VI ER STJERNESTØV OG NÅ FACEBOOK-NARKOMANE

På NRK 1/2 går det nå mandager/tirsdager en serie om kosmos som alle oppegående personer bare MÅ med seg. Da vil du krystallklart bli oppmerksom på at vi mennesker er laget av stjernestøv. Uten voldsomme stjerneeksplosjoner (supernova) i kosmos hadde mennesket og alle andre levende organismer på moder Jord ikke vært til.
Hvis du noensinne har vært i tvil om skapelsesberetningen, er du det ikke etter å ha sett denne aldeles ekstraordinære serien. Da vil du også forstå at religion egentlig er organisert sinnsjukdom og åndelig aids. En meget interessant artikkel i Time forleden viste at i sekulære (ikke-religiøse) samfunn var det mye MINDRE sinnslidelser enn i religiøse. Jeg kan jo bare tenke på min barndoms sekt med  pille og alkoholmisbruk for å få bekreftet dette. Sandelig produserte dette kvasireligiøse svineriet nok nervevrak som jeg observert på nært hold.

I morges leste jeg en meget avslørende artikkel i en av mine aviser. Og det gjaldt det aldeles overhåndtakende misbruk av sosiale medier. Det gjelder mobil, facebook og hele sulamitten som nå fullstendig dominerer det tidligere sosiale liv som nå er blitt meget usosialt. Volkswagen i Tyskland har nå innført forbud i arbeidstiden. Andre kommer til å følge etter. Konklusjonen i artikkelen er at sosiale medier nå er blitt verre enn narkotika ettersom snart hele menneskerasen er fullstendig avhengig av disse media.
Artikkelen beskriver videre den virkelige katastrofen. Og det er at vi ikke lenger utvikler egne idenditeter, men er i ferd med å bli kloninger og programmerte roboter.Akkurat dette har jeg selv sett lenge. Jeg skal ha akkurat nok (ikke mer!) bruk av media slik at det er JEG som har kontrollen.
Når de mest angrepne må ha mobilen på hele natten  ved siden av sengen , i tilfelle, viser det alvoret. Jeg har sikkert blogget det før om at undersøkelser i England viser at en sjokkerende stor del av damene(!) ville avbryte samleiet hvis mobilen ringte - ja hva mer er å tilføye?
Sandelig er det i overensstemmelse med virkeligheten det som står i rammen på min PC.

INTERNETTET  ÅPNET  VERDEN ,   MEN  LUKKET  LIVET!

Og som den romerske keiser Marcus Aurelius skrev for tusentalls år siden:
DET ER IKKE DØDEN DU SKAL FRYKTE,  MEN  DET AT DU ALDRI HAR LEVD!
   
AMEN!

REISEBYRÅENE BESTÅR / DET GJØR OGSÅ OLDINGENES SEXLIV

Etter svære utfordringer på min sykkelpsykiatriske klinikk (sykkelverksted) passer det å avslutte med et blogginnlegg med to forskjellige temaer.
Reisebyråene var blitt spådd undergangen når internett kom. Det skjedde ikke. Enkle reiser kan man selv foreta seg på nettet fra A til Å, men når det blir mer komplisert går man til proffene. Og da er du også helt trygg hvis det skulle intreffe komplikasjoner underveis. Det siste kan ikke understrekes sterkt nok. Skal du være ditt eget reisebyrå så tar du så absolutt en stor risiko hvis du skal reise langt og komplisert.
Spør alle dem som ble sittende fast på flyplassene da vulkanasken fra Island satte flyene på bakken. Det er heller ikke alle som gidder å sitte kveld etter kveld på nettet for å spare noen få kroner. For det er ikke mye du sparer. Bare sjekk selv! Reisebyrået mitt i nabobygget har trafikk hele dagen og har aldri hatt så mye å gjøre. Tror noen at firmaer med store reisebudsjett hadde brukt reisebyråene hvis det ikke lønnet seg for dem? Og de har profesjonelle økonomer som har regnet på det. For min egen del vil jeg i tillegg til sikkerheten også ha det litt sosialt. Det får du sandelig ikke ved å sitte å glo på den sterile skjermen.
Så til skifte av tema- nemlig noe du ikke kan kjøpe i reisebyråene ( de seriøse). SEX !! En jevnaldrende og god bekjent av meg fra sportshandlertiden var innom meg på gjennomreise fra Stavanger til sin hjemby Drammen. Han fortalte at nå skulle han ned og besøke Herbert i Berlin. Herbert var i sin tid leverandør av noen spesielle sportsprodukter som min bekjente var eneimportør av i Norge. Tross aldersforskjellen (Herbert er 83) har de grunnet spesiell personkjemi alltid holdt regelmessig kontakt og besøkt hverandres respektive hjemland.
Ikke nå lenger. Herbert er overvektig og avhengig av rullestol. Men sandelig min hatt trenger ikke hans edlere deler rullestol.
Min bekjente fortalte at enkemann Herbert hadde mailet ham og fortalt det at hadde gjordt slutt med sin pleierske-elskerinne (rundt 50) for nå fullt ut å konsentrere seg om sin nye flamme. Hun er russisk, gift (55), liker ikke sin sure tyske ektemann og er (iflg. Hermann) et fyrverkeri i senga. Herbert som er på pleiehjem har nå investert i liten leilighet som kun brukes som elskovsrede.
Min bekjente er nå så nysgjerrig at han knapt kan vente med å ta den nye elskerinnen i øyesyn. Han har lovet å ta bilde av henne og maile meg det. Jeg spurte min bekjente hvorfor han trodde at dette var mulig å skaffe seg  en så mye yngre elskerinne og med DET handicappet. Han sa at Hermann hadde en ekstrem utstråling, var en underholdende historieforteller, kunne snakke godt for seg og var i konstant overdådig humør.
Den samme Hermann fortalte ham at  han etter krigen tok inn som fattig student hos en yppig enke i førtiårsalderen (stort manneunderskudd i Tyskland rundt 1950). Etter to måneder gikk Hermann inn til vertinnen og sa han desverre måtte flytte. Han fant henne så ubeskrivelig sexy at han ikke lenger kunne være i nærheten av henne. Han skulle klarere ut om morgenen.
Midt på natten kom vertinnen inn naken under morgenkåpen, klatret opp i Hermanns seng- og der sov hun resten av Hermanns studietid. Hvilket betyder at modig, klar og tydelig tale får sin fortjente belønning av og til.

STORBRITANNIAS HANDLEGATER GÅR LANGSOMT UNDER

I siste utgave av det britiske kvalitetsmagasinet The Economist slås det fast at en tredjepart av Storbritannias handelsgater under åpen himmel er i kritisk kondisjon. Det skyldes endrede handelsvanener, men en viktig årsak er at overkapasiteten er enorm i alle bransjer. Det er simpelthen ikke kunder nok. Dette gjelder overalt på kloden. Bare Chinas produksjonskapasitet er av et slik kaliber at det kan gjøre noen hver matt.
Problemstillingen i Storbritannia kan også overføres til lille Egersund. I sentrum er det nå salg over alt og fullstendig folketomt. Plakatene florerer med "70 % på alle klær", skjorter til kr. 99,- (hos Dressmann koster de billigste kr. 50,-), svære gule plakater som dekker omtrendt hele vinduene, osv. osv. osv. På New Zealand hadde den største sportskjeden 50 % rabatt på alle tekstiler i hele desember. Møsteret er det samme. Publikum reagerer ikke lenger. Det er simpelthen grenser på hvor mye man kan stappe inn i skapene.
Uten å slå meg for brystet så har jeg simpelthen vært nødt til å tenke radikalt nytt for å overleve. For meg er faktisk det å kjøpe inn og selge varer på den "gamle" måten fullstendig steinalder. Hva enten det er de gamle bysentra eller shoppingsentrene. Publikum velger shoppingsenterne hvis ikke sentrumsbutikkene har noe ekstra å tilby. For i shoppingsentrene er det parkeringsplasser, mye butikker konsentrert og klimaet er stabilt.
Derfor skal det bli veeeldig interessant å studere de originale kaffebarene i Seattle som konkurrerer meg mektige Starbuck og klarer seg utmerket.Som jeg har blogget tidligere kaller de seg "Kaffeteater". Det betyr at alle har roller i et større hele. Det skal bli meget interessant å studere hvordan miksen av kvalitetskaffe , original innredning og et personale og publikum som sammen opptrer som "skuespillere" på scenen arter seg.
For min egen del er oppskriften  for å overleve krystallklar. Og det er å ha kapasitet til businesshow når dette er påkrevet. Jeg har allerede fått testet ut tracksoundet i Saloon Kakadu. Som vist på www.klippenberg.no er tracksoundet det som framkommer nå du rister heiagrinda så alle sauebjøllene gir lyd fra seg som i en saueflokk.

