Søndag 12.4. var avskjedens time kommet. Flyet gikk sent på kvelden, så jeg kunne bruke den varme og solrike dag til siste opplevelsesmål. Og det var Museum of Natural History på selveste ærværdige Harvard University. Det er rake strekningen fra hotellet, over den laaange brua og helt fram. Att og fram ca. 1 norsk mil. (Egersund Sentrum-Krossmoen)
Men først var det siste frokost med gjengen på Thorntons. Det ble vemodig å forlate denne min adopterte "familie" som jeg var blitt så glad i. Dette fortalte jeg i resepsjonen på Maritim i Haugesund nå søndag. Jeg fortalte videre at hadde gjengen på Thorntons opplevd frokosten på Maritim, ville de spurt: "Er det sånn det er i himmelen?" Den likte de blide damer i resepsjonen på Maritim i Haugesund.
Selv om det var søndag var det pakket med folk overalt langs hele strekket til Harvard. Da jeg iflg. kartet var kommet i næheten av Harvard, gikk jeg inn i en sykkelforretning og spurte en blid ung dame om "the general direction". Hun var hjelpsomheten selv. Hun brukte en app på sin smartphone og noterte ned instruksene på et ark. Så det var bare å følge beskrivelsene. Så mange meter på gate X, så kryss, så mange meter på gate Y osv. Jeg fulgte dette til punkt og prikke og traff inngangsdørern til museet. Men jeg ante aldeles ikke hvor jeg befant meg i geografien med bare å glo på instruksene. Det visste jeg da jeg brukte kartet!! Det samme forhold opplever bilkjørere som blindt følger GPS instruksene. De vet ikke hvor de befinner seg. Det er dette som kalles digital demens.
Museum og Natural History må du bare få med deg når du først er i Boston. Du drar derfra særdeles beriket med å forstå deg selv, verdens historie, livet som utviklet seg til mennesker etter millioner av år og hele pakken. At millioner av amerikanere fortsatt er så bilbeltro, at de er fullt og fast tror at "Gud" skapte jorden på 7 dager (!), viser jo bare at den totale religiøse uvitenhet er intet de lokale sekter i Egersund/Kristiansand har enerett på! Det var interessant å få se beviset på at sjimpansene og mennesket har rundt 99 % av DNA strukturen til felles. Men vi skilte lag da sjimpansene fortsatt holdt seg i trærne, mens menneskets forløpere vandret ut på Afrikas sletter og begynte å bevege seg på kun beina.
Det var mye å fordøye på turen tilbake. Jeg måtte legge omveien til den flotte park Boston Common med det uforglemmelige Partisans Monument. Geniet som har utført dette magiske kunststykke er en verdig konkurrent til de store italienske renesansekunstnere! Sannelig!
"Milevis" med spasering i finværet frembrakte tørst. Og der på gatehjørnet mot parken-midt i millionbyen- fant jeg en "kolonialbutikk-på-hjørnet-av-den -gamle-gode-stilen". Med gammelmodig kassa-apparat og lun atmosfære! Jeg følte jeg var tilbake på 1950-tallet hos Knudsen Kolonial vegg-i-vegg med min kombi-bolig.
Den uforstyrrelige roen som er totalt forsvunnet fra moderne "lav-pris" butikker var tilstede i fullt mon i denne menneskelige oase. Dette er faktisk et av de mest lysende minner jeg har fra Boston. Helt uventet!
På tampen kan jeg også nevne akvariet. Dette bare må dere få med dere when in Boston.
Hotellpersonalet hadde lagret mine bags på the storage room. God service. De ringte etter taxi. Og mens jeg ventet på den, fortalte jeg resepsjonistene at Midtown Hotel skulle jeg sannelig anbefale. Kanon beliggenhet, plenty av komfort, vennlig personale og ingen snobbeatsmosfære!
Den mørkhudete taxisjåføren var et kapittel for seg. Han kunne vært stand-up-komiker på en scene. Kanon underholdning til en oversiktlig og rommelig flyplass. Takk Boston! Du er et viktig kapittel i mitt liv fra nå av.
