Etter å ha innstallert meg på mitt værelse i Postgården var det så tidlig på søndags ettermiddag at jeg hadde tid til "å gjerde inn mitt revir". Og det var først og fremst besøk i en av Danmarks mest særpregede parker. Og den består av festningsanlegget som ble reist i den første borgerkrig med dansk-tyskerne i 1948, som danskene vant. (Den neste i 1864 tapte de, og Slesvig-Holstein var for alltid tapt for Danmark).
Bare denne parken alene er turen til Frederica verdt. Det er det best bevarte "fort" i Nord-Europa. Her får du krighistorie så det holder, med kanonene fra den gang i sine stillinger. Å spasere gjennom de mest idylliske deler av parken er en lise for sjelen. Jeg satt en hel time på en benk og nøt stillheten og endene som padlet rundt i de kunstige "sjøer". Når du etter langsom vandring i nåtid har fordøyet fortid langs alle bastionene med egne navn, avslutter du runden langs Østerstrand og ser over til Fyn. Å være plassert langs "sjøen" gir en by en helt egen kvalitet og atmosfære. Og midt i denne min "vandringssirkel" befinner shoppingstrøket og gågatene seg. Med 40000 innbyggere har strøket noe mer "action" enn eks. Farsund. Min vandringsirkel ble sluttet ved havnen som var forbausende storslått og åpen. Her er det et yrende sosialt liv hele dagen med sportsfiskere overalt. Frederica er flott blanding av småby, "storby" og naturreservat. Jeg var i Frederica for 30 år siden, men hadde kun en natt på et hotell et stykke fra sentrum. Så jeg fikk ikke noe forhold til Frederica den gang. Men sannelig har jeg det nå!!
Og så var det hotell Postgaarden da! På Trip Advisor var det nevnt noe om at her finner du den rette "Matador-atmosfære". For de av oss som har levd en stund, betyr det et stevnemøte med tiden rundt 1930, som ble så fremragende presentert i den danske serien Matador som gikk på norsk TV rundt 1980. Og sannelig var det for meg et kontant møte med en lengst forsvunnen tid, hvor kjedehoteller uten sjel og opplevelses-kultur var helt ukjent. Men på Postgaarden er det sannelig sjel og kultur som går utenpå det meste av hoteller i dag! Middagen var i restauranten som kunne gått rett inn i Matador. Maten var i første divisjon, og det som ga måltidet et ekstra løft , var å ta inn den småpludrende og lavmælte samtale danskene imellom. Selv med full restaurant var støynivået usedvanlig behagelig i forhold til tilsvarende setting i Norge med vårt høylydte syngende språk.
I baren finnes muligens en av de største samlinger av flotte tekanner du vil finne noe sted. For fayance-entusiaster må denne bar være forværelset til paradis. I gangene mellom værelsene var veggene dekket av gedigne malerier. Likedan i restauranten med tilstøtende selskapslokaler. En uke i Postgaarden fyller deg kulturelt til randen. En uke som går sa altfor fort.
Postgaarden passer for par som er godt voksne, med ungene ute av redet. Atmosfæren passer ikke like godt for småbarnsfamilier. Den (for meg) herlige setting med trange ganger og trapper vil være litt upraktisk for gjester med småunger.
Jeg skal legge ut på Facebook to "bolker " av bildene jeg tok i parken og i Postgaarden.
God reise en gang i framtiden!