Et spørsmål til slutt i denne omgang. Savner ikke publikum noen  mer ekte og originale opplevelser i butikker generelt? Jeg bare spør?

DEN ITALIENSKE SKIPSKAPTEIN OG LEDEREN AV AUF

Når det oppstår krisesituasjoner reagerer menneskerasen på tre forskjellige måter.
Den ene tredjedelen stikker av med en gang og lar alle andre i stikken.
Den andre tredjedelen blir helt paralysert ute av stand til  foreta seg noe som helst.
Da det smalt på Utøya stakk lederen i AUF pluss en håndfull andre fra valplassen- og hvis historien stemmer- ordret båtfører til å transportere dem bort fra øyeblikkelig. Dette til tross av at m.s THORBJØRN var sertifisert for opptil 50 personer iflg. mine opplysninger.
Om noe av de rundt 70 ungdommene som ble skutt kunne blitt reddet hvis denne (i mine øyne feige og egoistiske gjengen) hadde handlet annerledes kan man bare spekulere i. Uansett hvor mye AP prøver å feie dette under teppet vil det til evig tid være en usolidarisk flekk på renommeet til AUF og som vanskelig kan vaskes bort.
Så har vi den italienske skipskapteinen som oppførte seg (i mine øyne) som en like ynkverdig kujon av laveste rang  da han forlot skipet og lot rundt 4000 passasjerer seile sin egen sjø.
For meg er disse to opptredener eksempler på hvor dypt det går an å synke som befinner seg i stillinger som medfører ansvar for sine medmennesker.
Det er imidlertid en meget interessant forskjell på hvordan Italia og Norge har reagert overfor ynkeligheten. I Italia blir kapteinen fortjent nok hudflettet av hele nasjonen for sin nederdrektige opptreden. I Norge har det styrende AP gått i ringvern rundt AUF-lederen. Fra mitt ståsted er dette en bekreftelse på at usolidarisk ynkelighet på sitt aller verste er en politikk som er helt greit for AP. Dette til tross for de svulmende taler om solidaritet og kjærlighet.
Kvalmen stiger på. Jeg må stoppe nå.

Jeg vil understreke at hvis ikke historien stemmer, så kjennes disse mine betraktninger døde og maktesløse hva angår det norske innslag her. Den eneste som helt nøytralt kan bekrefte den er skipsføreren på m/s Thorbjørn. Hans klare første uttalelser på TV ble tatt bort i senere reportasje. Og så klager denne hyklernasjon på at i China og mange andre land finnes sensur.
Nå er jeg to millimeter fra å spy.

TRE SYN FOR EV IGHETEN I PENNSYLVANIA I 1999

Fra en eventyrlig ekspedisjon til Amishkulturen i Pennsylvania i 1999 er det mange sterke minner som sitter igjen. Kvaliteten på livets opplevelser kan måles i hvor sterkt de sitter i minnet resten av din tid på moder jord. Og jo mer jeg tenker etter må dette ha vært et kvalitetens eventyr fra start til mål. Jeg husker nesten alt! Det er mulig jeg etterhvert kommer tilbake til noen av disse, men et sted må jeg starte eringdringen på vegne av mine blogg- og facebookvenner.
Byen Charm var i 1999 det nærmeste du kom en stasjonsby i Norge med eget meieri hvor melken ble fraktet med hest og kjerre. Som jeg spaserte rundt i sentrum av Charm første ettermiddagen så jeg et aldeles uforglemmelig syn på det lokale offentlige sosiale teater med tre aktører samtidig på scenen. Den første var en elegant firehjuls Amishvogn i svart trukket av et rasedyr av en kullsort fullblods hingst. Føreren var kledd i sort fra topp til tå med hatt og langt skjegg. Fruen var også elegant antrukket i sort. Det hele gikk opp i en tidløs enhet.
Den andre aktør var en ung Amishpike i kysehatt og skjørt som syklet på en alt for stor offroadsykkel. Hun sto inne i stanga og syklet. (Som vi guttunger gjorde i min barndom når vi syklet på voksne herresykler). Jeg husker at jeg lurte i mitt stille sind hvordan jentungen skulle klare å hindre at skjørtet viklet seg inn i kjettingen!
Den tredje aktøren var et fleskeberg av et menneske som vraltet bortover. Vedkommende må ha vært godt over 200 kilo. Han vraltet 10 meter av gangen og så stopp. Med den rytmen fortsatte han bortover gaten. Et forskrekkelig syn! Du snakker om å være fanget i egen kropp!
Etter disse opptredende gikk jeg frekt og freidig inn i stallen hvor jeg så Amishmannen hadde svingt inn. Han var i stallen og var i ferd med å ta av rasedyret selen. Han var litt skeptisk i starten. Men da jeg fortalte at jeg var født på gard hvor min bestefar huserte med sine to kullsorte hester tødde han opp. Her var det ikke snakk om å diskutere religion, men seriøs hestekultur! Jeg forlot stallen noe senere enormt beriket!
Jeg overnattet i nabobyen til Charm, og satt om kvelden i et steakhouse og nøt en aldeles overdådig biff da to karer klatret ut av en bil som parkerte rett utenfor vinduet ved mitt bord. Den ene hadde samme skjegg som Amishmannen jeg hadde truffet tidligere i stallen. Da så jeg at det var han, men nå i vanlige klær!! Senere nærmet jeg meg forsiktig bordet hvor de to satt. Jeg spurte forsiktig om det ikke var forbudt for Amishfolket å ha befatning med biler. Å, nei da! Det var syndig og forbudt å være sjåfør, men det var ikke forbudt å være passasjer!! Jeg sier bare - hykleriet lenge leve. Jeg måtte tenke på den yppige tenåringen som ble spurt om hun var jomfru. Svaret var:" Ja, men jeg er ingen fanatiker!"
Når det gjelder den mannlige delen av Amishfolkets skjeggpryd har jeg en interessant opplysning. Det er påbudt med hakeskjegg, men forbudt med bart. Amishfolket er pasifister og bart og militæruniformer hørte sammen da Amishfolket utvandret til Amerika.

GOD NABO SKAFFET MEG SEXY, LEKKER OG BEHAGELIG MUS

En av livets ALDELES  UBETALELIGE  KVALITETER er et godt naboforhold. Et konstant dårlig naboforhold kan være et konstant opphold i helvetes forgård. Derimot kan et godt naboforhold være et av livets rike sosiale kapitler. Selv har jeg opplevd sistnevnte både i Bjerkreim, Helleland og Egersund sentrum.
Rett over gaten har jeg Sisu hvor familien Skjæveland residerer. Er jeg på mine lange utenlandsekspedisjoner tar de inn avisen for meg og passer på den avlåste Saloon Kakadu. Til gjengjeld disponerer de parkerinsplassen når jeg er borte.
I den øvrige hverdag ser jeg stort på korttidsparkering fordi at jeg vet at rett over gaten kan jeg ringe til Per Inge Skjæveland når jeg står fast på Internett. (Ikke helt sjelden). Han er helt uunværlig. Senest i går måtte jeg ringe ettersom Internett ikke funket.
30 sekunder senere var han på plass. Han ga klar beskjed: "Du trenger ny mus!!"    ?????? "Den musen du har  brukt siden du fikk Internett (fire år siden) er gammel og trett og er krevende å få til å virke"   ??????
Jeg spurte forsiktig om smøring  (!)ville hjelpe. Svaret var nei. Den mus jeg hadde hatt årelang omgang med var nemlig en kulemus.Og kulen i musen hadde nemlig mye sår takket være iherdig og vedvarende bruk. (!!!). Det jeg nå måtte anskaffe meg var nemlig en blåmus som var det siste nye. Denne mus hadde nemlig en blått magisk lys som strømmet ut fra åpningen(!). Og den trengte ikke ledning (!!!) for å ha effekt! Det var nemlig nok med en liten chip til å sette i mottager. (Det er ikke størrelsen det kommer an på!!)
Jeg dro sporenstreks til en forhandler av blåmus, betalte og grudde meg særdeles over hvordan jeg skulle klare å montere den riktig. Blåmusen viste seg å ha et virkelig sexy design som inspirerte meg noe aldeles veldig for snarest å legge forholdene til rette for maksimal intim omgang pronto!
Underet skjedde! Kobling viste seg å være perfekt! Kulemusen (for ikke å snakke om bollemus) er nå bare et fjernt minne. Fra nå av er det kun magisk blåmus som teller.
For å avslutte dette vovede harselas i en noe mer seriøs tone- kjøp den nye generasjon "mus" så slipper du ledninger som det ennå er mer enn nok av.

