Jeg er fullstendig klar over at alt som publiseres på nettet forblir der til "evig" tid. Når jeg sender opp mine forslag til leserinnlegg i lokalavisen, kan jeg være trygg på at de kraftigste uttrykk blir luket bort. Men på nettet må jeg være min egen "ansvarlige redaktør". Så derfor skal jeg holde noe tilbake hva jeg egentlig mener om oppførselen til de to personer som bak prost Kåre Mjølhus sin rygg skrev til biskopen og antydet at han ikke var noe verdig prost grunnet sin deltakelse på Egersund Ølfestival.
Kåre Mjølhus er et gigantisk medmenneske, hverken mer eller mindre! Jeg vet det bedre enn noen som har hatt det store previlegium å ha han som min gode og fortrolige venn gjennom flere år. Noen mer romslig og inkluderende prost er det vanskelig å tenke seg. Dette uten at han kompromisserer det aller minste på sin grunnleggende og trygge gudstro. Som sjømannsprest har han dog vært rundt i verden og fått medmenneskelig verdenshorisont.
At han stillet opp på ølfestivalen og åpnet kvelden med å skåle, finner jeg helt naturlig for denne vidsynte og konstruktive Herrens lysende representant.
Det er et tysk ordspråk som sier"at det som skal forbli, må endre seg". Dette gjelder også kirken. Det nytter ikke å isolere seg i noen bygninger for det som mer og mer fortoner seg som en museumsreligion for moderne og opplyste mennesker.
Skal du som prost ha noen som helst form for innflytelse i et opplyst lokalsamfunn , må du ut og møte folket på andre arenaer enn i en tom kirke.
Så for oss alle som er glad i livet, takke seg til et humørfyllt prostemenneske som sprer glede i en forsamling, framfor tørre moralister som sprer kun avvisende forakt fra omverdenen.
Prost Kåre Mjølhus har forut for det aldeles ufyselige bakholdsangrepet hatt en meget sterk menneskelig status i lokalsamfunnet. Hans status er nå sterkere enn noensinne!
Hva slags status de to personer har, etter sin nederdrektige handling, kan de spørre seg selv om. Eller kommunens befolkning. Hvis de tør!
Jeg kan bare tilføye at jeg personlig har gjordt min egen undersøkelse. Svarene jeg fikk egner seg ikke på trykk- iallfall ikke på "sosiale medier".
Prost Kåre har med sin grensesprengende, vidsynte og rause opptreden slått" knouck out" på den selvgode hovedstadspresse som alltid har betraktet Egersund som pietismens hovedstat på Sør-Vestlandet. Disse oppblåste journalistene ligger nede for telling for laaange tider fremover. Presis som to selvutnevnt prektige som har utnevnt seg som alkoholmoralens voktere i Egersund.
Hvorfor hadde de ikke så pass ryggrad at de tok opp sine bekymringer direkte med en meget folkelig prost? Eller er feigheten like stor som deres (i mine øyne) nederdrektighet?
Personlig har jeg alltid levd etter ordspråket: " Det er bedre å dø stående med æren i behold, enn å krype seg fram på feighetens mark". Amen!!!!
