensjon. De er nå på plass i Saloon Kakadu som med dette er blitt enda mer interessant.
Den tredje butikk som jeg husker var en skokunstner som startet for seg selv som skofabrikant i 1970. I hans utrolig, magisk innredede butikklokale hadde han et konsentrert utvalg av sine egenproduserte skinnsko til begge kjønn.Det var kun her i hele verden du kunne få dem. Prisene var ikke avskrekkende. Jeg kjøpte et par som er et under av "gammeldags" fag og skinnkvalitet. På bæreposen i tøy var det følgende tekst (oversatt). " Hold deg alltid til sannheten. Ikke la andre påvirke deg i så måte. Ikke kompromisser for kortsiktig karslighet. Hold deg borte fra flokken, som er oversvømmet av normalitet, ved å stå fjellstøtt. Aldri vingle i din kjærlighet eller tro, og i alt du gjør, vennnligst bruk mine sko".
På innsiden av "tungen" står det :" SOLID OG TROVERDIG". Og intet ord beskriver kvalitet bedre enn troverdighet. Er indianermaskene et syn for guder, så er sandelig også dette kunstverk av noen sko det. De er her til beskuelse for noen og enhver.
mandag 15. april 2013
Vancouver Airport som en uvirkelig drøm
Da jeg sto i køen som skulle gjennom passkontrollen i Seattle, fortalte min sidepassasjer fra Finland at han trengte 4 timer i kø i Chicago for å komme gjennom det hysteriske sikkerhetsapparatet der. I Seattle trengte vi en snau time.
Da jeg etter en uke i Seattle grytidlig om morgenen fløy til Vancouver, lurte jeg litt på hvor lang tid jeg måtte stå i kø der. Det tok to minutter! Mer avslappet atmosfære har jeg sjeldent opplevd på en flyplass. Og da jeg skulle reise tilbake strekningen Vancouver-London tok det et drøy minutt til å bli klarert med samme avslappede holdning fra sikkerhetsvaktene ! Det må være tilnærmet verdensrekord! Et minutt! Undernes tid er ennå ikke forbi.
Og selve flyplassen i Vancouver må være på verdenstoppen i behagelig, effektiv og avslappet arkitektur. Changi Airport i Singapore er flere ganger kårer til verdens beste flyplass hva oversikt og komfort angår. Det forstår jeg etter å ha vært der mer enn en gang. Men Vancover da! Har de som kårer de beste flyplasser fullstendig glemt denne "herligheten".
Flyplasser er jo i utgangspunktet dønn kjedelige og uoversiktlige. Bare prøv Frankfurt og London, så forstår du hva jeg mener.
Vancouver har spandert en liten "park" med en rennende "elv" med foss midt i avgangshallen. I den ene enden av "parken" er det digert golv-til-tak akvarium. I andre enden er det to gedigne treskulpturer i form og tema fra "the first nations" (indianerstammene). Det var så besettende vakkert og berikende at det gjorde ingenting om flyet var to timer forsinket. Den bongen som vi forsinkede fikk for å kjøpe mat i den koselige kafeen ved siden av "parken" ble brukt på villaks som smakte perfekt.
Etter denne kulinariske utskeielsen satte jeg meg ved siden av "fossen" og betraktet livet i akvariumet og i det hele tatt.
Da jeg to timer forsinket kom til London hadde jeg kun en halvtime på meg. Jeg regnet med at jeg ikke kom med flyet til Sola. Men der sto det en mørkhudet og smilende vertinne fra British Airways og ventet på meg. Hun geleidet meg forbi alle og sørget for at jeg nådde det akkurat. Bedre service har jeg aldri opplevd i hele mitt liv. Så British Airways har fra nå en ekstra stjerne i min bok.
Servicen fra British Airways var forøvrig førsteklasses på begge krysninger av Atlanteren. Og da jeg forsiktig ymtet frampå i Vancouver til damen fra British Airways om jeg kunne få en aisle (midtgangsplass), ettersom jeg har problemer med krampe, var hun vennligheten selv. Hun tastet både vel og lenge på tastaturer med furer i pannen inntil hun lyste opp. Der var et ledig midtgangssete igjen!
Nok en gang, det at jeg lærte meg skikkelig engelsk som en av de ikke altfor mange av min generasjon, det har jeg fått betalt for.
Mitt internasjonale liv ville i dag vært helt utenkelig uten å beherske engelsk. Så for all del til dere som er unge, lær engelsk grundig! Ellers er mange spennende og utviklende yrker fullstendig utenfor rekkevidde.
Da jeg etter en uke i Seattle grytidlig om morgenen fløy til Vancouver, lurte jeg litt på hvor lang tid jeg måtte stå i kø der. Det tok to minutter! Mer avslappet atmosfære har jeg sjeldent opplevd på en flyplass. Og da jeg skulle reise tilbake strekningen Vancouver-London tok det et drøy minutt til å bli klarert med samme avslappede holdning fra sikkerhetsvaktene ! Det må være tilnærmet verdensrekord! Et minutt! Undernes tid er ennå ikke forbi.
Og selve flyplassen i Vancouver må være på verdenstoppen i behagelig, effektiv og avslappet arkitektur. Changi Airport i Singapore er flere ganger kårer til verdens beste flyplass hva oversikt og komfort angår. Det forstår jeg etter å ha vært der mer enn en gang. Men Vancover da! Har de som kårer de beste flyplasser fullstendig glemt denne "herligheten".
Flyplasser er jo i utgangspunktet dønn kjedelige og uoversiktlige. Bare prøv Frankfurt og London, så forstår du hva jeg mener.
Vancouver har spandert en liten "park" med en rennende "elv" med foss midt i avgangshallen. I den ene enden av "parken" er det digert golv-til-tak akvarium. I andre enden er det to gedigne treskulpturer i form og tema fra "the first nations" (indianerstammene). Det var så besettende vakkert og berikende at det gjorde ingenting om flyet var to timer forsinket. Den bongen som vi forsinkede fikk for å kjøpe mat i den koselige kafeen ved siden av "parken" ble brukt på villaks som smakte perfekt.
Etter denne kulinariske utskeielsen satte jeg meg ved siden av "fossen" og betraktet livet i akvariumet og i det hele tatt.
Da jeg to timer forsinket kom til London hadde jeg kun en halvtime på meg. Jeg regnet med at jeg ikke kom med flyet til Sola. Men der sto det en mørkhudet og smilende vertinne fra British Airways og ventet på meg. Hun geleidet meg forbi alle og sørget for at jeg nådde det akkurat. Bedre service har jeg aldri opplevd i hele mitt liv. Så British Airways har fra nå en ekstra stjerne i min bok.
Servicen fra British Airways var forøvrig førsteklasses på begge krysninger av Atlanteren. Og da jeg forsiktig ymtet frampå i Vancouver til damen fra British Airways om jeg kunne få en aisle (midtgangsplass), ettersom jeg har problemer med krampe, var hun vennligheten selv. Hun tastet både vel og lenge på tastaturer med furer i pannen inntil hun lyste opp. Der var et ledig midtgangssete igjen!
Nok en gang, det at jeg lærte meg skikkelig engelsk som en av de ikke altfor mange av min generasjon, det har jeg fått betalt for.
Mitt internasjonale liv ville i dag vært helt utenkelig uten å beherske engelsk. Så for all del til dere som er unge, lær engelsk grundig! Ellers er mange spennende og utviklende yrker fullstendig utenfor rekkevidde.
torsdag 11. april 2013
På Starbuch i Seattle og Vancouver
Det amerikanske fenomen ved navn Starbuch startet i Seattle og brer seg nå over hele verden. Starbuck er en slags sosial kafe hvor kvalitets-kaffe er i høysetet, med någo attåt.
Men, det er forskjell på Starbuch. Flere av de jeg så i Seattle i fjor syntes ikke hadde noes spesiell atmosfære. Men så reiste jeg ut til den "norske" forstaden Ballard, og DER, på et hjørne fant jeg en Starbuck som jeg trivdes i maksimalt og øyeblikkelig! Kaffen var meget god, det var ryddigt, oversiktlig og meget effektivt. Besøkende av begge kjønn og alle voksne aldersgrupper trivdes tydeligvis til de grader. For de oppholdt seg, lik meg, der inne i det lyse og trivelige lokale "i evigheter". De samtalte, sjekket mailer , brukte laptoppen og i det hele tatt. Jeg hadde forståelsen av at "deres" Starbuck var en sentral del i deres liv. Starbuck har knekket koden!
Nå i påsken var jeg i Ballard igjen. Etter å ha fått skrellet håret (kr. 80,-) av en trivelig dame nær de åtti i en like trivelig frisørsalong, bar det over til Starbuch-hjørnet. Samme sosiale dimensjonen som fra påsken før, og samme gode kaffe! Jeg tror jeg brukte 3 timer på to maksikrus med Americano uten sukker og fløte! Sterk, rett fram kruttsterk kaffe. Sjelden har jeg vært så tilstede i mitt voksne liv!
Ankommet everntyrbyen Vancouver de to ukene etter Seattle kartla jeg Starbucks i sentrum. Jeg var ikke noe særlig imponert. Men så!
Jeg ruslet på stranden ikke så langt fra hotellet retning Stanley Park fjerde dag i Vancouver. Og på hjørnet hvor Davie- og Denman street møtes var den plassert, selveste hjørne-Starbucken i metropolen! Og der inne fant jeg Starbuckfølelsen fra Ballard! Utsynet mot havnen var gedigent. Det pulserende folkelivet i begge gatene var et skue verdt. I tillegg var den trekantformede parken rett nedenfor utstyrt med "de leende menn". Det var fjorten bronsefigurer av overdimensjonerte menn som vred seg i krampelatter i ymse kroppsstillinger. En av Vancouvers store turistattraksjoner.
Jeg gjorde det til vane , før alle butikkbesøkene, å tilbringe et par timer på formiddagn der inne i den helt egenartede menneskelige atmosfære. Husk at dette er Canada, og ikke overfladiske California-USA. Her var det levende mennesker, akkurat som i Ballard.
Men det som imponerte meg nok en gang var effektiviteten. Det gikk på skinner, smokk,smokk! Ingen slinger i valsen overhodet. Sjelden har jeg bivånet en så effektiv organisering. Samtidig lå det en uforstyrrelig ro over det hele. Effektivt og avslappet.
Det virket på meg som de ansatte stortrivdes på sin post i likhet med klientellet. De blide og effektive serveringsdamer hadde en omgangstone med sine gjester som gjorde at jeg fikk følelse av at de alle var en eneste stor familie som stortrivdes i hverandres selskap.
Sandelig har Starbucks knekket koden også her på denne livsbejaende "hjørnekafe"!