Forøvrig- Dagens Næringsliv melder i dag at 1/3 av norske sportshandlere driver med underskudd og at vi må vente mange konkurser og avviklinger. Det er nemlig en alt for stor overkapasitet i sportsbransjen. Og med den grønne vinter er nå krisen akutt for stadig flere som driver gammeldags sportsbutikk. Mot XXL , G-Max pluss internett har de lite å stille opp. Du snakker om å være i dødens posisjon!

SANNHETENS TIME FOR SPORTSBRANSJEN

I lederen i den siste utgaven av bransjebladet Sport heter overskriften : DEN  NYE  SPORTSBRANSJEN.
Jeg skal sitere: "Men vi ser at stadig flere mindre aktører ser seg nødt til å ta  opp konkuransen på pris.- skal man henge med, så blir prisen en stadig viktigere faktor osv.". Til det er det bare å si at ingen i bransjen har minste mulighet til å matche XXL på pris.
XXL sitter på enormer pengeresurser og kan diktere leverandørene, kjøpe inn i store mengder og kjører daglig en reklame som kan ta pusten fra noen og hver. Gresvig prøver nå desperat å matche XXL med sitt G-Max konsept, men er nok minst 7 år for sent ute.
De som skal overleve ved siden av disse gigantene må helspesialisere seg og satse på gi sine kunder en uslåelig pakke som heter MEST-MULIG-FOR-PENGENE. Jeg tenker da på butikkmiljø, humør, kompetanse og virkelig uslåelig servicevilje. Disse vil overlever uten problemer forutsatt at de står helt uten noen som helst kjedetilknytning og at de eier sine lokaler. Det siste er helt avgjørende.
Når det gjelder ordet SALG så er det nå helt tømt for innhold. Med "Salg" alle steder til enhver tid å reagerer ikke publikum lenger på dette.
En meget avgjørende faktor er at disse spesialforretninger klarer å nøytralisere Internett. Med Ipad er den moderne forbruker online hele tiden og er inne å sjekker priser m.m. Helst bør du være så spesialisert at kombinasjonen tjeneste/unike produkter finnes kun hos deg på kloden og at du klarer å gjøre forretningen til et reisemål i seg selv.
Den ideelle kombiansjon er at du driver på et lite sted med helst rundt 300000 innbyggere i kjøreavstand fra butikken. Egersund er i så måte skreddersydd med den meget solide Stavangerregionen som oppmarsjområde. Bare se hva Egersund har fått til med julebyen og ølfestivalen. Det går an, men det krever mot til å tenke helt nytt. Uten det vil gørrkjedelige butikker fortjent forsvinne. Det kreves i framtiden så mye mer enn noen trøtte produkter til 99priser for å ha sjanse til å overleve.
Når det gjelder 99 priser har jeg stor sans for Europris sin prispolitikk som har priser som slutter på 99,99. Skal du bethandle folk som lettlurte idioter så gjør det for all del med glimt i øyet.

Starbuck og soundtrack for Saloon Kakadu

Starbuck er den verdensberømte kjeden av kaffebarer med utspring i Seattle.Den er et fenomen og meget mektig . I tillegg er den finansielt helt uangripelig ettersom Starbuck driver alle sine titusenvis av barer selv i bygninger som de eier selv. Opptil nå har det å gå på Starbuck vært regnet som en spesiell opplevelse som de besøkende kunne snakke om i bekjentskapskretsen. Ikke nå lenger. Starbuck er blitt dagligdags og gir ikke lenger folk noe å snakke om nåtildags. De gjør imidlertid de originale og uavhengige kaffebarene.
De uavhengige og særdeles raskt uavhengige og originale kaffebarene klarer nå ¨å servere kaffe i akkurat deres kaffebar som en helt enestående opplevelse. De kaller seg kaffeteater hvor nytelsen av kvalitetskaffe er blandet med en sosial luksusopplevelse til lokalpris. Et kanontilbud!!
Disse kaffebarene er helt på linje med min egen tenking. Saloon Kakadu er garantert verdens mest originale catwalk hvor businesshow og daglige nye teateroppsetninger går opp i en høyere enhet. Takket være min helt uerstattelige åndsfrende Arnt Olav Klippenberg har nå i tillegg Saloon Kakadu fått det mest originale soundtrack (ordet soundtrack er kav bjerkreimsdialekt) verden noen sinne har opplevd. DETTE KOMMER TIL Å BLI EN NASJONAL SNAKKIS.
 
For de av mine blogglesere som tviler på dette er  det bare å gå inn på Arnt Olav Klippenberg sin bloggside eller hans facebookside med titel "Soundtrack for Eivind Andreas".
Dette blogger jeg ikke for å onanere mitt ego, men tvert imot for å vise hva resultatet blir når to av Rogalands største humorister samarbeider maksimalt. En aldeles enorm egersundsreklame!
Da vil dere kanskje også forstå at jeg er på god vei med å gjøre prosjekt Saloon Kakadu til en internasjonal legende. Og da nytter det ikke å ta minste hensyn til husmannsånd eller jantelov!!

EVENTYRLIG MÅNESKINN OVER BARNDOMMENS HOVLANDSHEI

Det hevdes at "livet skulle være en drøm, men det moderne mennesket har glemt bort kunsten å drømme".
Jeg skal nå overfor mine blogglesere gjenoppleve et barndomsminne da liv og drøm gikk opp i en høyere enhet.
Reservefar Sigvart og jeg skulle ut på "ulovlig" ekspedisjon på Hovlandsheia. Vi skulle lystre ørret - en aktivitet som var meget utbredt i Dalane på 1950tallet. Det var faktisk matauk. I min faders sportsforretning var salg at lysterere (stikkerter som en bred gaffel med mange mothaker) stor forretning i oktober.
Akkurat denne oktoberkvelden i1950 husker jeg til dagers ende. Sigvart og reservemor Pippa (Petra) hadde gjordt unna kveldsmelkingen. Og så var turen kommet til den eventyrlig ekspedisjonen til Hovlandsheia for å lystre aurer. Jeg hadde gått i en overjordisk forventningsrus hele dagen. Mine nåværende novemberekspedisjoner til New Zealand er bare småtterier i sammenlikning.
Opp kuræget bar det , og der lyste månen. Aldri noensinne har månen lyst så magisk for noe menneske på kloden! Og månen fulgte med på hele den uforglemmelige ekspedisjonen som en mild bestefar som passet på Sigvart og meg
Gjennom heimemarka bar det inntil vi kom til min kjære heiagrind. Første stopp etter dette evige kulturminne var Stykkjekjødne (Stykketjernet). Vi nærmet oss bekken forsiktig for at ikke auren på bekken skulle bli skremt. Sigvart satte lysstrålen fra lommelykte midt i bekken- og der var det flere aurer i syne.! Etter at vi i denne utløpsbekken hadde fått stukket noen aurer bar det videre til innløpsbekken. Det samme gjentok seg. Spenningen og opplevelsen kan ikke beskrives på noen av jordens språk. Etter å ha puttet rundt et dusin aurer i ryggsekken bar det videre oppover til den virkelige Hovlandsheia. Til de sagnomsuste Drengsvaulane. Det var tre tjern med virkelig STOR ørret. Vi steg nå hundre meter til hvor vaulane ligger på 400 m.o.h.
Også månen da! For ikke å snakke om stjernehimmelen. Og luksusen med bare naturlyder og ingen anelse av den minste sivilisasjon. Jeg gikk på stigende forventningsrus og ble aldeles ikke skuffet. I utløpet av Store Drengsvaul  sto det kilosørreter i lysstrålen fra Sigvart! Det ble en tung bør å bære til gards.
En musikkanmelder omtalte en gang en opera sunget av et par av verdensnavnene som "en eneste lang paradisisk drøm". Å omtale denne min opplevelsesrike barndsoms mest minneverdige ekspedisjon som en paradisk drøm er bare det første fornavnet. Og alt trygt overvåket av mannen i månen som fra den uforglemmelige kveld til fjells alltid vil ha en reservert plass i mitt indre.
Jeg trodde aldri at jeg i mitt jordiske liveskulle få oppleve akkurat DENNE utgave av den uutgrunnelige måne.
Underet skjedde 50 år senere. Av alle steder- på Korsika. Mer om det en annen gang.

