Det er blitt opplest og vedtatt at de som tilbringer julaften, er og forblir ensomme og sosiale tapere. Jeg har de siste 20 år tilbrakt julaften fysisk alene og ikke opplevd et ensomt sekund. Tvertimot- juledagene har gått så altfor fort. Så også denne jul. Jeg kom meg ikke gjennom en brøkdel av alle de bøker som fortsatt er ulest, alle de programmer på diverse parabolkanaler jeg skulle sett, alle DVD som ligger i stabler osv. Så jeg hadde faktisk ikke tid til å være ensom. Og jeg har så absolutt selv valgt å være fysisk alene julaften pluss resten av juledagene. Jeg har jo ikke andre enn min datter å ta hensyn til. Og henne feiret jeg jul med på forskudd siste lørdag før julaften. Vi hadde noen store prosjekter på gang.
Den tradisjonelle familiejul har jeg feiret 40-50 ganger, så jeg har disse opplevelser med meg i
bagasjen. Mange- mange- gode minner.
Den brå overgangen fra min barndoms bondejul til stresset bak disken de siste dager før jul, gjør at for meg er jul først og fremst stress. Den siste uken før jul kan jeg ikke nok se går fort nok, så jaget kan ta slutt. Så kan jeg trekke meg inn i min lese- og filosofistue.
En dansk filosof sa " at det menneske er aldri ensom og alene, som er i selskap med seg selv." Det stemmer på en prikk. Dette betyr ikke at du er så oppslukt av deg selv at du kutter ut resten av verden en julaften.Tvertimot! Jeg er ekstremt opptatt av utviklingen i verden. I tillegg har jeg et veeldig stort kontaktnett.
Det jeg tror er et brutalt faktum, er at ensomhet kan være det samme som tomhet. En filosof uttalte det en gang. Han monne ha ubehagelig rett. Er vi i ferd med å bli så fremmedgjordt fra oss selv, at den eneste måte å leve på, er å "leve" i skinnet fra andre mennesker, familie eller ikke familie?
For adskillige år siden ( jeg var rundt de tyve) havnet jeg i krigssonen en julaften . En av byens "tapere" lå full under juletreet på torvet. Jeg hjalp politiet å få han "hjem". Og hjemmet var en krigssone hvor faderen vandret full rundt golvet og resten av familien satt forskremte i krokene. Jeg glemmer det aldri. I mitt fredelige barndomhjem hadde jeg aldri opplevd noe i nærheten av dette. ( Familien det gjelder flyttet senere fra Egersund).
Jeg regner og håper at alle mine blogglesere har hatt en jul som de vil huske med glede , og at de går inn i det nye året med offensiv medmenneskelig innstilling.
Og husk, ut fra mine erfaringer, er det ingenlunde noe sosialt nederlag å sitte alene på en julaften. Hvis du takler det offensivt kan det være en luksus mange kan misunne deg.