Men, det er forskjell på Starbuch. Flere av de jeg så i Seattle i fjor syntes ikke hadde noes spesiell atmosfære. Men så reiste jeg ut til den "norske" forstaden Ballard, og DER, på et hjørne fant jeg en Starbuck som jeg trivdes i maksimalt og øyeblikkelig! Kaffen var meget god, det var ryddigt, oversiktlig og meget effektivt. Besøkende av begge kjønn og alle voksne aldersgrupper trivdes tydeligvis til de grader. For de oppholdt seg, lik meg, der inne i det lyse og trivelige lokale "i evigheter". De samtalte, sjekket mailer , brukte laptoppen og i det hele tatt. Jeg hadde forståelsen av at "deres" Starbuck var en sentral del i deres liv. Starbuck har knekket koden!
Nå i påsken var jeg i Ballard igjen. Etter å ha fått skrellet håret (kr. 80,-) av en trivelig dame nær de åtti i en like trivelig frisørsalong, bar det over til Starbuch-hjørnet. Samme sosiale dimensjonen som fra påsken før, og samme gode kaffe! Jeg tror jeg brukte 3 timer på to maksikrus med Americano uten sukker og fløte! Sterk, rett fram kruttsterk kaffe. Sjelden har jeg vært så tilstede i mitt voksne liv!
Ankommet everntyrbyen Vancouver de to ukene etter Seattle kartla jeg Starbucks i sentrum. Jeg var ikke noe særlig imponert. Men så!
Jeg ruslet på stranden ikke så langt fra hotellet retning Stanley Park fjerde dag i Vancouver. Og på hjørnet hvor Davie- og Denman street møtes var den plassert, selveste hjørne-Starbucken i metropolen! Og der inne fant jeg Starbuckfølelsen fra Ballard! Utsynet mot havnen var gedigent. Det pulserende folkelivet i begge gatene var et skue verdt. I tillegg var den trekantformede parken rett nedenfor utstyrt med "de leende menn". Det var fjorten bronsefigurer av overdimensjonerte menn som vred seg i krampelatter i ymse kroppsstillinger. En av Vancouvers store turistattraksjoner.
Jeg gjorde det til vane , før alle butikkbesøkene, å tilbringe et par timer på formiddagn der inne i den helt egenartede menneskelige atmosfære. Husk at dette er Canada, og ikke overfladiske California-USA. Her var det levende mennesker, akkurat som i Ballard.
Men det som imponerte meg nok en gang var effektiviteten. Det gikk på skinner, smokk,smokk! Ingen slinger i valsen overhodet. Sjelden har jeg bivånet en så effektiv organisering. Samtidig lå det en uforstyrrelig ro over det hele. Effektivt og avslappet.
Det virket på meg som de ansatte stortrivdes på sin post i likhet med klientellet. De blide og effektive serveringsdamer hadde en omgangstone med sine gjester som gjorde at jeg fikk følelse av at de alle var en eneste stor familie som stortrivdes i hverandres selskap.
Sandelig har Starbucks knekket koden også her på denne livsbejaende "hjørnekafe"!
onsdag 10. april 2013
Vancouver som en menneskelig og naturmessig drøm.
I 2009 sto jeg på den verdensberømte Bondi Beach i utkanten av Sydney. ( Stranden var forøvrig en skuffelse). Da kom jeg i prat med en attraktiv dame fra Vancouver. Det hun fortalte meg om hennes hjemby gjorde at jeg bestemte meg der og da. Vancouver skulle besøkes en gang. Ikke minst fordi det også var noen helt egenartede spesialforretninger der.
Etter påskeuke i Seattle dette år bar det direkte til Vancouver. Seattle har 600000 innbyggere og noen få skyskrapere, mens Vancouver har 4 milloner innbyggere og "et hav " av skyskrapere. Seattle føltes faktisk som en "småby" i sammenlikning.
Men det som skiller Vancouver fra mesteparten av verdens storbyer, er magiske Stanley Park. ( Gå inn på nettet under Stanley Park, Vancouver).
Parken er fra 1880 tallet og er en drøm. Selvom highwayen går midt gjennom parken ødelegger det ikke "villmarksfølelsen". Den berømte Seewall ( sykkel og gangsti) rundt hele halvøya er ca 9 km lang og benyttes flittig. Det er forøvrig kun tillatt å sykle i en retning. De syklende og gående har hver sin helt adskilte fil. Men det som imponerte meg mest med parken, var den "skogens ro" som fantes. Gikk du inn på en av skogsstiene skulle du ikke mange hundre meter spasere før du var helt alene omgitt av gigantiske trær av en størrelse som ikke finnes i Skandinavia.
Jeg forelsket meg i vannet som var midt i parken. Der var det skillpadder, ender av mange raser, et heigrepar og et par kongeørner med sine hvite hoder. Du skulle ikke tro at du var bare en snau halvtimes spasertur fra et til de grader pulserende sentrum i en millionby. Parkene i New York og San Francisco er ingenting i sammelikning. Jeg har spasert i de begge.
Mens jeg satt og filosoferte på en av benkene ved vannet ( med ørnene flygende rett over meg) kom jeg i prat med en attraktiv dame. Hun viste seg å være filolog (språkforsker). Hun kunne fortelle meg at dagens engelsk var en blanding av den enkle engelsken som underklassen i England brukte for rundt 1000 år siden , pluss vikingenes norse-dialekt!
Hun fortalte at overklassen på den tid i Englande enten snakket latin eller fransk eller allernådigst gammelengelsk som var overmåte gramatikalsk komplisert. Så takket være "underklassen" den gang har vi idag et engelsk som er uendelig mye enklere og har samme setningsbygging som norsk! Alt dette og mye mer fortalte damen meg! Så du snakker om at det å reise er utviklende. Vel og merke hvis du reiser alene som jeg. Da kommer du i kontakt med folk du ellers ikke ville fått i tale grunnet at du måtte konsentrere deg om de du reiste sammen med.
Det var nesten ikke til å tro. Jeg tok av fra Sewlallen og spasert 600 meter inn i skogen langs bekken og fossene fram til tjernet og var i en verden så magisk at språket ikke strekker til for å beskrive det. Jeg kan ikke tenke meg at noen storby i verden har en liknende "villmark" så kloss inntil sentrum. Så bare Stanley Park alene er verdt reisen til Vancouver.
Mer i neste nr.
Etter påskeuke i Seattle dette år bar det direkte til Vancouver. Seattle har 600000 innbyggere og noen få skyskrapere, mens Vancouver har 4 milloner innbyggere og "et hav " av skyskrapere. Seattle føltes faktisk som en "småby" i sammenlikning.
Men det som skiller Vancouver fra mesteparten av verdens storbyer, er magiske Stanley Park. ( Gå inn på nettet under Stanley Park, Vancouver).
Parken er fra 1880 tallet og er en drøm. Selvom highwayen går midt gjennom parken ødelegger det ikke "villmarksfølelsen". Den berømte Seewall ( sykkel og gangsti) rundt hele halvøya er ca 9 km lang og benyttes flittig. Det er forøvrig kun tillatt å sykle i en retning. De syklende og gående har hver sin helt adskilte fil. Men det som imponerte meg mest med parken, var den "skogens ro" som fantes. Gikk du inn på en av skogsstiene skulle du ikke mange hundre meter spasere før du var helt alene omgitt av gigantiske trær av en størrelse som ikke finnes i Skandinavia.
Jeg forelsket meg i vannet som var midt i parken. Der var det skillpadder, ender av mange raser, et heigrepar og et par kongeørner med sine hvite hoder. Du skulle ikke tro at du var bare en snau halvtimes spasertur fra et til de grader pulserende sentrum i en millionby. Parkene i New York og San Francisco er ingenting i sammelikning. Jeg har spasert i de begge.
Mens jeg satt og filosoferte på en av benkene ved vannet ( med ørnene flygende rett over meg) kom jeg i prat med en attraktiv dame. Hun viste seg å være filolog (språkforsker). Hun kunne fortelle meg at dagens engelsk var en blanding av den enkle engelsken som underklassen i England brukte for rundt 1000 år siden , pluss vikingenes norse-dialekt!
Hun fortalte at overklassen på den tid i Englande enten snakket latin eller fransk eller allernådigst gammelengelsk som var overmåte gramatikalsk komplisert. Så takket være "underklassen" den gang har vi idag et engelsk som er uendelig mye enklere og har samme setningsbygging som norsk! Alt dette og mye mer fortalte damen meg! Så du snakker om at det å reise er utviklende. Vel og merke hvis du reiser alene som jeg. Da kommer du i kontakt med folk du ellers ikke ville fått i tale grunnet at du måtte konsentrere deg om de du reiste sammen med.
Det var nesten ikke til å tro. Jeg tok av fra Sewlallen og spasert 600 meter inn i skogen langs bekken og fossene fram til tjernet og var i en verden så magisk at språket ikke strekker til for å beskrive det. Jeg kan ikke tenke meg at noen storby i verden har en liknende "villmark" så kloss inntil sentrum. Så bare Stanley Park alene er verdt reisen til Vancouver.
Mer i neste nr.
tirsdag 9. april 2013
Tre uforglemmelige opplevelser i Vancouver
Mine blogglesere skal få utfyllende reportasje etterhvert fra min ekspedisjon til Seattle/Vancouver.
Foreløpig skal jeg dele med dere disse tre uforglemmelige syn.
1. I gamlebyen Gastown i Vancouver satt jeg på min favorittkafe og observerte en dame som luftet sin papegøye i et spesialkonsturert bur med bærestropper som på en ryggsekk. Som hun passerte meg skrålet papegøyen av full hals på noe som liknet "Amanda, Amanda"- med flott sangstemme!!!
2. I et av de lysregulerte kryssene in Downtown passerte jeg en motorsyklist på en Harley Davidson med en hund hvilende på innsiden av jakken. Føreren hadde vanlige solbriller, mens hunden hadde solbriller med farve på linsene som gikk i rødt!. Mer arrogant kul hund har jeg aldri tidligere observert!
3. Dame på rundt 150 kilo pluss syklet forbi min favorittrestaurant på hjørnet ut mot havnen. Hun syklet mot bakken bakenfor. Hennes legeme lignet en blanding av en ballong og et egg. Armene og beina var som små vinger. Jeg trodde det var umulig for henne å forsere bakken. Det skulle bare ikke la seg gjøre. Men- ut fra fysiske lover skal ikke humlen kunne fly og damen ikke sykle i den minste motbakke. Men damen kom opp - på racerhjul med skikkelig lufttrykk!! Større idrettsprestasjon har jeg knapt opplevet!
Mer i neste nr.
Foreløpig skal jeg dele med dere disse tre uforglemmelige syn.
1. I gamlebyen Gastown i Vancouver satt jeg på min favorittkafe og observerte en dame som luftet sin papegøye i et spesialkonsturert bur med bærestropper som på en ryggsekk. Som hun passerte meg skrålet papegøyen av full hals på noe som liknet "Amanda, Amanda"- med flott sangstemme!!!
2. I et av de lysregulerte kryssene in Downtown passerte jeg en motorsyklist på en Harley Davidson med en hund hvilende på innsiden av jakken. Føreren hadde vanlige solbriller, mens hunden hadde solbriller med farve på linsene som gikk i rødt!. Mer arrogant kul hund har jeg aldri tidligere observert!