HEIAGRINDA- EVENTYRPORTEN UNDER DET MAGISKE LAND

Min gode venn Arnt Olav Klippenberg har beæret min barndoms heiagrind med eget innslag på YouTube. Jeg skal følge opp med noen utfyllende kommentarer.
Da vi (min reservefamilie pluss undertegnede) kom til Hovland i Helleland i 1949 var det et natureventyr som åpenbarte seg. På garden hadde vi direkte utsyn til Gyaaksla og hele Ualandsbassenget. Når jeg i ettertid skal rangere mine mest magiske prestasjoner så var det når jeg høsten 1949 var oppe mot heia og hentet saueflokken. Der sto jeg med siden av heiagrinda og talte saueflokken på 48 sauer. Og nettopp denne grind er for meg det fremste symbol fra et magisk land i en magisk tid. Jeg hører ennå klangen av sauebjøllene der en uhyre kry femåring loset flokken trygt til gards.
 Denne heiagrind ble for meg i ettertid selve symbolet på en rik kultur som nå bare lever i minnene til de som fra innsiden fikk opplevede dette siste kapittel fra en  flere hundre år gammel sivilisasjon. Grinda var snekret i 1930 av den sirdølen som drev Hovland før vi kom til gards. Den er av eik og fjølene er kilet løs fra hovedstammen. Det gjør at den kan stå ute i vind og vær i minst 70 år.Hadde planken vært høvlet ville den råtnet innen meget kort tid.
I 1970 gjorde jeg en byttehandel med onkel. Jeg fikk dette sjeldne klenodiet i bytte med en moderne grind produsert av nabo  Sverre Skåra i trappefabrikken. De siste tjue år har grinda stått i utstillingsmonteren på Grand Hotel. Grunnet ombyggingen er monteren nå fjernet og den magiske grind er nå på plass i Saloon Kakadu som var et sauehus fra 1830 til 1930. Grinda har nå kommet hjem.
Jeg har hengt en haug med saueklaver m/bjeller på grinda. Det er bare å gå inn og riste i den så spiller det av en tape inne i meg med fuglesang, sauebreking og symfonien av sauebjellene. Og langsomt åpner nok en gang det magiske land seg inne i meg bak bergene de blå hvor under de samme fjell min barndoms uerstattelige heiagrind sto trofast og solid som vakt gjennom en nærmest uvirkelig tid sett med dagens oppjagede Ipadøyne.
Magiske minner er en ubetalelig skatt i et menneskes korte liv. Nå kan jeg bare ta en kort tur bort til dette min barndommens ubetalelige kultursymbol, riste i grinda og voila- i brøkdelen av et sekund er jeg mer enn seksti år tilbake i tid. Undrenes tid er ikke forbi,

FIRE ORDSRÅK SOM MIN PSYKOLOGISKE GRUNNMUR

Det første ordspråk er Salomons visdomsord:
MENNESKET   LEVER  KUN  EN  KORT  TID ,  OG  GJØR  SEG  MEGEN  URO  FORGJEVES.
Det andre er visdomsordene fra HellBillies:
FOR  SEINT  Å  TA  SEG  TID  NÅR  DET  HELE  ER  FORBI
Det tredje er et visdomsord av ukjent tysk opphav,  men  EKSTREMT viktig
NÅR   TANKER  OG  ORD  ORGANISERES,  DØR  SJELEN  LANGSOMT  OG  SIKKERT.
Det fjerde ordspråk regner jeg som VERDENS  ALLER  VIKTIGSTE
TANKEN   ER  ORDETS  TRELL .   Hvilket betyr i all sin skrekk og gru at da boktrykkerkunsten ble oppfunnet ble hele menneskeheten til det trykkede ord lydige slaver. Noe å tenke over.

Så over til noe mer hverdagslig. På min korte kveldstur etter middagen på Hauen Kro gikk jeg  onsdag og torrdag gjennom gågaten og etterpå bort på Amfi Eikunda.Bildet var det samme. På tross av "salg" og meterhøye stabler av tekstiler  i butikkene var det stort sett folketomme begge steder. Ødemarksstemningen i den mørke gågaten fant jeg igjen i 2.etasje på Eikunda. Forstår ikke de handlende at ordet "salg" har gått ut på dato for lenge siden?
Det er så mye salg hele tiden overalt i verden at ordet har blitt tømt for ethvert innhold for lenge siden. Det hjelper ikke det minste at de kaller det for "sale".
Jeg måtte tenke på Salomons visdomsord. Var det dette vi skulle beskjefiige oss med på  vår korte tid på moder Jord? Med megen stress og uro som materialsiske slaver på den kamuflerte søppelhaug  i den sosiale konsentrasjonsleir?  Jeg spørger kun.
Hvis jeg i dag ble tvunget til å drive forretningsvirksomhet utelukkende utfra profitthensyn så var valget enkelt. Det skulle vært et seriøst kvalitets-bordell. (Et mye ærligere sted enn det materialistiske horehus som omgir oss overalt og gjør oss alle til prostituerte).
For meg personlig ville dette kvalitetsbordell innebåret store fordeler.
Alt kontant som svartepenger. Enorm omsetningshastighet. Ingen garantier. Samtidig kunne jeg daglig veltet meg i all den heteroseksuelle luksus -sex som tenkes kan. Med utallige lekre partnere. Dette ville blitt uendelig mye mer effektivt til å få fart på mine sterkt nedstøvede erotiske sylindere enn all verdens viagra.
Og så har jeg endt opp med å fastlege for voldtatte og mishandlede  sykler på min sykkelpsykiatriske klinikk ( sykkelverksted). Hvor dum går det egentlig an å bli????

MODERNE DAMERS MERKVERDIGE FORHOLD TIL UTEDASSEN

Jeg er født i Bjerkreim hvor utedassen var en selvfølge- som overalt i det gamle bondesamfunnet. Hvor radikalt synet på utedassen har endret seg illustreres av følgende:
Hvis noen i det gamle bondesamfunnet hadde innstallert vannklosett, ja så kunne de bare rømt bygda. Bare tenk på alle spydigheter  om fisefine stormannsgale porselensrumper m.m.
Har du utedass i dag på en bondegård er du erklært som en ufyselig gris og det som verre er.
Utedassene på de fire bondegårdene jeg er oppfødt på hadde alle høyt fall. Så ikke i familiehytten som ble bygget i 1953 i Bjerkreim. Der var det en sess og rett under en bøtte! Fæle greier!
Derfor bestemte jeg meg for at da jeg bygget hytte i Helleland i 1969 at den skulle ha landets mest stilrene utedass med enorm utsikt, dobbeltdekker, meget høyt fall og håndvask!
Imidlertid ville i dag  adskillige moderne damer nektet å benytte seg av denne luksuriøse utedassen! Men mitt tankekors er at disse samme fintfølende damer uten problemer kan sykle Norsjørittet, gå på ølfestivaler, utendørskonserter og mere til  og benytte seg av de portable utedassene hvor tusen mer eller mindre hygeniske rumper har sittet før dem.
Personlig kunne jeg ikke i min villeste fantasi benyttet meg av disse. Minnet fra hytta i Bjerkreim er ennå forskrekkelig sterkt. Men lekre moderne damer kan!!!


KAN    N OEN  VENNLIGST   FORKLARE MEG DENNE   MEGET   FORVIRRENDE SITUASJON????

