Kiwi, Rema, Byggmakker, Fargerike er eksempler på seriøse utgaver av franchise-forretningsvirksomhet. Rema i Trondheim bestemmer vareutvalg, butikkinnredning,priser og markedsføring. Innen disse fast-tømrede vegger må den lokale Rema-forhandler stå på så godt han kan. Han har bunnsolide Rema i ryggen og kan konsentrere seg om å selge mye og tjene solid. Mange forhandlere i Rema og Kiwi gjør nettopp det.
Men så finnes det også haier i dette havet som heter franchise. Her er det ikke snakk om likeverdighet mellom partene (som i Kiwi, Rema m.fl), men kun snakk om å lure intetanende og troskyldige amatører inn i opptil 10 års økonomisk fangenskap. Jeg har sett nærmere på betingelsene til en av franchise "leverandørene".
1.Butikkdriveren har tiårige uoppsigelige kontrakter. (Du sitter i rottefella).
2. Butikkdriveren må stille personlige garantier for å få kjøpt varer. (Pant i huset.)
3.Butikkdriveren må betale fire prosent av reell omsetning i avgift og markedsføringsstøtte. (Mesteparten ren netto i lommen til leverandøren) fordi
4.Butikkdriveren må i tillegg bruke minst 3,5 prosent av budsjettert omsetning på annonsering i lokalmarkedet.
5.Butikkeier forplikter seg å kjøpe varer i henhold til et budsjett SATT OPP AV LEVERANDØR, og må kjøpe minst 90 % av varene av leverandørens egne merker. Butikkeier har null inflytelse!
6. Opptil 40 % av varene er såkaldte fordelingsvarer som leverandør sender ut når det passer ham! (Om den stakkars mottaker ikke har verken plass eller kunder til flere varer spiller ingen rolle!)
7.Butikkerieren har svært små sjanser til å returnere varer han ikke får solgt.
Så kan man jo tenke seg til hva slags økonomisk mareritt franchise-kjøperen befinner seg i hvis han i tillegg leier lokaler i et shoppingsenter med ti års rådyr (og uoppsigelig) leiekontrakt. I leiekontrakten er også innbakt at hvis ikke de meget lange åpningstidene ikke følges på minuttet, så vanker det store bøter! Og lange åpningstider betyr mer betjening. Som skal ha skikkelig lønn selv om kundene uteblir. Du snakker om å sitte mellom barken og veden!
Det moderne økonomiske slaveriet kommer sannelig i stadig nye innpakninger.
Fagforeningspampene med millonlønn, garanterte livsvarige stillinger med maks pensjon kunne jo prøvd seg et par år i den situasjonen jeg har beskrevet overfor. Så ville det fort funnet ut at for mange er den norske "trygge" velferdsstaten en syk vits og tragisk bløff! Det skal gudene vite!