3. Dame på rundt 150 kilo pluss syklet forbi min favorittrestaurant på hjørnet ut mot havnen. Hun syklet mot bakken bakenfor. Hennes legeme lignet en blanding av en ballong og et egg. Armene og beina var som små vinger. Jeg trodde det var umulig for henne å forsere bakken. Det skulle bare ikke la seg gjøre. Men- ut fra fysiske lover skal ikke humlen kunne fly og damen ikke sykle i den minste motbakke. Men damen kom opp - på racerhjul med skikkelig lufttrykk!! Større idrettsprestasjon har jeg knapt opplevet!
Mer i neste nr.
torsdag 14. mars 2013
Derfor får Saloon Kakadu kanon gratisreklame på TV
For å overleve i en verden hvor detaljhandelen er under et voldsomt press fra shoppingsenterne, og ikke minst internett, måtte jeg glemme alt jeg visste om vanlig detaljhandel. Å fikse opp fasaden og interiøret på sentrumsbutikkene rundt om i Norge , uten å forandre salgspolitikken, er for meg penger ut av vinduet.
Nå er jeg historieforteller, hovmester, mekaniker og underholdningsartist i et butikklokale med en innredning og vareutvalg som kun finne her, in the whole world! Ikke vil jeg ha noe med markedsføring og salg å gjøre. Salget skal varene klare selv, og jungeltelegrafen skal ta seg av hele markedsføringen. Hvilken frihet omsider!
Min oppgave er å se til at de besøkende skal huske at de har vært i Saloon Kakadu resten av sitt liv, og fortelle det videre. Om de kjøper noe eller ei, spiller ikke minste rolle. Jeg har min greie pensjon, og jeg har ikke et øre i gjeld på eiendommer eller på det solide varelager som ikke går ut på dato de neste 25 år. ( Da er antagelig mitt støv spredd over Atlanterhavet).
At denne spesielle politikk gir seg interessante utslag opplevde jeg i sist uke. En sympatisk dame fra Jæren hadde vært her i fjor og glemmer det aldri (iflg. henne selv).
Hun troppet opp med sin like sympatiske datter som gikk på markedsføringslinjen på Ullandhaug Universitet. "Om hun kunne lage et program om dette spesielle konsept og sende det på Universitetes Nettavis? " Selvfølgelig!
De av av mine blogglesere, som gidder, kan klikke seg inn på
nettavisaullandhaug.no under TV-sendinger. Klikker du på dette, kommer tidligere TV-sendinger opp , og da klikker du på mandag 11.4.
Og så, som overskrift, kommer mitt stygge tryne opp med beskjed at det blir publisert kl 1621. Du må bare la de andre programmene "gå sin gang" før du kommer til et faktisk morsomt og meget velredigert TV-innslag grunnet den unge dame.
Og så viste det seg jammen at jeg var i slekt med henne! Hennes bestemor het Solveig Hetland og var min tremenning. Solveig og jeg gikk sammen på sekteskolen på Gamleveien i 1951! Solveig hadde det vett å forlate sekten som attenåring og reiste til Bryne. Og der ble hun værende til sin død for et par år siden. Sandelig gir Saloon Kakadu seg interessante utslag!
Gad vite hvor mye jeg måtte betalt for å fått tilsvarende reklame ad vanlige kanaler.
Nå har jeg egen catwalk og soundtrack i Saloon Kakadu. Etter at jeg forhåpentligvis kommer hjem i live fra Seattle og Vancouver etter påske, skal saloonen få ny tribune i solid eiketømmer.
Noe må jeg bruke min medfødte energi på. Noe må jeg drive med for ikke å bli gammel før tiden.
Nå er jeg historieforteller, hovmester, mekaniker og underholdningsartist i et butikklokale med en innredning og vareutvalg som kun finne her, in the whole world! Ikke vil jeg ha noe med markedsføring og salg å gjøre. Salget skal varene klare selv, og jungeltelegrafen skal ta seg av hele markedsføringen. Hvilken frihet omsider!
Min oppgave er å se til at de besøkende skal huske at de har vært i Saloon Kakadu resten av sitt liv, og fortelle det videre. Om de kjøper noe eller ei, spiller ikke minste rolle. Jeg har min greie pensjon, og jeg har ikke et øre i gjeld på eiendommer eller på det solide varelager som ikke går ut på dato de neste 25 år. ( Da er antagelig mitt støv spredd over Atlanterhavet).
At denne spesielle politikk gir seg interessante utslag opplevde jeg i sist uke. En sympatisk dame fra Jæren hadde vært her i fjor og glemmer det aldri (iflg. henne selv).
Hun troppet opp med sin like sympatiske datter som gikk på markedsføringslinjen på Ullandhaug Universitet. "Om hun kunne lage et program om dette spesielle konsept og sende det på Universitetes Nettavis? " Selvfølgelig!
De av av mine blogglesere, som gidder, kan klikke seg inn på
nettavisaullandhaug.no under TV-sendinger. Klikker du på dette, kommer tidligere TV-sendinger opp , og da klikker du på mandag 11.4.
Og så, som overskrift, kommer mitt stygge tryne opp med beskjed at det blir publisert kl 1621. Du må bare la de andre programmene "gå sin gang" før du kommer til et faktisk morsomt og meget velredigert TV-innslag grunnet den unge dame.
Og så viste det seg jammen at jeg var i slekt med henne! Hennes bestemor het Solveig Hetland og var min tremenning. Solveig og jeg gikk sammen på sekteskolen på Gamleveien i 1951! Solveig hadde det vett å forlate sekten som attenåring og reiste til Bryne. Og der ble hun værende til sin død for et par år siden. Sandelig gir Saloon Kakadu seg interessante utslag!
Gad vite hvor mye jeg måtte betalt for å fått tilsvarende reklame ad vanlige kanaler.
Nå har jeg egen catwalk og soundtrack i Saloon Kakadu. Etter at jeg forhåpentligvis kommer hjem i live fra Seattle og Vancouver etter påske, skal saloonen få ny tribune i solid eiketømmer.
Noe må jeg bruke min medfødte energi på. Noe må jeg drive med for ikke å bli gammel før tiden.
onsdag 13. mars 2013
Undergang og fortapelse fundamentet for bedehusfolket
I Stavanger Aftenblad blir et utflyttet, og ikke helt ukjent, bedehusmedlem fra Egersund intervjuet.
Jeg trodde ikke det jeg leste. Jeg skal gi noen korte utdrag.
For mr. X er kristendommen en viktig del av livet. I seks år har han vært leder av en egen HUSKIRKE som samles i private hjem hver tirsdag.
"Jeg tror at kristendommen er den eneste rette. Jeg tror at det er KUN den kristne veien som fører til frelse. Hvis du tar vekk undergangen eller fortapelsen, så har jeg ikke gode nyheter lenger. DA ER DET IKKE NOE IGJEN".
Uthevelsene er gjordt av meg. Og mannen er bare rundt 30 år!!
Jeg trodde at det lokalt bare var de lokale sekter som fortsatt sitter fast i et "kristent" syn som tilhører middelalderen. Men der tok jeg altså grundig feil!
Det bedehuskristendommen alltid har manglet er humør! Og akkurat humør finnes det i overdådige mengder i de lokale sekter! DET skal de ha!
Så hvis du tar vekk undergangen og fortapelsen, så har bedehusfolket ikke lenger noe å leve for!! Hele deres liv har altså vært bygget på en løgn!
OG DET ER JO HELT KORREKT!
Fariserens slagord er følgende: "Rør ikke ved meg, thi jeg er helligere enn deg!" Og nå har altså de moderne farisæere flyttet inn i huskirker, ettersom vanlige kirker er besmittet av verdens ugudelige barn. Sandelig overgår virkeligheten fantasien!! I 2013!!!
Det kunne vært interessant å være flue på veggen i slike huskirker.
For min egen del er jeg ikke det minste i tvil om at kristendommen , og alt dets vesen, må være en av menneskets mest interessante oppfinnelser. Det er jo aldri noen Gud som har skapt eneste menneske, men sandelig har menneskene klart å skape nok guder av ymse slag.
Kristendom og materialisme er tvillingsjeler som begge har det til felles at mennesket skal ødelegges som menneske. Tanker og tro skal organiseres, og da dør den menneskelige sjel med alle sine drømmer. Markedsføringen skal vaske ut våre hjerneceller til den siste selvstendige og kritiske tanke og motstand er fullstendig utryddet.
Og da har mørkets fyrste seiret fullstendig!
Jeg trodde ikke det jeg leste. Jeg skal gi noen korte utdrag.
For mr. X er kristendommen en viktig del av livet. I seks år har han vært leder av en egen HUSKIRKE som samles i private hjem hver tirsdag.
"Jeg tror at kristendommen er den eneste rette. Jeg tror at det er KUN den kristne veien som fører til frelse. Hvis du tar vekk undergangen eller fortapelsen, så har jeg ikke gode nyheter lenger. DA ER DET IKKE NOE IGJEN".
Uthevelsene er gjordt av meg. Og mannen er bare rundt 30 år!!
Jeg trodde at det lokalt bare var de lokale sekter som fortsatt sitter fast i et "kristent" syn som tilhører middelalderen. Men der tok jeg altså grundig feil!
Det bedehuskristendommen alltid har manglet er humør! Og akkurat humør finnes det i overdådige mengder i de lokale sekter! DET skal de ha!
Så hvis du tar vekk undergangen og fortapelsen, så har bedehusfolket ikke lenger noe å leve for!! Hele deres liv har altså vært bygget på en løgn!
OG DET ER JO HELT KORREKT!
Fariserens slagord er følgende: "Rør ikke ved meg, thi jeg er helligere enn deg!" Og nå har altså de moderne farisæere flyttet inn i huskirker, ettersom vanlige kirker er besmittet av verdens ugudelige barn. Sandelig overgår virkeligheten fantasien!! I 2013!!!
Det kunne vært interessant å være flue på veggen i slike huskirker.
For min egen del er jeg ikke det minste i tvil om at kristendommen , og alt dets vesen, må være en av menneskets mest interessante oppfinnelser. Det er jo aldri noen Gud som har skapt eneste menneske, men sandelig har menneskene klart å skape nok guder av ymse slag.
Kristendom og materialisme er tvillingsjeler som begge har det til felles at mennesket skal ødelegges som menneske. Tanker og tro skal organiseres, og da dør den menneskelige sjel med alle sine drømmer. Markedsføringen skal vaske ut våre hjerneceller til den siste selvstendige og kritiske tanke og motstand er fullstendig utryddet.
Og da har mørkets fyrste seiret fullstendig!
mandag 11. mars 2013
Har butikk og varer, men mangler innhold.
Overskriften så jeg forleden i en av mine mange aviser.
I dagens Stavanger Aftenblad var der en helside med overskriften:
Kundene vil ha mer enn bare shopping.
Hele artikkelen dreier seg om at varehandelen er blitt dødsens kjedelig. Folk savner rett og slett en viss underholdning. Artikkelforfatteren etterlyser nisjebutikker som skiller seg blandt den grå grauten av kjedebutikker som er de samme overalt. Og, for meg, har alltid kjedehandelen vært fundamentert på at butikkdriverne OG kundene er nyttige idioter for de som eier bygningene OG kjedene.