SITUASJONSRAPPORT FRA EN DESPERAT VAREBRANSJE

Idag er lokalavisen klistret med helsides annonser om "salg".  I dagens Stavanger Aftenblad er det en egen rabattavis fra  en av de STORE sportskjedene om at mesteparten er på salg  til minus 50% og mere. Den største sportskjeden på New Zealand hadde 50% rabatt i desember på MYE av varebeholdningen.
Dette er et mønster over hele verden som beviser at China drukner oss i produkter som ingen trenger. Desperasjon er like stor som fantasiløsheten. Butikkene er snart prikk like over den ganske klode.  Butikkene er redusert til en finere form for søppelplass - en slags Fretex med litt finere leppestift. Og tiden det tar fra produksjonshallene i China gjennom varehandelens forsøpling til den endelige søppelplass blir bare kortere og kortere. Volum og omsetningshastighet er den nye religion hvor forbrukerne skal reduseres til så nyttige idioter som mulig.
Og de stakkarne som skal lede kjedebutikkenes avdelinger i kjøpesenterne er under et voldsomt press fra sentralledelsen. De måles konstant i denne avsindige dødsdansen i den materalistiske konsentrasjonsleir. Og så snakkes det om at vi lever i et fritt land! Den materalistiske kultur er en av de mest ufrie kulturer i verdenshistorien! Dette er jo absurd tragikomisk teater med slavene som danser rundt på BEGGE sider av diskene. Er det dette vi skal bruke vår tilmålte tid på Moder Jord? Jeg har så til de grader følt dette salgstresset selv at jeg som 30åring holdt på å miste hele håret grunnet at stresset blokkerte blodtilførselen for næring til hårstråene!
De som må ønske dette galehuset hjertelig velkommen er fyseoterapauter, kiropraktorer, psykologer og lignende. De kan jo ta firsifret timebetaling for å reparere offerne for galskapen.
Det interessante er at for første gang i menneskehetens historie har HELE menneskeheten felles religion. Og det er materalismen hva enten du går i bedehuset eller bordellet, er hindu eller buddist.
Nå skal vi ingenlunde tilbake til type sosialistisk Øst-Tyskland. Den vesterlandske kapitalisme på sitt beste har frigjordt dette  fengslede folk. Men prisen var at den medmenneskelig dimensjon forsvant. Akkurat dette har flere tidligere borgere fra DDR fortalt meg.
Hensikten med denne utblåsingen fra meg var å gjøre mine blogglesere oppmerksom at hvis du kontrollerer materialismen kan den berike ditt liv og utvide ditt sosiale nedslagsfelt. Er det derimot materialismen som kontroller deg er prisen en konstant oppjaget og streset tilværelse som knapt kan kalles et verdig og meningsfyllt liv..
Så nå har jeg demonstrert for mine blogglesere at jeg igrunnen skulle vært oppbyggelsespredikant!
Ha et fortsatt strålende og offensivt nyttår med total kontroll på materialismen i den mest forsøplede utgave! 

NYTTÅRSTANKER VEDRØRENDE SENTRUMSHANDELENS UTFORDRINGER

Først og fremst godt og offensivt nyttår til alle mine blogglesere og facebookvenner.
Likheten mellom religiøse sekter og forretningsdrivende i de gamle bysentra er at tankene er ordenes og tallenes (åpningstidenes) treller. Vanetenking er sandelig en skikkelig og destruktiv uvane.
De detaljbutikker som ikke er medlemmer av kjeder eller er på nett vil få de aller største utfordringer med å overleve. Du må konstant analysere den generelle samfunnsutvikling.
Sentrumsbutikkene er i dødens posisjon når det gjelder åpningstider. Ikke kan de av økonomiske grunner utvide den. Det blir for store utgifter. Og heller kan de ikke korte den inn. Da får de ikke betjening med erfaring. Sistnevnte er ikke interessert i deltid. Og kompetente medarbeidere er det helt avgjørende våpen i krigen med kjedenes deltidsbetjening som er på jobb for  tjene noen nødvendige kroner.
Resultater er skremmende mye dødgang i sentrumsbutikkene. En av Egersund sentrums solide butikker sier at det aller meste av handelen på lørdager foregår mellom kl 1130 og  13.30. Vedkommende sa også at kjernetiden salgsmessig de øvrige dager er mellom 1100 og 1500. Selv har jeg sett dette i utvikling over flere år.
For å overleve måtte jeg gå aldeles drastisk til verks. Både varemessig og åpningsmessig.
Etter at jeg ble pensjonist i mars opplever jeg for første gang i mitt liv at det tikker inn regelmessig nok penger på den private kontoen som er mer enn nok til at jeg for aller første gang i mitt yrkesliv kan i så måte slappe helt av..
Så nå kan jeg dyrke mine hovedhobbyer som er lesing,lesing, blogging og kontinuerlig utvikling av den mest australske butikk i Europa. Det siste innebærer et par virkelig lange utenlandsreiser årlig.
Så nå skal jeg  endelig drive  "forretningsvirksomhet" etter helt egen oppskrift. Det skal være en kombinasjon av kultur, underholdning, opplevelse og en tidløs varebeholdning som kun finnes i Egersund in the world!
Saloon Kakadu skal være et reisemål i seg selv, og hele Norge skal være nærmarkedet! Salgstidene i den daue sesong er fra nå av på hverdager  1100-1600.
Uten på noen måte å henge ut noen så betrakter jeg  fra mitt utviklingstrinn vanlig butikkvirksomhet som noe som tilhørte en annen tid. Det er så alt for mange like butikker verden over med alt for mange varer som ingen egentlig behøver. Som i hotellbransjen og underholdningsbransjen er det de som har det lille eller mye ekstra å tilføre som overlever.
Da en lystig og humørfyllt gjeng fra Stavanger på lørdagen under ølfestivalen opptrådte på catwalken i Saloon Kakadu forsto jeg  at jeg på rekordtid hadde nådd mitt mål. Damene satt på stokker og solide benker rundt catwalken og kommenterte ettersom mennene for første gang i sitt liv opptrådte som mannekenger. Det var en stemning som holdt på å løfte taket. Gjett om disse husker Egersund resten av sine liv!
Jeg vil også nevne den delegasjonen fra Bergen som kom ens ærende til Saloon Kakadu i romjulen. Jeg vil berømme vår lokale kunstner Harald Sørensen for å ha designet den sannsynligvis mest elegante "evigvarende" bærepose som finnes på kloden! Senere rundt 1630 tiden på Hauen Kro observerte jeg  bergenserne med sine mange Kakadu poser.  Dette har hele tiden vært ideen bak Saloon Kakadu. Trekke folk langveisfra til Egersund slik at det drypper på mange. En vinn-vinn-vinn situasjon. Er det rart at jeg ved inngangen til 2012 føler jeg går konstant på en kombinasjon av verdens sterkest dop i kombinasjon med rakettdrivstoff?  Pensjonist ?  Ha-ha-ha-ha!!!!!!

NOEN BLOGGBETRAKTNINGER VED ÅRETS SLUTT

Året 2011 ble for meg et merkeår. Jeg  kom meg ført på blogg og siden på facebook. Da jeg kombinerte disse to ble det ekstra interessant å skrive blogger. Mitt mål med bloggskrivingen er at den skal favne meget bredt og at de som gidder lese noen av mine blogginnslag  "skal sitte igjen med noe".
Det bondesamfunn jeg var født inn i var rundt 1950  i struktur mye mer likt samfunnet rundt 1700 enn det er likt dagens samfunn. Det samme var bysamfunnet Egersund hvor jeg vokste opp paralellt med bondesamfunnet. Når jeg sammenlikner disse med facebooksamfunnet var sandelig ikke alt bedre før. De som hevder det glemmer fort.  Minuset med  det "gamle" samfunn var uvitenheten og fattigdommen. Og ikke minst det daglige slitet for å overleve.
Den største faren med det moderne Ipadsamfunnet er at vi kan ende opp med å bli halvveis roboter og teknologiens slaver. Denne skremmende utvikling ser vi nå i Kina. Den nye forbrukerklasse der er konstant stresset. I likhet med resten av den moderne verden er de online hele tiden. Da blir det vanskelig å tenke. Å tenke er nemlig å føre samtaler med seg selv. Det får man ikke tid til lenger.
Derfor er medlemsskap i en klubb eller forening meget viktig for å motvirke fremmedgjøring hvor man kan sitte igjen med ensomhet og tomt hjerte. Om det ikke er en forening så kan det være like meningsfullt å være en vennegjeng eller vennegjeng som møtes regelmessig.. Det blir ikke helt det samme å være på facebook.

Jeg vil med dette ønske alle mine facebookvenner og blogglesere et storartet nyttord med visdomsordene fra Bruce Springsteen :  " Save for the things money never will be able to buy!"

Lev! Og start i dette sekund!  I morgen kan det være for sent. Det er nemlig for sent å ta seg tid når det hele er forbi!  Den siste setningen har jeg lånt fra Hell Billies.

HVILKE TYPER MENN ER MEST ATTRAKTIVE FOR DAMER ?

