En av Stavangers store originaler rett etter krigen var innvilget audiens hos byens strenge og myndige borgermester. (Det het så den gangen, jfr. mine opplysninger).
Nå må det opplyses om at grunnet langvarig bruk av det sterke (aldeles ikke beste kvalitet), så bar ansiktet og resten av legemet sterkt preg av dette. Unger som opplevde vedkommende på nært hold for første gang, ble vettskremt. Originalen var imidlertid snillheten selv, men det kunne jo ikke ungene vite.
Så sto "underklassen" ansikt til ansikt med Stavangers borgermester og skulle framføre sitt ærende. "Nå, og hva skyldes den ære at du tar av din kostbare tid for å snakke med min ringe person?" sa en tydelig spydig borgermester. "Jo, du ser. Eg trenge 50 kroner te byens forskjønnelse!"
"Og hva slags forskjønnelse snakker vi her om?"
"Jo, du ser! Eg trenge penger te ein togbillett. Eg vil nemlig reise vekk någen dage!"