Shoppingsenterne som bare har butikker og varer, men mangler minneverdig innhold, vil gradvis få det stadig hardere med å overleve. Netthandelen vil etterhvert eksplodere. Da vil shoppingsenterne bli redusert til en sosial treffeplass og varmestue, og et sted hvor de besøkende orienterer seg om det siste innen mote. Så vet de hva de skal ha og går hjem og shopper det billigere på nettet.
Et par som ble intervjuet av journalisten påpekte" at kjøpesentre er en møtearena for folk i alle aldre, og hvor kosen er like viktig som handelen. Det kunne vært mer arrangement og underholdning på kjøpesentrene".
For min egen del har jeg visst lenge hvor det bar hen og tatt mine forholdsregler. De som driver småbutikker, som jeg, og ikke har forberedt seg på revolusjonen i varehandelen, kan få en brutal oppvåkning.
Da jeg i forrige blogg skrev at Satan var flyttet inn på shoppingsenterne, hadde jeg ikke sugd dette av eget bryst. En kjent skribent skrev forleden "shoppingkulturen i shoppingsenterne er kultur fra Helvete!"
Hvis du en gang går gjennom den koselige gågaten i Veile, Danmark, gå den til endes og opplev hvordan det en gang var da forbrukerhandelen hadde en slags sjel. At gaten skjemmes av tilbudsvarer i haugevis utenfor butikkene ødelegger ikke kulissene. Og når du har gått gaten til endes over broen ved elven, gå inn på direkten i det nye shoppingsenteret! Det er som du kommer inn det varmeste Helvete og iskalde sydpolen- samtidig!
Nå er jeg på ingen måte en som synes alt var så mye bedre før. Det være så langt derifra. Men i det hektiske jaget av i dag har vi mistet en menneskelig dimensjon i varehandelen, desverre kanskje for godt.
De hoteller og spesialbutikker som klarer å selge minneverdige opplevelser som etterlater et livslangt avtrykk hos mottageren behøver ikke frykte hverken salgsmaskiner eller internett.
I fjor bodde jeg 14 dager på et helt o.k. hotell i Seattle. Men så dumpet jeg inn til lunsj på Edgewater Hotel. Inne i hotellresepsjonen hadde de en bjørkeskog! Og resten sto helt i stil! Og dette er et femstjernes hotell til tostjernes pris. Der skal jeg bo i neste uke- før Vancouver.
Bjerkeskogen (og hotellet) glemmer jeg aldri! Jeg gleder meg som en unge!
Google deg inn på Edgewater Hotel, Seattle så forstår du hva jeg mener med et hotell som har værelser og originalt, berikende og minneverdigt (for livet!) innhold!!
I dagens Stavanger Aftenblad var der en helside med overskriften:
Kundene vil ha mer enn bare shopping.
Hele artikkelen dreier seg om at varehandelen er blitt dødsens kjedelig. Folk savner rett og slett en viss underholdning. Artikkelforfatteren etterlyser nisjebutikker som skiller seg blandt den grå grauten av kjedebutikker som er de samme overalt. Og, for meg, har alltid kjedehandelen vært fundamentert på at butikkdriverne OG kundene er nyttige idioter for de som eier bygningene OG kjedene.
Shoppingsenterne som bare har butikker og varer, men mangler minneverdig innhold, vil gradvis få det stadig hardere med å overleve. Netthandelen vil etterhvert eksplodere. Da vil shoppingsenterne bli redusert til en sosial treffeplass og varmestue, og et sted hvor de besøkende orienterer seg om det siste innen mote. Så vet de hva de skal ha og går hjem og shopper det billigere på nettet.
Et par som ble intervjuet av journalisten påpekte" at kjøpesentre er en møtearena for folk i alle aldre, og hvor kosen er like viktig som handelen. Det kunne vært mer arrangement og underholdning på kjøpesentrene".
For min egen del har jeg visst lenge hvor det bar hen og tatt mine forholdsregler. De som driver småbutikker, som jeg, og ikke har forberedt seg på revolusjonen i varehandelen, kan få en brutal oppvåkning.
Da jeg i forrige blogg skrev at Satan var flyttet inn på shoppingsenterne, hadde jeg ikke sugd dette av eget bryst. En kjent skribent skrev forleden "shoppingkulturen i shoppingsenterne er kultur fra Helvete!"
Hvis du en gang går gjennom den koselige gågaten i Veile, Danmark, gå den til endes og opplev hvordan det en gang var da forbrukerhandelen hadde en slags sjel. At gaten skjemmes av tilbudsvarer i haugevis utenfor butikkene ødelegger ikke kulissene. Og når du har gått gaten til endes over broen ved elven, gå inn på direkten i det nye shoppingsenteret! Det er som du kommer inn det varmeste Helvete og iskalde sydpolen- samtidig!
Nå er jeg på ingen måte en som synes alt var så mye bedre før. Det være så langt derifra. Men i det hektiske jaget av i dag har vi mistet en menneskelig dimensjon i varehandelen, desverre kanskje for godt.
De hoteller og spesialbutikker som klarer å selge minneverdige opplevelser som etterlater et livslangt avtrykk hos mottageren behøver ikke frykte hverken salgsmaskiner eller internett.
I fjor bodde jeg 14 dager på et helt o.k. hotell i Seattle. Men så dumpet jeg inn til lunsj på Edgewater Hotel. Inne i hotellresepsjonen hadde de en bjørkeskog! Og resten sto helt i stil! Og dette er et femstjernes hotell til tostjernes pris. Der skal jeg bo i neste uke- før Vancouver.
Bjerkeskogen (og hotellet) glemmer jeg aldri! Jeg gleder meg som en unge!
Google deg inn på Edgewater Hotel, Seattle så forstår du hva jeg mener med et hotell som har værelser og originalt, berikende og minneverdigt (for livet!) innhold!!
lørdag 9. mars 2013
Datamaskinene utrydder mennesket som menneske
Visdomsordene fra Sydney Harris bør alle lære seg utenat:
" Den virkelige faren er IKKE at datamaskinene skal begynne å tenke som mennesker, men at mennesker skal begynne Å TENKE SOM DATAMASKINER."
Visdomsordene fra Philip Sidney bør også alle lære seg utenat: " Den er ikke ensom, som er i selskap med gode tanker."
Det uhyggelige er at den sataniske materialisme , i likhet med religionen på sitt mest sataniske, har helt klare likhetstrekk. Det er forbudt å tenke selv.
De moderne shoppingsentere er ikke det spor bedre enn de gammeldagse bedehus. Begge er til de grader kjedelige, livløse og totalt meningsløse. Og begge masseproduserer stakkarslige liv!!
Satan er den samme, han har bare iført seg nye klær.
Og så for å avslutte med litt mer humoristiske betraktninger fra good old Otto von Bismarch:"Det blir aldri løyet så mye som før et valg, under en krig, eller etter en jakt".
For min egen del har jeg observert at mens generalene under en krig konsekvent lyver tapstallene klart nedover, så lyver handelsstanden alltid salgstallene klart oppover!!
Jeg ønsker alle mine blogglesere en strålende helg! Og husk på å ha det maksimal artigt den korte stund du lever. Du skal lenge nok være død.
Ditt liv skal være kvalitet og sensasjon . Det er dynamittblandingen som brøyter veien mot den virkelig magiske dimensjon! Living well is the best revenge! Hear, hear!!!!
" Den virkelige faren er IKKE at datamaskinene skal begynne å tenke som mennesker, men at mennesker skal begynne Å TENKE SOM DATAMASKINER."
Visdomsordene fra Philip Sidney bør også alle lære seg utenat: " Den er ikke ensom, som er i selskap med gode tanker."
Det uhyggelige er at den sataniske materialisme , i likhet med religionen på sitt mest sataniske, har helt klare likhetstrekk. Det er forbudt å tenke selv.
De moderne shoppingsentere er ikke det spor bedre enn de gammeldagse bedehus. Begge er til de grader kjedelige, livløse og totalt meningsløse. Og begge masseproduserer stakkarslige liv!!
Satan er den samme, han har bare iført seg nye klær.
Og så for å avslutte med litt mer humoristiske betraktninger fra good old Otto von Bismarch:"Det blir aldri løyet så mye som før et valg, under en krig, eller etter en jakt".
For min egen del har jeg observert at mens generalene under en krig konsekvent lyver tapstallene klart nedover, så lyver handelsstanden alltid salgstallene klart oppover!!
Jeg ønsker alle mine blogglesere en strålende helg! Og husk på å ha det maksimal artigt den korte stund du lever. Du skal lenge nok være død.
Ditt liv skal være kvalitet og sensasjon . Det er dynamittblandingen som brøyter veien mot den virkelig magiske dimensjon! Living well is the best revenge! Hear, hear!!!!
fredag 8. mars 2013
Uenigheten rundt Egersund Chokoladefabrik & CO
Egersund Chokoladefabrik er blitt en fenomen i Egersund og en absolutt turistattraksjon. Jeg er forbauset over hvor mange turister som er oppmerksom på "fabrikken". Det er ikke få jeg følger ned til hjørnet ved reisebyrået og viser dem veien en enestående sjokoladefabrikk.
For meg personlig er det klinkende klart at det er plasseringen og produktene som er av avgjørende for berømmelsen. "Fabrikken" kan ikke flyttes uten å drepe sin sjel! Nettopp det at du går gjennom en trang gang, over et gårdsrom og inn i et helt særpreget lokale skaper et sjeldent øyeblikk av en virkelig opplevelse. I tillegg er bestyrerinden et fyrverkeri av en serviceopplevelse. Men så har hun virkelig fått god drahjelp.
Nå er det imidlertid slutt på idyllen, og Egersund Chokoladefabrik & CO og bestyrererinden går hver til sitt fra 31. mai. Jeg ser nå helt klart, utfra siste informasjoner, at skilsmissen var uungåelig. Det er to kulturer som her har frontkollidert. For min egen del er jeg helt nøytral tilskuer til prosessen, men jeg ser utfordringer for begge parter.
For bestyrerinden er utfordringen å finne et egnet lokale i sentrum til overkommelig leie. Markedsføringen blir en utfordring ettersom navnene på de to "konkurrentene" er nesten like. Hvordan skille kopien fra originalen? For originalen er utvilsomt Egersund Chokoladefabrik & CO!
For styret i originalen blir utfordringen å finne en ny bestyrerinne (eller bestyrer!)med samme energi og arbeidskapasitet som den avgående. Det er greit med den store idealismen fra mange, mange som ligger bak originalen. Men det er noe som heter at jo flere kokker, desto mer søl. Å møte opp på et koselig styremøte en gang i året, med og uten flosshatter, og få sjokolade som utbytte , det er forsåvidt greit nok. Men det garanterer ikke den daglige driften, som bør være både effektiv, serviceinnstilt og sjokoladefaglig helt uangripelig. Som nå!