På Dagblad nett leste jeg nettopp en (relativ) lang artikkel om hvorfor korte menn er mindre erotisk (og i det hele) attraktive for damer.Til orientering var jeg i miliæret rett i nærheten av gjennomsnittshøyden . Nå har jeg sunket litt og er vel på Bruce Springsteens høyde . Nå er snitthøyden for menn i Norge over 180, og sandelig min hatt er damene i ferd med å komme etter!
Så hvilke kombinasjon kroppshøyde/egenskaper er mest attraktive for damer? Med snart 600 facebookvenner bør jeg få noen interessante svar fra de samme damene.
Alternativ 1: (høy , minst 185) , bunnsolid utdannelse, høy inntekt, men uten minste karisma. Grå type uten utstråling , humør og varme.
Alternativ 2 (lav, maks 175, bunnsolid utdannelse, høy inntekt. Meget godt humør og utstråling så det holder.
Alternativ3. høy,  kun 9 årig skole og intekt under snittet. Overmåte godt humør.

Som jeg blogger dette kommer jeg på at damens kroppshøyde naturligvis må spille inn.
Jeg vil også sitere Isabel Allende (den berømte søramerikanske forfatterinnen: " Det beste afrodisiakum (erotisk stimulerende middel, er  ord. G-punktet sitter i ørene. Den som leter lenger ned kaster bort tiden!
Så langt Allende.
Jeg vil også sitere Frank Sinatras svar om hva som var HANS oppskrift på paradis. "Uendelige mengder med sexy damer i metervis!"
Så langt Sinatra.
Jeg måtte bare få blogget dette før jeg må til med noe dødsens kjedelig kontorarbeid.

VANETENKING OG KINESISKE OG AMERIKANSKE SKYSKRAPERE

I skrivende stund lille julaften kl 12.25 er det definitivt ingen værmessig julestemning i kinostrøket. Grått og rengnfullt. Typisk vær for kjøpesenter. Ikke minst at  folk i-siste-liten kan få gjordt gavekjøpe fra flere bransjer under samme tak.
Rapporter fra min tidligere sportsbransje tyder på at det er undertøy som er på gavetoppen denne jul. Pulsklokker og hodelykter scorer også høyt. Produkter som for få år siden var bransjen ukjent
Men temaet for dette blogginnslag er forskjellen på kinesiske og amerikanske skyskrapere som jeg opplevde dem i Bejing og New York. Du snakker om himmelropende (!) forskjell!
I New York var skyspraperne firkantede, samme grunnleggende arkitektur og alle ga et grått og meget kjedelig inntrykk!  Du snakker om at vanetenking er en skikkelig uvane!
I Bejing derimot var hver eneste skyskraper et originalt mesterstykke! Ingen hadde samme form og farve. Og dette var i 2000. Siden den gangen har det eksplodert med spennende skyskrapere både her, i Shanghai og resten av de kinesiske storbyer.
Og mens shoppingsenterne verden over er de samme strømlinjede, kjedelige og ukoselige har kineserne laget opplevelsparker inne i sine sentere. Dette for å motvirke "en kjøpekultur fra Helvete" som en norsk journalist uttrykte det.
De stakkars stressede kjøpere som akkurat idag står som i en sardineske i kjøpersenterne er nok innerst inne helt enig med journalisten.

Uansett mine bloggleseres julestressnivå, bloggen ønsker dere alle en virkelig


                                        FREDELIG   JUL!

JULEHANDEL, EGERSUND SENTRUM OG LOKALVAREHUSENE

I går tirsdag kveld var det som alle observerte surt, kaldt og meget glatt i sentrum. Byen var nokså folketom fram til 1600. Så tok jeg meg en rekogniseringstur rundt kl 1700 gjennom sentrum og bort på Eikunda Amfi. ( Det er kun torsdag og fredag mitt særdeles spesialiserte enmannsforetagende holder åpent til kl 1900 denne julen.)

Dette var en konsentrert opplevelse i å forstå hvorfor shoppingsenterne utkonkurrerer de gamle bysentra når det gjelder julehandel. På Eikunda kan du under slike utfordrende vær- og føreforhold parkere under tak og gå tørrskodd inn i senteret hvor det er lyst og varmt. Kontrasten til å hutre rundt i sentrum og lete etter parkeringsplass var slående. Det som var enda mer slående var det sosiale aspektet.
Eikunda er blitt en lokal møteplass i åpningstidene når været er på sitt mest ugjestmilde. I tillegg kan du få utført mange ærender samtidig. Sammenliknet med sentrums hovedgate var trafikken her av et helt annet kaliber. Det interessante var at det var  (unntatt supermarkedet) lite folk i butikkene i forhold de som vandret i "gaten".
Jeg var også innom Kiwi og Sparkjøp i samme slengen. Når det gjelder å presentere varene oversiktlig for å sørge for kjapp handel så er faktisk Spar fra mitt synspunkt klar nr. 1. Det var bra med kunder der. Samtidig  må parkeringsplassene utenfor være et stort konkurransefortrinn. Du finner som regel plass, og så er det rett inn.

Det utvidede Kiwi er uslåelig når det gjelder plassering midt i sentrum hvor du nærmest "detter" inn , gjør unna en kjapp handel til priser som konkurrerer med Rema. og har brukt minimum med tid. Vi andre som driver i sentrum skal være overmåte glade for å ha en ytterst konkurransedyktig Kiwi midt mellom oss.
Hvis vi sammelikner med Bryne så er Egersund i den lykkelige situasjon at Eikunda Amfi er en integrert del av sentrum sammen med sentrumsbutikkene. Ikke minst har vi Vinmonopolet som bindeledd. Viktig er det også at Eikunda ikke er et gigantbygg som overskygger sentrums småbutikker. Sentrumsgården og Lerviksgården er så pass ruvende at de nøytraliserer Amfiet. Så sentrums spesialbutikker har helt andre framtidsutsikter enn de på Bryne.
M44 er så gigantisk at det dreper handelsmessig Bryne Sentrum.Og når nå Vinmonopolet også flytter inn i et stadig mer ekspanderende M44 er jeg glad for at jeg ikke driver i Bryne sentrum.
For i Egersund har vi nemlig juleby og ølfestival i Rogaland mest koselige bysentrum! Og de stadig flere besøkende fra Nord-Jæren synes det er så mye mer avslappende koselig å handle i Egersund enn i stresset på Nord-Jæren!

SPORTSBRANSJEN GJENNOMGÅR REVOLUSJON

Jeg ble født med to tvangstrøyer. Den ene het Det Almindeligs Samfunn. Denne tvangstrøye var  et sosialt system som har som siktemål å hjernevaske medlemmer til å tro at dette har noe som helst med religion å gjøre. Å komme ut av dette var enkelt for meg. Det var en kort samtale med faderen som skulle til.
Den andre tvangstrøye var sportsbransjen. Den tok det meg førti år å komme ut av. 
I  1960  hadde vi på Hovland gard i Helleland hest, 6 kyr, 19 griser, rundt 50 sauer og en flokk høns. Ikke bare er dette historie. Alle bygninger fra den tid på garden er forlengst jevnet med jorden.
I 1960 solgte den "sportsforretning" jeg jobbet i motorsykler, mopeder, gressklippere, påhengsmotorer, barnevogner, hjulbårer, ski, sykler. våpen, fiskeutstyr og hele skalaen av sportsutstyr. Gru og skrekk. Det som er tilbake fra den gang er et halvert sykkelverksted i flate pluss et butikklokale som er utvidet i flere omganger. Lokalet er nå omdannet til den mest australske butikk på dette kontinent. Det er et hobbyprosjekt som nå er i kontunerlig utvikling. Kundegrunnlaget var prosentvis kalkulert til10-40-40-10. Dalane- Rogaland utenom Dalane- Norge utenom Rogaland-Utlandet.  Det har slått til nokså presis.
Fra dette utsiktspunkt kan jeg fra utsiden betrakte revolusjonen i sportsbransjen. Du vil nå få fire typer salgskanaler. XXL og GMax  som ingen kan konkurrere med når det gjelder volum og lave priser.
Så vil internett bre mer og mer om seg. Den nye generasjon vil bli mer og mer vandt med dette. Alle aktører som vil ha større salgstall må på nett.
Så vil du få et mellomsjikt bestående av GSport, MXsport, Intersport og Sport 1. Disse vil være beskyttet av geografien. Omsetningsgrunnlaget vil ikke være stort nok for XXL og GMax. Et typisk eksempel er Evje hvor tre av denne type ligger vegg i vegg. De er til forveksling like, og alle er så overfyllt med varer at du knapt finner fram.
Så får du spesialistene. Det gjelder innen ski, våpen, sykkel og tildels sportsfiske. Hvis de klarer å matche topp kompetanse og service kan de ha en solid framtid. Men de må passe seg for internett. De moderne shoppere tar med seg Ipaden inn i butikken i framtiden og sammelikner priser  og modeller. Lojalitet vil disse framtidens shoppere kun ha overfor seg selv.
Mens jeg blogger dette tok jeg meg en tur ut vasskalde og isglatte sentrums-egersund. Få hadde våget seg ut. Derfor er det forståelig at shoppingsenterne stadig øker julehandelen. Har du først fått vanen med å bruke et moderne toalett med behagelig temperatur skal det mye til at du frivillig oppsøker et forblåst utedass.
Så derfor er oppskriften for sentrumsbutikkenes overlevelsesmuligheter ekstrem spesialisering og ekstrem god service. Og helst bør de ha et vareutvalg de er alene om- in the whole world!
Det er bare å reise opp til Byrkjedalstunet for å lære!

