Det hevdes at ensomheten er en folkesykdom. Det er det faktisk mye i. Årsaken er at den moderne teknologi skaper avstand mellom mennesker. For mange år siden (1965) leste jeg en interessant bok av en amerikansk forfatter. Tittelen var "Det ensomme massemenneske". Og boka er enda mer aktuell enn i dag. Jeg skal ta en enkel og forståelig illustrasjon.
I det bondesamfunn jeg vokste opp på tidlig 1950 tall var ensomhet et helt ukjent begrep. Yrket var tungvint, men maksimalt sosialt. I dag sitter de gjenværende gårbrukere ensomme i sine traktorer i et toppmekanisert og effektivt landbruk. Vi skal selvfølgelig ikke skru tiden tilbake, men være veldig oppmerksom på at vi bevarer en meningsfyllt og sosial dimensjon.
Den moderne kapitalisme er grunnlagt på at vi alle skal "bekjempe" og "lure" hverandre. Dette resulterer i meningsløshet, stress - og ikke minst ensomhet! Kapitalismens "religion" er at vi ikke skal stole på noen som helst, men betrakte alle ( utenom våre nærmeste) som våre materialistiske motstandere. Vi skal alle jage hverandre videre mot et samfunn hvor det ikke teller det minste hvilke indre menneskelige kvaliteter du besitter, men hvor mye dyre produkter du kan sprade med eller kjøre rundt i. Det er det som er den amerikanske drømmen. Og denne "drømmen" produserer overfladiske mennesker med "gummisjel" som har som sitt livs fremste motto : " What's in it for me?" (Hvilke fordeler kan JEG dra ut av dette?)
Et slikt "satanisk" samfunn masseproduserer jo overfladiske figurer som er fullstendig fremmedgjordt fra seg selv ettersom de ikke lenger er i besittelse av "sjel". Krokodille-kapitalismen har ingen dypere mening, og masseproduserer derfor roboter og glattslikkede og materialistiske prostituerte.
For å finne en motgift mot dette må du først og fremst finne noen få og virkelige venner. Virkelige venner innebærer at de av og til gir deg klare og kontante tilbakemeldinger og ikke til enhver tid slikker deg oppetter ryggen. Da utvikler du deg som menneske og har en kvalitet som bekjemper ensomhet. Har du virkelige venner er du aldri ensom, selv om du mye av tiden er fysisk adskilt fra denne en av livets fremste kvaliteter.
Kan du bygge opp et nettverk som du virkelig kan stole på og betro deg til når livet går deg imot, da har du en livets kvalitet som ikke kan kjøpes for penger.
I det hele tatt må du være sosialt aktiv på arenaer som fylle ditt liv med meningsfyllt innhold. Det krever faktisk en viss innsats! Å sitte i en stol for seg selv og sutre "fordi alle har glemt meg" hjelper ikke det aller minste. Humørfyllt sosial innsats er oppskriften!
Da vil du også trives bedre med deg selv når du av og til SKAL være fysisk alene for å ha samtaler med deg selv. Og husk at det å TENKE betyr at sjelen har samtaler med seg selv. Og kan du ha nok slike samtaler ( i tillegg til samtaler med venner), vil ordet ensomhet bli uforståelig.
Det er greit at det er mange ensomme sjeler på juaften. Med sandelig er det maange som er ensomme i sine ekteskap. Kanskje den verste ensomhet av alle. Som en berømt skuespillerinne en gang sa:"det er umåtelig mindre ensomt å våkne opp alene, enn sammen med et fremmed legeme"!
Måtte alle mine blogglesere gå inn i det nye år og ikke forstå hva ensomhet innebærer!
