Etter veldige opplevelser i Roma påsken 1997 var turen kommet til et besøk i det sixtinske kapell. Jeg var tidlig ute om morgenen for å slippe køen. Et overdådigt humørfyllt reisefølge fra Nederland forkortet ventetiden. Jeg vil på det inderligste anbefale alle å besøke denne overjordiske opplevelse tidlig på morgenen. Å slippe turisthordene gir en helt annen opplevelse.Bestem deg her og nå.! Dette må oppleves en gang på din tilmålte tid på moder jord.
Etter å ha fordøyet takmaleriene av Leonardo daVinci et par timer nesten alene, ble de plutselig stinn turistbrakke. Jeg lette etter en retrettmulighet og oppdaget et bønnerom. Det var kun adgang for sanne troende. Jeg grublet fælt over hvordan jeg kunne komme meg inn med god samvittighet som "sann troende"!
Jeg så opp i taket og faktisk ba "han der oppe" om hjelp. Og hjelp fikk jeg! Jeg kom plutselig på en annonse en fremmelig sunnmøring hadde rykket inn i Bergens Tidende. Den var som følger:" Troende student søker hybel.
Bill merk. "Troende til litt av hvert". Bingo! Som den slags troende gikk jeg inn i avlukket, gjorde korsets tegn og la meg på kne framfor alteret. Jeg var alene og hadde en alvorlig samtale med VårHerre! Og emnet vi diskuterte var de evige spørsmål : Hva er sannhet? Og hvem forvalter sannheten!
Jeg visste nemlig svaret og kunne faktisk sette VårHerre sjakkmatt. Mer om det ved en annen anledning. Det hører forøvrig med til historien at sunnmøringen fikk veldig mange tilbud om hybel. Og da spesielt fra enslige damer i en viss alder.
Eivind Andreas Endresen