EN FOSSIL AVISOMANS GRENSESPRENGENDE OVERSKRIDELSE

Lørdag 17. desember 2011 er for meg en merkedag som viser at selv fossiler kan synkroniseres til utviklingen. Jeg er en av den halve promillen av den norske befolkning som leser 6 papiraviser daglig. Ikke tale om at jeg skulle lese aviser digitalt. Man skal fordyyypes i lesestoffet og ikke hastig hoppe fra sak til sak på en skjerm.

Men ettersom jeg i tillegg abbonerer på flere utenlandske magasiner pluss ørten norske måtte noe gjøres. Sist uke sa jeg farvel til Dagbladet og VG. Det fikk holde med Dalane Tidende, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og Dagens Næringsliv pluss resten.
Nå er det så at jeg har interesser som spenner fra det mest elitisk opphøyede over hele skalaen til det meget folkelige. Eksempelvis ville mitt liv vært fattigere uten interessen for fotball (på det høye internasjonale nivå). Innen musikken spenner interessen fra opera til country. Blues, jazz og pianokonserter er for meg like interessant som kattejamring. Heldigvis er vi forskjellige.
Jeg fulgte med finalen på Idol på TV2 igår. Jeg koste meg glugg ihjæl. Du snakker om sympatisk jente og gutt. Jeg følte meg kry over å bo i et land som avler slike fremragende representanter for menneskerasen. Du snakker om svigermors mannlige og kvinnelige drøm!  Også kunne de synge!
Men hvor skulle jeg lese den brede reportasjen fra happeningen ? De finnes jo kun i VG og Dagbladet. Løsningen ble (gru og skrekk!) nettavisene. Og det var da jeg fikk den STORE åpenbaring!  Her fikk jeg med meg MASSE nyheter MEGET konsentrert! Og når det gjaldt Idolreportasjen fikk jeg i VG nett til og med levende film!
Så fra nå har jeg som avisoman inndelt mitt liv i to perioder. Og det er før og etter 17/12-2011. Jeg ser meg ikke tilbake.

UNGE ÅTTIÅRINGER OG GAMLE TJUEÅRINGER

På enkelte gravsteiner kunne det stått:" Død som tjueåring, begravet som åttiåring."  Og i den sammenheng vil jeg sitere Oscar Wilde: " Livet er det sjeldneste som finnes. De fleste mennesker eksisterer bare."
Derfor føler jeg meg overmåte priveligert i å ha en av verdens mest ungdommelige åttiåringer som min nære venn og utrolige inspirator. Vedkommende er født i 1931, nyskilt og har veldige planer for framtiden. Så mange at det kan ta pusten fra noen hver.
Jeg hadde nettopp besøk av ham hvor han delte med seg meget revolusjonerende planer vedrørende sin lærergjerning. Han har nettopp begynt igjen som lærer i historie på et privat gymnas hvor han tidligere i 1954 hadde samme ansvar! Han vurderer nå å utvide sitt repertoare neste år til også å undervise tysk i tillegg! Han behersker tysk flytende og er også meget habil i engelsk. For meg er det omvendt når det gjelder disse to språk.

Det å ha en meget nær venn av dette kaliber er en kvalitetens skatt som ikke kan overvurderes. Ikke minst når vennskapet innebæærer å gi krystallklare, offensive og meget konstruktive  tilbakemeldinger . Jeg vil driste meg til å si at et eneste slikt vennskap av dette gedigne kaliber utgjør 100000 facebook"vennskap". Minst!

MIN KJÆRE MARKAGRIND OMSIDER I HUS

I tjue år har jeg hatt en autstralsk utstilling i fojaeen på Grand Hotel. Det mest kostbare inventaret har vært den kjære markagrind laget av eik . Nå er utstillingen over ettersom hele inngangspartiet skal rustes opp.
Grinda ble håndlaget rundt 1930 av forgjengeren til min slekt på Hovland gard i Helleland. Den er et absolutt klenodium og er nå plassert i bunnen av den mest australske butikk i Europa. Den avdelingen var et sauehus i Egersund sentrum i ca. 100 år fra rundt 1830.
Så nå er grinda omsider kommet "hjem" og i det helt rette element. Jeg gjorde en byttehandel med min onkel Sigvart rundt 1970. Jeg fikk grinda i bytte med en helt ny maskinlaget av nabo Sverre Skåra i nabohusets trappefabrikk.
Til denne spesielle grind knytter det seg mange kjære minner. Enn alle de ganger jeg har hentet saueflokken som sto oppstilt bak dette sentrale barndommens minne!
Sandelig opplever jeg igjen i Vinjes ånd slike "fjell, bakkar og dalar" som dei eg i min fyrste barndom såg. Ikke hadde jeg dengang Ipad, internett, facebook og hele kostebinderiet. Men jeg hadde markagrinda, og heiagrinda som inngangsportaler til det forgjettede land bak bergene de blå. Når jeg nå betrakter denne kulturgjenstand fra en lengst forsvunnen og magisk tid erfarer jeg sannheten i at "at internett åpnet verden, men lukket livet!"

Nok en gang hører jeg refrenget: " Ja, minnes du den tiden vi hadde i lag, langt her ifra. langt herifra. Forventningers glede i den solrike dag. Langt, lyyykkelig langt herifra."

Hvilke magiske minner fra en tid med kvaliteter som forlengst har reist med vinden. Det var en tid hvor vi fikk næring til fantasien fra den direkte og virkelige verden. Ikke den liksom-verden og de liksom-venner som vi møter gjennom å trykke på noen taster. Og hvor vi alle er redusert til nyttige idioter på teknologiens ubønnhørlige premisser.
Den norske dikter Obstfelder utbrøt en gang: " Jeg er visst kommet til feil klode. Her er så underlig."

Underlig er bare fornavnet, spør du meg.

SEKTENES SKOLER HAR NOE Å LÆRE STORSAMFUNNET

Mitt konstante angrep på sekter dreier seg ikke om enkeltpersoner, men om SYSTEMER som hindrer personlig utvikling og skaper ORGANISERT  HAT mot alle andre enn sektmedlemmene. Imidlertid har sektene i Kristiansand/Egersund noen absolutte kvaliteter som bør kopieres. Og der at på deres skoler er det DISIPLIN og hvor man lærer å lese, skrive og forstå og praktisere elementær matematikk! Enkel matematikk består i av å kunne plusse, trekke fra, gange, dividere og forstå brøkregning. Hvis du ikke kan dette kan det få katastofale følger for din privatøkonomi.
I Aftenposten i går ble det referert til skrekkeksempler hvor sakesløse mennesker var kommet i klørne til selvutnevnte "finansrådgivere" og nå satt tilbake med bunnløs gjeld og ødelagte liv. Mønsteret er det samme som vi har lest om i flere aviser. Gjeldfrie godt voksne huseiere ble lovet enorme avkastninger hvis de satte seg i milliongjeld for å investere i "strukturerte spareprodukter". Samme opplegg som ble brukt overfor Terra-X kommunene.
Politikerne på ytterste venstre fløy skal ha seg frabedt "kunnskapsskole". Istedetfor å få tildelt absolutt livsnødvendig økonomisk forståelse på skolen, skal lærere i fotformsko helt danse, leke og dulle med elever som så senere i livet skal sendes ut som hjelpeløse offer for finanshaiene.
Gangsterkongen Al Capone i Chicago sa det så treffende: " Jeg er overrasket over at så mange mennesker blir kriminelle, når det finnes så mange lovlige måter å være uærlig på!"  Hr. Capone har her et meeeeget godt poeng.
Hadde jeg regjert verden, skulle ingen fått blir politiker uten at vedkommende hadde lært økonomisk disiplin og forståelse på nivået av de nevnte sekteskoler. Det ville spart mange triste økonomiske skjebner.
Men som det nå er i lokal og internasjonal politikk - de blinde leder de blinde. Det er bare å reise over til Irland og Spania og studere de MANGE nybygde spøkelsesbyer som nå står tomme grunnet at de irske og spanske politikere hadde NULL  MINUS  ØNONOMISK  FORSTÅELSE!
Så hvis du som leser dette føler at du ikke er "noe særlig god i økonomisk tallforståelse" så er du medlem av en klubb med milliarder av medlemmer. Men det er aldri forsent å oppgradere seg. Det står om VILJE
Personlig har jeg motstrebende omsider anskaffet meg mobiltelefon, men jeg vet ikke ennå ikke helt hvordan jeg skal ringe med den. Jeg arbeider med saken.

