I den sekten jeg vokste opp i var egentlig feiringen av 17.mai noe "syndigt" som var forbeholdt "verdens ugudelige børn, avdeling Norge", At jeg i tillegg hadde en særdeles sterk bonde-Bjerkreimsidentitet gjorde at for meg var dette noe "byfolkene" drev med.
Dette gjorde også at jeg aldri har følt meg som nordmann. Jeg var nærmest en jøde i Grekenland. Min idenditet i dag er "et menneske på jordkloden".
Fordelen med å ikke være så voldsom "norsk" er at man får svært utvidet horisont hva angår andre folkeslag. Det har gitt meg et mye rikere liv.
Hvis man blir så voldsomt egersundsk, rogalandsk, norsk eller europeisk, betyr det at det automatisk går opp en usynlig "mur" rundt deg som holder deg i et slags navlebeskuene "bur" og blokkerer en sunn medmenneskelig inkluderende utvikling. Min barndoms sekt er et skrekkeksempel i så måte.
Nå reiser jeg til Danmark grytidlig 17.mai og får den norske nasjonalfeiring på avslappet avstand. Jeg ser så absolutt det meget positive med den norske samhørighets bekreftelse på denne barnas store dag. Det er bare så synd at ikke alle Egersunds barn får sjansen til å oppleve dette.
Ha en stålende feiring på denne viktige dag når dere nordmenn og norddamer feirer den norske grunnlov!
