lørdag 27. oktober 2012

New Zealand som mitt andre hjemland.

Når jeg nå stenger av min noe spesielle en--manns-operasjon i fem uker, for å reise for 4. gang til New Zealand, føles det som om jeg skal reise "hjem". Nå må det presiseres at det er Sørøya jeg skal oppholde meg på. Og forskjellen på Nordøya og Sørøya er så stor at det kunne vært to forskjellige land. Sørøya har kun  1 million innbyggere, mens Aukland på Nordøya gå mot to millioner alene.

Naturen er også vidt forskjellig. Den nordre del av Nordøya har middelshavsklima, mens Sørøya om vinteren har klima omtrendt som Finnmark . Den store fordelen å reise i November, er at jeg møter den siste del av våren som går over til sommer. Å oppleve våren to ganger samme år er jo egentlig magisk. Så da skal jeg heller sitte i fly henimot et døgn samlet for å oppleve dette.
Folkeslaget på Sørøya er så jordnært, at jeg føler det som det er en gigantisk familie jeg møter som jeg ikke visste at jeg hadde.  Reiseruta jeg har lagt opp er som følger: Christchurch, Kaikoura, Picton,Wellington, Picton, Hokitika, Wanaka, Te Anau, Invercargill, Dunedin, Oamaru, Akaroa, Christchurch, hjem. De av mine blogglesere som er ekstra interessert i geografi, kan jo klikke seg inn på Google Earth.
Når jeg skal besøke ørten spesialforretninger under alle stopp, må jeg ha forståelse for at fem uker blir i snaueste laget. Skulle jeg , med mitt energinivå, kun feriert i fem uker, hadde jeg kjedet meg til døde. Men å ha et meningsfullt oppdrag på et av klodens mest natur-eventyrlige reisemål, er en mix som ikke kan beskrives.
Det hevdes at Sørøya er mye som Norge. Tja, tja. Sørøya er en mix av midtvesten i USA, Alpene, Hawaii, jungelen i Afrika, kysten langs California,  Rocky Mountains, Norsk Fjordlandskap og mere til. Mens Galdhøpiggen er en "grushaug" på 2468 m.o.h. er Mount Cook  3764 m.o.h. i sammenlikning. Og dette majestetiske fjellmassiv har jeg stått ved foten av og studert med kikkert. Et minne for livet!
At jeg nå i godt voksen alder opplever barndommens sitrende glede av forventning, er jo ren skattefri luksus. Enda mer luksus er det at jeg som muligens eneste butikkdrivende i Norge kan stenge av med NULL konsekvenser for min omsetning. Hvilken frihet! Men sandelig har jeg ofret mye svette, blod og søvnløse netter for å komme dit!
Men jeg holdt hele tiden fast ved drømmen om Australia/New Zealand. Og dette blir min syvende tur til nå! Virkeligheten overgår fantasien!
Så sett dere mål i livet! Uten mål kommer du garantert ikke av flekken!  Bedre sent enn aldri!
Overlever jeg ekspedisjonen, skal mine blogglesere få et referat i desember.
Ha en strålende helg!