Jeg synes styret i sin stillingsannonse har signalisert økonomisk generøse betingelser for den rette person. Det må være en ønskeutfordring for initiativrike- og kompetente - personer. Garantert anstendig minstelønn og muligheter- utfra innsats- å få 70% av overskuddet!
Hvis forutsetningen var at ny bestyrer/inde skulle besitte kompetanse i å produsere sjokoladen fra grunnen av utfra eget råstoff ville for meg styret hatt en virkelig utfordring. Men sjokoladen produseres jo i utlandet og blir dandert på en helt original måte ved dagens Egersund Chokoladefabrik & CO. Og det er jo en helt annen- og vesentlig mindre utfordring- for den som skal eventuelt overta etter den meget energiske -og kompetente-bestyrerinde. Mener nå jeg!
Jeg ønsker begge, både Egersund Chokoladefabrik &Co og avgående bestyrerinde, det beste for framtiden. Det beste hadde jo vært at begge parter kunne - utfra intens og sunn konkurranse- kunne ha driftsgrunnlag for framtiden og gjensidig forsterke Egersund som sjokolade- og julebyen.
For meg er det her tale om forretningspolitikk som frontkolliderer med kulturpolitikk. Jeg aner nå et lite skifte i opinionen om "hvem de skal holde med". Jeg lar det henge der.
PS. La kultivert og profesjonell opptreden være oppskriften for begge parter i denne viktige sak!!!!
For meg personlig er det klinkende klart at det er plasseringen og produktene som er av avgjørende for berømmelsen. "Fabrikken" kan ikke flyttes uten å drepe sin sjel! Nettopp det at du går gjennom en trang gang, over et gårdsrom og inn i et helt særpreget lokale skaper et sjeldent øyeblikk av en virkelig opplevelse. I tillegg er bestyrerinden et fyrverkeri av en serviceopplevelse. Men så har hun virkelig fått god drahjelp.
Nå er det imidlertid slutt på idyllen, og Egersund Chokoladefabrik & CO og bestyrererinden går hver til sitt fra 31. mai. Jeg ser nå helt klart, utfra siste informasjoner, at skilsmissen var uungåelig. Det er to kulturer som her har frontkollidert. For min egen del er jeg helt nøytral tilskuer til prosessen, men jeg ser utfordringer for begge parter.
For bestyrerinden er utfordringen å finne et egnet lokale i sentrum til overkommelig leie. Markedsføringen blir en utfordring ettersom navnene på de to "konkurrentene" er nesten like. Hvordan skille kopien fra originalen? For originalen er utvilsomt Egersund Chokoladefabrik & CO!
For styret i originalen blir utfordringen å finne en ny bestyrerinne (eller bestyrer!)med samme energi og arbeidskapasitet som den avgående. Det er greit med den store idealismen fra mange, mange som ligger bak originalen. Men det er noe som heter at jo flere kokker, desto mer søl. Å møte opp på et koselig styremøte en gang i året, med og uten flosshatter, og få sjokolade som utbytte , det er forsåvidt greit nok. Men det garanterer ikke den daglige driften, som bør være både effektiv, serviceinnstilt og sjokoladefaglig helt uangripelig. Som nå!
Jeg synes styret i sin stillingsannonse har signalisert økonomisk generøse betingelser for den rette person. Det må være en ønskeutfordring for initiativrike- og kompetente - personer. Garantert anstendig minstelønn og muligheter- utfra innsats- å få 70% av overskuddet!
Hvis forutsetningen var at ny bestyrer/inde skulle besitte kompetanse i å produsere sjokoladen fra grunnen av utfra eget råstoff ville for meg styret hatt en virkelig utfordring. Men sjokoladen produseres jo i utlandet og blir dandert på en helt original måte ved dagens Egersund Chokoladefabrik & CO. Og det er jo en helt annen- og vesentlig mindre utfordring- for den som skal eventuelt overta etter den meget energiske -og kompetente-bestyrerinde. Mener nå jeg!
Jeg ønsker begge, både Egersund Chokoladefabrik &Co og avgående bestyrerinde, det beste for framtiden. Det beste hadde jo vært at begge parter kunne - utfra intens og sunn konkurranse- kunne ha driftsgrunnlag for framtiden og gjensidig forsterke Egersund som sjokolade- og julebyen.
For meg er det her tale om forretningspolitikk som frontkolliderer med kulturpolitikk. Jeg aner nå et lite skifte i opinionen om "hvem de skal holde med". Jeg lar det henge der.
PS. La kultivert og profesjonell opptreden være oppskriften for begge parter i denne viktige sak!!!!
torsdag 7. mars 2013
Farvel til den mer og mer desperate sportsbransje
Jeg pleier å si at jeg var oppflasket i en kvasireligiøs bevegelse (sportsbransjen) samtidig med et innfødt medlemsskap i en sosial tvangsbevegelse (den "sterktroende" sekt.)
Hvordan det står til i sportsbransjen for øyeblikket kan leses ut av et sitat fra finansavisen nylig:"Den dårligste nyhet for en sportsbutikk, uansett kjedetilknytning, er nyheten om at XXl eller G-MAX dukker opp i nabolaget. Da er det bare å starte nedtellingen til den dagen du skal stenge butikken og se livsverket gå i grus."
Sportsforretningen som jeg drev i 40-50 år var ikke noe "livsverk", men en av omstendighetene påtvunget situasjon som jeg heldigvis er kommet ut av for lengs og kan betrakte det hele på avstand. Å drive fullsortiments sportsforretning i dag uten kjedetilknytning er nærmest en umulighet. Du får ikke tak i de mest interessante produktene. De sitter kjedene på.
Vannviddet med sportsbransjen er at du skal forholde deg til fire forskjellige sesonger. Det var i utgangspunktet vanvittig i "gamle dager" og krevde mye kapitalbinding. I dag er det katastrofalt ettersom motene skifter hele tiden. I gamle dager kunne du lagre skiene (og alt det andre) over til neste sesong. Det går ikke lenger. Du må dumpe "alt av vintervarer" til opptil halv pris av halv pris. Det samme gjelder vårvarer, sommervarer og høstvarer. Akkurat som motebransjen!
Jeg føler meg i dag nærmest i paradis i forhold til før. De australproduktene jeg selger (alene i Norden) er de samme år ut og år inne. Stilen er tidløs. Stil og kvalitet varer i rundt 25 år. Derfor kan ikke"vanlige" butikker med motepress,husleie og lønnsutgifter selge noe slikt. Det er jo økonomisk selvmord. Du må ha omsetningshastighet og volum. Disse momenter trenger jeg ikke å ofre en eneste tanke på. Etter årevis med konstant økonomisk stress,press og slit i den økomiske vanviddsbransje ved navn full-sortiments-sportsbransje er jeg nå i en situasjon de konstant stressede og pressede butikkeier-slavene bare kan drømme om.
For øvrig er det bare det at "alle"har "alt" i dag. Og så er det så alt for mange butikker i forhold til befolkningen og alt for mange produkter som ingen egentlig trenger. Det gjelder alle bransjer, og ikke minst sportsbransjen, som nå er i sin hardeste motbakke noensinne. Økonomien for mange er her så elendig at de balanserer på konkursens rand og holdes kunstig i live av tålmodige kreditorer.
De som skal drive butikk i dag i de stadig mer folketomme gamle bysentra må, utfra egen solide erfaring, ekstremspesialisere seg , tenke hele Norge som forretningsbase og drive et opplegg som ikke kan kopieres noensteds og som heller ikke kan kjøpet på internett.
Men aller først bør du kunne servere historier som de besøkende gjester (kall dem ikke kunder!) husker resten av sitt liv og forteller videre. Gratis og effektiv markedsføring.
I Egersund har du nå tre klasser butikker. Først er det alle de som MÅ ha oppe hver eneste dag. Dernest er det Kalles Konditori og Grøsfjeld Slakterbutikk som stenger 3 uker om sommeren. Og så er det en viss type 16 meter fra kinoen som stenger 5 uker i november/desember PLUSS 3 uker i påsketiden. 17. mars står denne spesielle typen på farten til Seattle og Vancouver og er planlagt tilbake 9. april. Hadde han fortsatt vært i sports-slavebransjen kunne han bare i sine villeste drømmer fantasert om noe slikt. Så derfor- sikt dere inn på olje- eller konsulentbransjen. Der er de store lønninger og honorarer. I dagens sportsbransje, derimot, bør du ha solid lager av sovetabletter.
Hvordan det står til i sportsbransjen for øyeblikket kan leses ut av et sitat fra finansavisen nylig:"Den dårligste nyhet for en sportsbutikk, uansett kjedetilknytning, er nyheten om at XXl eller G-MAX dukker opp i nabolaget. Da er det bare å starte nedtellingen til den dagen du skal stenge butikken og se livsverket gå i grus."
Sportsforretningen som jeg drev i 40-50 år var ikke noe "livsverk", men en av omstendighetene påtvunget situasjon som jeg heldigvis er kommet ut av for lengs og kan betrakte det hele på avstand. Å drive fullsortiments sportsforretning i dag uten kjedetilknytning er nærmest en umulighet. Du får ikke tak i de mest interessante produktene. De sitter kjedene på.
Vannviddet med sportsbransjen er at du skal forholde deg til fire forskjellige sesonger. Det var i utgangspunktet vanvittig i "gamle dager" og krevde mye kapitalbinding. I dag er det katastrofalt ettersom motene skifter hele tiden. I gamle dager kunne du lagre skiene (og alt det andre) over til neste sesong. Det går ikke lenger. Du må dumpe "alt av vintervarer" til opptil halv pris av halv pris. Det samme gjelder vårvarer, sommervarer og høstvarer. Akkurat som motebransjen!
Jeg føler meg i dag nærmest i paradis i forhold til før. De australproduktene jeg selger (alene i Norden) er de samme år ut og år inne. Stilen er tidløs. Stil og kvalitet varer i rundt 25 år. Derfor kan ikke"vanlige" butikker med motepress,husleie og lønnsutgifter selge noe slikt. Det er jo økonomisk selvmord. Du må ha omsetningshastighet og volum. Disse momenter trenger jeg ikke å ofre en eneste tanke på. Etter årevis med konstant økonomisk stress,press og slit i den økomiske vanviddsbransje ved navn full-sortiments-sportsbransje er jeg nå i en situasjon de konstant stressede og pressede butikkeier-slavene bare kan drømme om.
For øvrig er det bare det at "alle"har "alt" i dag. Og så er det så alt for mange butikker i forhold til befolkningen og alt for mange produkter som ingen egentlig trenger. Det gjelder alle bransjer, og ikke minst sportsbransjen, som nå er i sin hardeste motbakke noensinne. Økonomien for mange er her så elendig at de balanserer på konkursens rand og holdes kunstig i live av tålmodige kreditorer.
De som skal drive butikk i dag i de stadig mer folketomme gamle bysentra må, utfra egen solide erfaring, ekstremspesialisere seg , tenke hele Norge som forretningsbase og drive et opplegg som ikke kan kopieres noensteds og som heller ikke kan kjøpet på internett.
