Hokitika ligger på vestkysten, og jeg blogget i fjor på denne tid om den store opplevelsen jeg hadde der med mitt møte med barndommens kino Egersund anno 1956.
Hokitika er noenlunne på størrelse med Egersund og mangler Egersunds store variasjon i natur. Byen er flat, men har en praktfull strand med like praktfulle solnedganger. Og skal du overnatte i Hokitika, ja så er hotell Beachcoms 3. etasje stedet. 5 stjerners rom , balkong og luksusbad med all verdens dyser og mere til.
Du kunne uten skjemmes bedt Barack Obama med familie på et treff her. Dette rom , med denne utsikt og fasiliteter hadde du ikke fått tilgang til i Norge under kr. 2000. Denne gang betalte jeg kr. 480,-. Hotell er billig på New Zealand. Jeg husker siste gang jeg bodde på majestetiske hotell Heritage midt i Christchurch. En gedigen suite med bred trapp opp til baderom og soverom. Du kunne fint hatt mottagelse for et trettitall personer. Tilsvarende suite ville nok kostet rundt kr. 5000 her på berget. Jeg betalte rundt femteparten.
Etter jordskjelvet er imidlertid Heritage stengt. Det var ytterst vemodig å stå i den inngjerdede korridor og betrakte katastrofens omfang.
Men tilbake til Hokitika. Denne gang hadde jeg kun tid til en overnatting. Men for en solnedgang!
Jeg satt leeenge på balkongen og fulgte solas vandring mot horisonten akkompagnert av de evige bølgers symfoni og måkenes livlige skrik. Som jeg skuet over det endeløse hav hadde jeg en meget sterk følelse av å berøre evigheten.
Ferden neste dag til Wanaka skal jeg komme tilbake til. Den ferden fortoner seg som en uvirkelig drøm og vil gjøre det resten av min tid.
Som jeg blogger dette hadde jeg besøk av min uerstattelige venn Arnt Olav Klippenbert. Vi ble enige om at jeg for framtiden bør kjøpe meg en iphone slik at mine facebookvenner kan få oppleve turene mine i "sann tid".
Fossilet er i utvikling!