Men aller først bør du kunne servere historier som de besøkende gjester (kall dem ikke kunder!) husker resten av sitt liv og forteller videre. Gratis og effektiv markedsføring.
I Egersund har du nå tre klasser butikker. Først er det alle de som MÅ ha oppe hver eneste dag. Dernest er det Kalles Konditori og Grøsfjeld Slakterbutikk som stenger 3 uker om sommeren. Og så er det en viss type 16 meter fra kinoen som stenger 5 uker i november/desember PLUSS 3 uker i påsketiden. 17. mars står denne spesielle typen på farten til Seattle og Vancouver og er planlagt tilbake 9. april. Hadde han fortsatt vært i sports-slavebransjen kunne han bare i sine villeste drømmer fantasert om noe slikt. Så derfor- sikt dere inn på olje- eller konsulentbransjen. Der er de store lønninger og honorarer. I dagens sportsbransje, derimot, bør du ha solid lager av sovetabletter.
tirsdag 5. mars 2013
Den uforglemmelige kirkegård i Franschhoek
I den siste utgaven av Time var det en spesialartikkel om den politiske tragedien i Sør-Afrika. Selv etter at landet ble befridd for apartheid, er lovløsheten verre enn noensinne. Og aldri har klasseskillet vært større mellom fattig (svarte) og rik (hvite og den svarte korrupsjonsoverklassen). Jeg leste artikkelen i morges med dyp ettertanke ,
Fra mitt magiske besøk der i 1998 er det minner for livet. Men det er et spesielt jeg aldri glemmer ,og som sitter spikret i mitt indre til dagers ende. Og det var den stakkarslige "kirkegården" for de svarte rett ut av Franschhoek. Google Franschhoek, og du får hele den historiske bakgrunn om hvordan stedet ble grunnlagt av hugenotter som hadde rømt fra Frankrike.
Jeg vandret først på "de hvites" kirkegård blandt alle de stormannsgale monumenter som erstattet gravstøtter. Du snakker om åndens hovmod! Etter deretter å ha fordøyet det som måtte være av kulturminner i Franschhoek, inklusive et storartet restaurantbesøk (delvis under åpen himmel), bar det "hjem" igjen til min base i Simonstown. (Google denne by!)
Rett ut av Franschhoek ble jeg oppmerksom på et syn så hjerteskjærende at ingen ord i noe språk kan beskrive det. I en bakkeskråning med en slags "kirkegård" sto et svart ektepar i giv akt foran en "grav" de nettopp hadde lagt blomster på. Jeg stoppet i diskret avstand og ventet til de hadde forlatt stedet i sin gjennomrustede pick-up.
Her var det altså de "svarte" ble begravet! Det var en mengde "graver" uten minste symmetri over hele skråningen. Histen og pisten sto det på disse vollene et fattigsligt trekors. Det hele virket som om man hadde spadd ned selvdøde husdyr.
Kontrasten til den stormannsgale Hugenott-kirkegården var av en slik art at jeg ble svimmel. Kontrasten mellom den rustne pick-up og de airconditionerte luksusbusser som luksusturistene veltet ut av ved Hugenottkirkegården var nærmest pervers.
Hvis den historiske Jesus hadde kommet ridende på sitt esel, er jeg ikke minste i tvil om mellom hvilke graver Han hadde følt jeg mest hjemme.
Det skjedde noe med meg etter denne hjerteskjærende opplevelse. Jeg ble aldri mer HELT den samme når det gjaldt medmenneskelig perspektiv.
Fra mitt magiske besøk der i 1998 er det minner for livet. Men det er et spesielt jeg aldri glemmer ,og som sitter spikret i mitt indre til dagers ende. Og det var den stakkarslige "kirkegården" for de svarte rett ut av Franschhoek. Google Franschhoek, og du får hele den historiske bakgrunn om hvordan stedet ble grunnlagt av hugenotter som hadde rømt fra Frankrike.
Jeg vandret først på "de hvites" kirkegård blandt alle de stormannsgale monumenter som erstattet gravstøtter. Du snakker om åndens hovmod! Etter deretter å ha fordøyet det som måtte være av kulturminner i Franschhoek, inklusive et storartet restaurantbesøk (delvis under åpen himmel), bar det "hjem" igjen til min base i Simonstown. (Google denne by!)
Rett ut av Franschhoek ble jeg oppmerksom på et syn så hjerteskjærende at ingen ord i noe språk kan beskrive det. I en bakkeskråning med en slags "kirkegård" sto et svart ektepar i giv akt foran en "grav" de nettopp hadde lagt blomster på. Jeg stoppet i diskret avstand og ventet til de hadde forlatt stedet i sin gjennomrustede pick-up.
Her var det altså de "svarte" ble begravet! Det var en mengde "graver" uten minste symmetri over hele skråningen. Histen og pisten sto det på disse vollene et fattigsligt trekors. Det hele virket som om man hadde spadd ned selvdøde husdyr.
Kontrasten til den stormannsgale Hugenott-kirkegården var av en slik art at jeg ble svimmel. Kontrasten mellom den rustne pick-up og de airconditionerte luksusbusser som luksusturistene veltet ut av ved Hugenottkirkegården var nærmest pervers.
Hvis den historiske Jesus hadde kommet ridende på sitt esel, er jeg ikke minste i tvil om mellom hvilke graver Han hadde følt jeg mest hjemme.
Det skjedde noe med meg etter denne hjerteskjærende opplevelse. Jeg ble aldri mer HELT den samme når det gjaldt medmenneskelig perspektiv.
mandag 4. mars 2013
Hva betyr ordet kvalitet??
Hva betyr ordet kvalitet? Troverdighet!!!
Er du det minste i tvil, kan du bare gå inn på nettavisen til DT rett nå og spille av Tønes sin sååå cooooole Sån a Salve blandt de übercooole på Rockefeller.
Tønes for meg forener eiketreets urokkelige og bunnsolide kvalitet sammen med kongeørnas enorme rike. Når du har eiketreet in your heart og den mektige kongeørn in your mind, samtidig, er du uslåelig.
Tønes, you have come a long way, and you have still many, many, miles to go!
Og snart er det visst noe som heter spellemannspriser..........................
Er du det minste i tvil, kan du bare gå inn på nettavisen til DT rett nå og spille av Tønes sin sååå cooooole Sån a Salve blandt de übercooole på Rockefeller.
Tønes for meg forener eiketreets urokkelige og bunnsolide kvalitet sammen med kongeørnas enorme rike. Når du har eiketreet in your heart og den mektige kongeørn in your mind, samtidig, er du uslåelig.
Tønes, you have come a long way, and you have still many, many, miles to go!
Og snart er det visst noe som heter spellemannspriser..........................
Er du intellktuell? Test deg selv!
Før jeg starter dagen med en utfordrende sykkelreparasjon, vil jeg kort blogge dagens visdomsord av den viden berømte engelske forfatter Aldous Huxley (1894-1963).
"En intellektuell er en person som har funnet (IALLEFALL, tilføyet av meg)EN ting som er mer interessant enn sex."
Så kan du selv sjekke om du er: ikke intellektuell i det hele tatt eller særdeles intellektuell eller et eller stadium mellom disse ytterpunkter.
Jeg har allerede foretatt min personlige test , men det forblir en hemmelighet mellom "han der oppe" og undertegnede til evig tid.
"En intellektuell er en person som har funnet (IALLEFALL, tilføyet av meg)EN ting som er mer interessant enn sex."
Så kan du selv sjekke om du er: ikke intellektuell i det hele tatt eller særdeles intellektuell eller et eller stadium mellom disse ytterpunkter.
Jeg har allerede foretatt min personlige test , men det forblir en hemmelighet mellom "han der oppe" og undertegnede til evig tid.
fredag 1. mars 2013
EN ALDELES GENIAL POLITISK OBSERVASJON
Ifølge meldinger sa tidligere statmisnister Kåre Willoch at det norske folk trengte fylkesrådmannen (kvinnen) fordi borgerne trengte beskyttelse mot sine egne lokalpolitikere.
Når jeg på nært hold har observert den ansamling hjelpesløshet, udugelighet, arroganse, inkompetanse, uansvarlighet (pluss hele pakken) blandt politikere generelt, utnevner jeg hermed Kåre Willoch til en klarsynt poltitisk geni.
Venstres Einar Dørum uttalte i sin tid (hvis jeg ikke erindrer feil) at byråkratiet har kun til hensikt å gjøre livet dyrere og mer komplisert for den almindelige borger. Hermed er også hr. Dørum av meg utnevnt til klarsynt politisk geni i Willoch-klasse.
Hvis en lege hadde hatt like liten medisinsk kompetanse, som lokalpolitikere og byråkrater har av økonomisk forståelse, ville maaange av hans pasienter vært døde forlengs.
Den tyske gigant Bismarck uttalte en gang: " Hvis folket hadde visst hvordan pølser og lover lages, ville de aldri mer hatt en natts rolig søvn".
Jeg, som til de grader, har opplevd Eigersundspolitikken - og toppbyråkratene- på nært hold, sover nå bare 3 timer pr. natt. Jeg vet nemlig at med den usigelige triste stakkarsligheten (fra mitt ståsted) som gjennomsyrer lokalpolitikken, lever vi alle med en pistol mot tinningen når det gjelder konstant trussel mot ytre miljø og kommuneøkonomi.
Arnulf Øverland utropte i sin tid kristendommen som "den tiende landeplage".
Jeg for min del utroper lokalpolitikken (overalt) som "den ellevte landeplage". Den siste er fra mitt ståsted den klart verste.
Når jeg på nært hold har observert den ansamling hjelpesløshet, udugelighet, arroganse, inkompetanse, uansvarlighet (pluss hele pakken) blandt politikere generelt, utnevner jeg hermed Kåre Willoch til en klarsynt poltitisk geni.
Venstres Einar Dørum uttalte i sin tid (hvis jeg ikke erindrer feil) at byråkratiet har kun til hensikt å gjøre livet dyrere og mer komplisert for den almindelige borger. Hermed er også hr. Dørum av meg utnevnt til klarsynt politisk geni i Willoch-klasse.
Hvis en lege hadde hatt like liten medisinsk kompetanse, som lokalpolitikere og byråkrater har av økonomisk forståelse, ville maaange av hans pasienter vært døde forlengs.
Den tyske gigant Bismarck uttalte en gang: " Hvis folket hadde visst hvordan pølser og lover lages, ville de aldri mer hatt en natts rolig søvn".
Jeg, som til de grader, har opplevd Eigersundspolitikken - og toppbyråkratene- på nært hold, sover nå bare 3 timer pr. natt. Jeg vet nemlig at med den usigelige triste stakkarsligheten (fra mitt ståsted) som gjennomsyrer lokalpolitikken, lever vi alle med en pistol mot tinningen når det gjelder konstant trussel mot ytre miljø og kommuneøkonomi.
Arnulf Øverland utropte i sin tid kristendommen som "den tiende landeplage".
Jeg for min del utroper lokalpolitikken (overalt) som "den ellevte landeplage". Den siste er fra mitt ståsted den klart verste.
onsdag 27. februar 2013
Sjekk min facebook-side i dag
Hvis mine blogglesere vil oppleve en konsentrert dynamittsalve mot den destruktive, pietistiske, puritanske og bunnfalske kristendom kan de jo bare sjekke mitt (til facebook å være) noe lengere innlegg i dag.
mandag 25. februar 2013
Eselet i kuflokken.
En drosjesjåfør i Dalane fortalte meg følgende fornøyelige historie.
Han var ute og "luftet" en sine faste kunder som hadde fått trygden utbetalt samme dagen. "Den konstant tørste"investert noe av beløpet i en drosjetur "Dalane Rundt" sammen med to kasser øl som virkelig fikk kjørt seg.
På en av gårdene som ble passert gikk det et esel og gresset sammen med 9 kyr. Drosjeeieren visse om dette sjeldne fenomenet. Som de passerte kuflokken fikk den "noget brisne" passasasjeren øye på eselet og brølte til sjåføren STOPP! Med skjelvende hender talte passasjeren kuflokken pluss esel. "Hvor mange kyr ser du utpå jordet? " Sjåføren talte langsomt og svarte omsider: "10 kyr !" " E du heilt sikker? Du ser ikkje någe aent dyr?" " Nei , dør e bara ti kydna".
Den brisne ble plutselig likblek edru og beordret sjåføren til å kjøre seg hjem pronto! Han var i en slik sjokktilstand at han glemte å få med seg ølkassene. Da sjåføren gjorde han oppmerksom på dette svarte han at han fra nå av var avholdsmann.
Sjåføren hørte han mumle for seg selv " Når eg i dag såg et esel, kå blir det då i mårå. En sjiraff ??
Det hører med til historien at avholdsperioden varte til utpå ettermiddagen neste dag.
Han var ute og "luftet" en sine faste kunder som hadde fått trygden utbetalt samme dagen. "Den konstant tørste"investert noe av beløpet i en drosjetur "Dalane Rundt" sammen med to kasser øl som virkelig fikk kjørt seg.
På en av gårdene som ble passert gikk det et esel og gresset sammen med 9 kyr. Drosjeeieren visse om dette sjeldne fenomenet. Som de passerte kuflokken fikk den "noget brisne" passasasjeren øye på eselet og brølte til sjåføren STOPP! Med skjelvende hender talte passasjeren kuflokken pluss esel. "Hvor mange kyr ser du utpå jordet? " Sjåføren talte langsomt og svarte omsider: "10 kyr !" " E du heilt sikker? Du ser ikkje någe aent dyr?" " Nei , dør e bara ti kydna".
Den brisne ble plutselig likblek edru og beordret sjåføren til å kjøre seg hjem pronto! Han var i en slik sjokktilstand at han glemte å få med seg ølkassene. Da sjåføren gjorde han oppmerksom på dette svarte han at han fra nå av var avholdsmann.
Sjåføren hørte han mumle for seg selv " Når eg i dag såg et esel, kå blir det då i mårå. En sjiraff ??
Det hører med til historien at avholdsperioden varte til utpå ettermiddagen neste dag.
lørdag 23. februar 2013
Sosialisme Kommunisme Fascisme Nazisme Byråkrati Kapitalisme
Har dere det klart for dere? Hvis ikke, lær dere utenat de nedenstående definisjoner:
SOSIALISME: Du har to kuer, du gir den ene til en nabo.
KOMMUNISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og gir deg melk.
FASCISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og selger din melk.
NAZISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og skyter deg.
BYRÅKRATI: Du har to kuer, regjeringen tar begge, skyter den ene, melker den andre og heller ut melken.
KAPITALISME. DU HAR TO KUER, SELGER DEN ENE OG KJØPER EN OKSE!
Ha en strålende helg, alle mine blogglesere!
SOSIALISME: Du har to kuer, du gir den ene til en nabo.
KOMMUNISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og gir deg melk.
FASCISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og selger din melk.
NAZISME: Du har to kuer, regjeringen tar begge og skyter deg.
BYRÅKRATI: Du har to kuer, regjeringen tar begge, skyter den ene, melker den andre og heller ut melken.
KAPITALISME. DU HAR TO KUER, SELGER DEN ENE OG KJØPER EN OKSE!
Ha en strålende helg, alle mine blogglesere!
onsdag 20. februar 2013
Klatre eventyrtoppen Lions Head i Cape Town
Noe har jeg etterhvert reist rundt om i verden. Det finnes enkelte steder som skiller seg ut i minnet med en helt eventyrlig stråleglans. Cape Town i Sør-Afrika er helt på topp i den divisjonen. Når jeg tenker etter lurer jeg på om reisen dit påsken 1988 var virkelig eller bare en magisk drøm. Den var faktisk virkelig virkelig!
Jeg vil på det instendigste anbefale alle mine blogglesere og facebookvenner å planlegge en tur til denne uvirkelig by minst en gang i livet. Byen ligger i samme tidssone som Norge slik at du slipper jetlag.
Og er du først kommet ditt, og er i god "ungdommelig" fysisk form, bare MÅ du bestige det 669 m høye Lions Head "midt i" byen. Klikk deg inn på Google så får du ved selvsyn se hvordan den likner på et slags Mini-Matterhorn i Sveits.
Jeg kjørte leiebilen opp til midten av bakken mot Signal Hille, parkerte og tok fatt på bakken opp til den første "oppstigning". Her var det klatretau (!) som var helt nødvendig for å komme videre. Oppi avsatsene satt unge familier m/småunger og spiste sin medbrakte niste!! Jeg sammenliknet dem med måkene i fuglefjellene i Norge der de sitter på sine avsatser balanserende på stupet. En sosionom fra Norge, som forlanger at småunger skal ha på hjelm når de bygger legoklosser, ville fått hjerteattakk hvis vedkommende hadde opplevd dette virkelig dramatiske syn!
Kommet over de verste stigninger bar det radig oppover faktisk uten større utfordringer. Du bare justerer farten etter kondisen. På den spisse topp forstår du til fulle hvorfor Cape Town regnes som en av klodens byer med den mest spektakulære natursetting. Et syn for guder og kongeørner!
Jeg skal komme tilbake til mer fra denne eventyrtur. Vi får ta det porsjonsvis. Er du i en vinkjeller med mange utsøkte årgangsviner, så konsentrerer du deg om EN vin av gangen! Så husker du smaken og opplevelsen i maaange år!
Jeg vil på det instendigste anbefale alle mine blogglesere og facebookvenner å planlegge en tur til denne uvirkelig by minst en gang i livet. Byen ligger i samme tidssone som Norge slik at du slipper jetlag.
Og er du først kommet ditt, og er i god "ungdommelig" fysisk form, bare MÅ du bestige det 669 m høye Lions Head "midt i" byen. Klikk deg inn på Google så får du ved selvsyn se hvordan den likner på et slags Mini-Matterhorn i Sveits.
Jeg kjørte leiebilen opp til midten av bakken mot Signal Hille, parkerte og tok fatt på bakken opp til den første "oppstigning". Her var det klatretau (!) som var helt nødvendig for å komme videre. Oppi avsatsene satt unge familier m/småunger og spiste sin medbrakte niste!! Jeg sammenliknet dem med måkene i fuglefjellene i Norge der de sitter på sine avsatser balanserende på stupet. En sosionom fra Norge, som forlanger at småunger skal ha på hjelm når de bygger legoklosser, ville fått hjerteattakk hvis vedkommende hadde opplevd dette virkelig dramatiske syn!
Kommet over de verste stigninger bar det radig oppover faktisk uten større utfordringer. Du bare justerer farten etter kondisen. På den spisse topp forstår du til fulle hvorfor Cape Town regnes som en av klodens byer med den mest spektakulære natursetting. Et syn for guder og kongeørner!
Jeg skal komme tilbake til mer fra denne eventyrtur. Vi får ta det porsjonsvis. Er du i en vinkjeller med mange utsøkte årgangsviner, så konsentrerer du deg om EN vin av gangen! Så husker du smaken og opplevelsen i maaange år!
tirsdag 19. februar 2013
Egersund mulig hovedstad i den germansk-språklige verden.
Engelsk og tysk er hovedspråkene i den germansk-språklige verden. I tillegg har vi de nordiske språk (minus Finnland) pluss nederlandsk. En meget lærd person fortalte meg en gang at Egersund (!) mulig var det absolutte sentrum, språkmessig, i denne verden.
Vedkommende ga meg en interessant forklaring. Egersunderne skarrer på r-ene som hollenderne, sveitserne pluss østerrikerne og kan uttale Egerrrrsund på en måte som de fleste i Norge ikke kan. ( Arabere, jøder og franskmenn skarrer også, så der har også egersunderne et forsprang ).
Egersunderne har også samme melodien i dialekten som tyskerne (okke-dokke-unser-Land). Amerikansk-engelsk faller oss også lett grunnet at setningsbygningen er meget lik norsk.
En annen fordel vi nordmenn har i forhold til våre svenske og danske naboer, er at alle de forskjellige dialektene vi har i Norge er tillatt å uttale i klasserommet. Det betyr at vi har like lett for å forstå svensk som dansk. Svensk og norsk har den samme syngende melodien og , grunnet historien, er det danske og norske skriftspråk meget likt.
En bekjent av meg oppholdt seg en tid i Bulgarias hovedstad Sofia. Der hadde de en norsk-svensk-dansk forening. Vedkommende kunne på sitt norsk, uten minste problem, kommunisere perfekt med både henholdsvis svenskene og danskene. Derimot- når danskene og svenskene skulle samtale måtte dette foregå på engelsk!
Som ekstra språkinteressert vil jeg sende en varm hilsen til min tidligere tysklærer Reidar Brandsberg. De tyskkunskaper han overførte til meg på realskolen har beriket mitt liv umåtelig, både privat og profesjonellt. Min fader skal også få en blomst ettersom han oppfordret meg til å ta engelsk korrespondansekurs som 12-åring. Han fikk meg også inn på middelskolen hvor jeg fikk utvide mine engelsk-kunskaper og fikk treffe idealisten Reidar Brandsberg.
For å lære et fremmedspråk er betingelsen at du først og fremst lærer ditt eget språk grammatikalsk korrekt. Jeg er derfor min sekte-skole evig takknemlig for at der var det disiplin. På skolen gikk vi for først og fremst å tilegne oss nyttig lærdom. Ikke minst lærte vi oss skriftlig norsk korrekt! Det har jeg hatt enorme fordeler av i livet. Selv om min kjære leserbrev-sensor i Dalane Tidende, Olaf Omdal, påstår (med rette!!) at jeg ennå ikke har lært kommareglene!
Så hvis foreldrene vil at deres avkom skal lykkes i en stadig mer krevende digital verden, så er oppskriften (fra mitt ståsted) følgende:
Lær norsk grammatikk så perfekt som mulig. Pugg,pugg,pugg!
Når du er ferdig med utdannelsen ( hvor du har lært engelsk skikkelig), reis på et langt opphold i den engelsktalende verden hvor det ikke befinner seg nordmenn. Da tvinges du til å praktisere engelsk hele tiden og unngår å ende opp som bruker av landets mest utbredte dialekt. Og det er pinligt hjelpeløst engelsk. Og da får du ikke noen ettertraktede jobber i de store norske internasjonalt orienterte selskaper hvor engelsk er det forretningsmessige hovedspråket!!
Vedkommende ga meg en interessant forklaring. Egersunderne skarrer på r-ene som hollenderne, sveitserne pluss østerrikerne og kan uttale Egerrrrsund på en måte som de fleste i Norge ikke kan. ( Arabere, jøder og franskmenn skarrer også, så der har også egersunderne et forsprang ).
Egersunderne har også samme melodien i dialekten som tyskerne (okke-dokke-unser-Land). Amerikansk-engelsk faller oss også lett grunnet at setningsbygningen er meget lik norsk.
En annen fordel vi nordmenn har i forhold til våre svenske og danske naboer, er at alle de forskjellige dialektene vi har i Norge er tillatt å uttale i klasserommet. Det betyr at vi har like lett for å forstå svensk som dansk. Svensk og norsk har den samme syngende melodien og , grunnet historien, er det danske og norske skriftspråk meget likt.
En bekjent av meg oppholdt seg en tid i Bulgarias hovedstad Sofia. Der hadde de en norsk-svensk-dansk forening. Vedkommende kunne på sitt norsk, uten minste problem, kommunisere perfekt med både henholdsvis svenskene og danskene. Derimot- når danskene og svenskene skulle samtale måtte dette foregå på engelsk!
Som ekstra språkinteressert vil jeg sende en varm hilsen til min tidligere tysklærer Reidar Brandsberg. De tyskkunskaper han overførte til meg på realskolen har beriket mitt liv umåtelig, både privat og profesjonellt. Min fader skal også få en blomst ettersom han oppfordret meg til å ta engelsk korrespondansekurs som 12-åring. Han fikk meg også inn på middelskolen hvor jeg fikk utvide mine engelsk-kunskaper og fikk treffe idealisten Reidar Brandsberg.
For å lære et fremmedspråk er betingelsen at du først og fremst lærer ditt eget språk grammatikalsk korrekt. Jeg er derfor min sekte-skole evig takknemlig for at der var det disiplin. På skolen gikk vi for først og fremst å tilegne oss nyttig lærdom. Ikke minst lærte vi oss skriftlig norsk korrekt! Det har jeg hatt enorme fordeler av i livet. Selv om min kjære leserbrev-sensor i Dalane Tidende, Olaf Omdal, påstår (med rette!!) at jeg ennå ikke har lært kommareglene!
Så hvis foreldrene vil at deres avkom skal lykkes i en stadig mer krevende digital verden, så er oppskriften (fra mitt ståsted) følgende:
Lær norsk grammatikk så perfekt som mulig. Pugg,pugg,pugg!
Når du er ferdig med utdannelsen ( hvor du har lært engelsk skikkelig), reis på et langt opphold i den engelsktalende verden hvor det ikke befinner seg nordmenn. Da tvinges du til å praktisere engelsk hele tiden og unngår å ende opp som bruker av landets mest utbredte dialekt. Og det er pinligt hjelpeløst engelsk. Og da får du ikke noen ettertraktede jobber i de store norske internasjonalt orienterte selskaper hvor engelsk er det forretningsmessige hovedspråket!!
mandag 18. februar 2013
Lagerarbeidere redusert til "menneskelige automater".
At vi i Vesten kan kjøpe billige klær og elektronikk, skyldes bl.a. millioner av mennesker som blir utnyttet under forhold som nærmest må kalles for slaveleire i China, India osv.
Nå har imidlertid den uhyggelige utnyttelsen av medmennesker også gjenoppstått i England. Etter at slaveriet offisielt ble utryddet etter borgerkrigen i USA, fortsatte det praktiske slaveriet i stor stil i Vesten. Gruvearbeiderne i England var i praksis slaver som bodde i gruveselskapenes huskomplekser, kjøpte sin mat i gruveselskapenes butikker og var forventet å produsere nye generasjoner slaver (barn).
Derfor er det helt i stil at det er nettopp i England at verdens store netthandelsselskap har sine lagerbaser i Europa. De stakkars underbetalte lagerarbeiderne går med trallene foran seg mellom 13 og 20 kilometer på hvert skift. Disse jordens fordømte har små terminaler fastspent på armene. Disse måler hvor fort de går, hvor mange ordrer de ekspederer og hvor mange pauser de tar.
En av sjefene kaller lagerarbeiderne for menneskelige automater. Hvis en av automatene blir hengende etter, blinker en melding på skjermen om å sette opp farten!
I unge år leste jeg en gang at fremtidens uhyggelige mulighet er at menneskerasen ender som nærmest roboter. Det etset seg inn i mitt indre med ildskrift til mine dagers ende. Jeg trodde ikke jeg skulle få oppleve dette i min levetid, men nå er altså de menneskelige automater midt iblandt oss !!
Kristendommen er den mest materialistiske av alle verdensreligioner. Kristendommen er nå så tømt for mening i hverdagslivet, at det eneste som står igjen er ritualene. Jo mindre innhold, mer ritualer. Og det er første gang i verdenshistorien at samme religion dominerer overalt. Og dens navn er den grådige og umenneskelige materialismen. Imidlertid er den konstruktive materialisme den mest effektive i verdenshistorien når det gjelder å løfte hele folkeslag ut av fattigdommen. Men nå ser det ut til den positive materialisme taper overfor sin iskalde slektning.
Bare spør fabrikkarbeiderne i Bangladesh og de menneskelige automater i England.
Nå har imidlertid den uhyggelige utnyttelsen av medmennesker også gjenoppstått i England. Etter at slaveriet offisielt ble utryddet etter borgerkrigen i USA, fortsatte det praktiske slaveriet i stor stil i Vesten. Gruvearbeiderne i England var i praksis slaver som bodde i gruveselskapenes huskomplekser, kjøpte sin mat i gruveselskapenes butikker og var forventet å produsere nye generasjoner slaver (barn).
Derfor er det helt i stil at det er nettopp i England at verdens store netthandelsselskap har sine lagerbaser i Europa. De stakkars underbetalte lagerarbeiderne går med trallene foran seg mellom 13 og 20 kilometer på hvert skift. Disse jordens fordømte har små terminaler fastspent på armene. Disse måler hvor fort de går, hvor mange ordrer de ekspederer og hvor mange pauser de tar.
En av sjefene kaller lagerarbeiderne for menneskelige automater. Hvis en av automatene blir hengende etter, blinker en melding på skjermen om å sette opp farten!
I unge år leste jeg en gang at fremtidens uhyggelige mulighet er at menneskerasen ender som nærmest roboter. Det etset seg inn i mitt indre med ildskrift til mine dagers ende. Jeg trodde ikke jeg skulle få oppleve dette i min levetid, men nå er altså de menneskelige automater midt iblandt oss !!
Kristendommen er den mest materialistiske av alle verdensreligioner. Kristendommen er nå så tømt for mening i hverdagslivet, at det eneste som står igjen er ritualene. Jo mindre innhold, mer ritualer. Og det er første gang i verdenshistorien at samme religion dominerer overalt. Og dens navn er den grådige og umenneskelige materialismen. Imidlertid er den konstruktive materialisme den mest effektive i verdenshistorien når det gjelder å løfte hele folkeslag ut av fattigdommen. Men nå ser det ut til den positive materialisme taper overfor sin iskalde slektning.
Bare spør fabrikkarbeiderne i Bangladesh og de menneskelige automater i England.
fredag 15. februar 2013
Da jeg ble beskylt for å være en stormannsgal narr
Jeg er av de få i Norge som ennå ikke har begynt å bruke mobil. Men- jeg var en av de første i distriktet som installerte telefax - og trådløs telefon med rekkevidde rundt 200 meter fra basen.
Og med den trådløse telefon har jeg et morsomt minne fra "steinalderen". Den trådløse puttet jeg i lommen når jeg skulle sjekke at de reparerte sykler fungerte som de skulle. Jeg syklet et par runder rundt kvartalet i kinostrøket.
En gang ble jeg oppringt midt i Elvegaten. Jeg stoppet opp og tok telefonen. Under den korte samtale passerte to middelaldrende damer. Etter at de hadde passert overhørte jeg den ene med lett skingrende stemme utbryte til den andre:
"Sandelig ska du væra mærr enn stormannsgalen narr fø å stå dør i gadå å tru att du e någe !"
Jeg har hatt mye glede av denne hendelsen. Den forteller jo også hvor ekstremt fort utviklingen har gått. Nå pables det jo i mobiler og iphoner overalt- hele tiden.
Jeg må i denne sammenhengen tenke på vannklosettet og utedassen. Hvis noen i det gamle bondesamfunnet hadde dristet seg til å installere vannklosett, ja, så kunne de bare rømt bygda med en eneste gang. Tenk deg hetsen mot " de stormannsgale med de fisefine , høykulturelle rompene".
Hvis noen i bygda i dag ikke hadde installert vannklosett, men hadde kun utedass som de selv og eventuelle gjester kunne benytte, hva ville dommen fra omverdenen blitt da? Den ville blitt at "det ufyselige grisehuset" måtte alle anstendige mennesker holde seg langt borte fra .
Slik skifter tidene og oppfatningen- til de grader.
Bil var tidligere en luksus for de få. Nå er den et helt nødvendig transportmiddel - for alle.
Og med den trådløse telefon har jeg et morsomt minne fra "steinalderen". Den trådløse puttet jeg i lommen når jeg skulle sjekke at de reparerte sykler fungerte som de skulle. Jeg syklet et par runder rundt kvartalet i kinostrøket.
En gang ble jeg oppringt midt i Elvegaten. Jeg stoppet opp og tok telefonen. Under den korte samtale passerte to middelaldrende damer. Etter at de hadde passert overhørte jeg den ene med lett skingrende stemme utbryte til den andre:
"Sandelig ska du væra mærr enn stormannsgalen narr fø å stå dør i gadå å tru att du e någe !"
Jeg har hatt mye glede av denne hendelsen. Den forteller jo også hvor ekstremt fort utviklingen har gått. Nå pables det jo i mobiler og iphoner overalt- hele tiden.
Jeg må i denne sammenhengen tenke på vannklosettet og utedassen. Hvis noen i det gamle bondesamfunnet hadde dristet seg til å installere vannklosett, ja, så kunne de bare rømt bygda med en eneste gang. Tenk deg hetsen mot " de stormannsgale med de fisefine , høykulturelle rompene".
Hvis noen i bygda i dag ikke hadde installert vannklosett, men hadde kun utedass som de selv og eventuelle gjester kunne benytte, hva ville dommen fra omverdenen blitt da? Den ville blitt at "det ufyselige grisehuset" måtte alle anstendige mennesker holde seg langt borte fra .
Slik skifter tidene og oppfatningen- til de grader.
Bil var tidligere en luksus for de få. Nå er den et helt nødvendig transportmiddel - for alle.
Abonner på:
Innlegg (Atom)