DERFOR HAR JEG PROBLEMER MED JULEFEIRINGEN

Jeg vokste opp parallellt på bondelandet og i Egersund sentrum. Julaftene tidldig på1950-tallet står for meg som noe magisk. Etter å ha hentet saueflokken tidlig kveld var det tid for foring. Lukten av høy og sau følger meg til mine dagers ende. Så var det melking pr. hånd og senere på kvelden pakking opp av presanger. Rett utenfor stuevinduet var det et nek fullt av småfugler. Idyllen kunne ikke vært mer idyllisk.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Min fader beordret meg til byen for å feire julaften der og i tillegg stå bak disk fra 13års alderen i den siste uke før jul med utvidede åpningstider.Det ble en fæl opplevelse og en brå overgang fra det å hente saueflokken med all den fred og ro dette førte med seg. Men jeg hadde ikke noe valg.Faderen var funksjonell invalid og drev først og fremst sjåførskole. Så den butikken jeg fikk tredd ned over hodet fungerte som "kontor" for sjåførskskolen.
Det er ingen grunn til  bejamre seg ettersom tusentall har  vært i samme situasjon. En bekjent av med på Jæren var odelsgutt, men reiste til Australia og stiftet familie der for å komme seg unna odelsguttpresset. Imidlertid ble faren avlvorlig syk , sønn nr. 2 nektet å overta garden som hadde vært i slekten i generasjoner. Så det bar ubønnørlig tilbake. Han burde ha reist til månen for å være sikker.
Så det stresset bak disken den siste uken før jul ødela mitt forhold til jul. For meg betyr jul først og frems kav og stress. Nå har jeg spesialisert meg ut av hele julestresset slik at aldri noensinne har jeg solgt mer australprodukter med så lite salgs- og kjøpepress som nå.
På tross av at det er sommer nå på New Zealand feirer de jul der på ekte britisk vis. Butikkene har samme utfordring der som i Norge. Alt for mye unødvendige produkter og alt for få kunder. De store kjedene kjører med opptil 50 % rabatt på mye av varebeholdningen i hele desember. Og det var akkurat den måneden de kunne og burde fått full pris hvis prisen i utgangpunktet er riktig i forhold til verdien.
Jeg så samme fenomenet på New Zealand som i Norge. Og det er allskensk "interiørbutikker" som egentlig bare er en samling ting og tang som som ikke kan brukes til annent enn å samle støv.
En av avisene hadde foretatt en større spørreundersøkelse blandt butikkeierne om deres forhold til julen. De fleste svarte salgspress og stress. De fleste kundene svarte kjøpepress og stress.
Så den harmoniske julefeiringen på barndommens Hovland har jeg inne i meg som motgift mot en julefeiring i dagens forbrukersamfunn som jeg ikke har noe forhold til i det hele tatt.
Jeg føler meg nokså trygg på at jeg på det området har mange meningfeller.

ADVARSEL TIL DEG SOM VURDERER VIAGRA POTENSPILLE

Jeg hadde nettopp besøk av en herremann i voksen alder.(Rundt 50). Jeg kunne vært far til vedkommende. Vi har alltid hatt en nær og god dialog. Denne gang var han virkelig deprimert. Jeg spurte forsiktig om hva som sto på.
Han nølte litt, men etter en stund kom den "katastrofale" situasjon for en dag. Det må innskytes at vedkommende har en meget attraktiv frue i et stabilt ekteskap. Sexlivet utviklet seg som i "gjennomsnittlige" ekteskap flest. Mye "fyr" i starten for så å flate ut til "normalen".
Men nå hadde han store problemer på jobben som igjen forplantet seg til sexlysten! Sexlyst, ereksjon og potens var helt fraværende for tiden. Den fortsatt sexy frue ble surere og surere ettersom hun følte seg mindre og mindre attraktiv. Noe drastisk måtte gjøres!
I all hemmelighet kjøpte han Viagra. En kveld fruen var i venninnklubben knasket han en pille. Underet skjedde! Selv ikke i sin sprekeste ungdom hadde han opplevd en slik "stålpinne"! Den sto i stram givakt hele kvelden mens han ventet på fruen. Det som bekymret han noe var at han begynte å verke "der du vet".
Mens "det sprengte på" så han knapt kunne anda (puste) ankom fruen. Han var i strålende humør og sa at
nå var han tilbake i erotisk toppform bare ved tanken på henne. Han beviste dette med å paradere foran henne i bare nettoen. Men gru og skrekk! Hun var overhodet ikke i humør til noe som helst sex på direkten  selv om han for øyeblikket hadde kanonereksjon.
De gikk til sengs på hver sin kant av sengen. Ereksjonen ville ikke gi seg , og den smertefulle verken "der du vet" ble nærmest uutholdelig. Fruen som er intelligent forsto etterhvert tegningen og under trussel om sexnekt i årevis fikk hun ham til å tilstå. Han fortalte meg så at fruen brølte til ham " en liten pille var alt som skulle til, men jeg var altså ikke stimulerende nok Jeg burde skilles på flekken!"
Det som reddet ekteskapet der og da var at min venn lovet dyrt og hellig der og da sa  at dette skulle være en engangsforteelse og at det var gjordt i aller beste mening overfor hans kjære fru.
Det må tilføyes at stålereksjonen med uutholdelig verk gjorde at min venn den natt ikke fikk et eneste sekund søvn og at det gikk nesten et døgn før alt var tilbake "til normalen". Men han glemmer aldri den gjennomtrengende smerten!
Den folkekjære artisten Sputnik har offentlig opplyst at han, for å beholde normal ungdomspotens, knasker laksefisken SIK i store mengder. Ifølge han har den ingen bivirkninger og "de edlere deler" er tilbake til normalen når det er naturligt.
Jeg føler det er min plikt å bringe disse interessante opplysninger videre. Jeg anser det som en selvfølge i en opplyst og moderne tidsalder.

DERFOR ER EIGERSUNDS SEKTER EGENTLIG MUSLIMER

I religionens historie er det et helt utrolig fenomen at tre kjente verdensreligioner kommer fra samme lille område i bunnen av middelhavet. Man kan godt kalle dem søskenreligioner ettersom de alle er monoteiske (tror kun på en gud).
Men den åndelige bærebjelke er forskjellig for disse 3 kranglevorne "søsken" som har drevet borgerkrig med millioner drepte gjennom tidene.
JØDEDOMMEN  er  grunnlagt  på  TROEN.
ISLAM  er grunnlagt på den absolutte underkastelse under LOVEN.
KRISTENDOMMEN er grunnlagt på KJÆRLIGHETENS  lyse evangelium.

De lokale sekter er grunnlagt på den kjælighetsløse og livredde underkastelse av den bokstavtro lov. Å kalle dem "kristne" er intet annet enn religøs svindel. De ville følt seg helt hjemme blandt sine ekte ånsfrender som er de mest hjernevaskede og fanatiske muslimer. Og mens muslimene kaller de ekte kristne for "vantro hunder" så kaller de lokale fordekte muslimer de ekte kristene for "ugudelige verdens børn med falsk dåp".  Ser dere likheten?
For meg har  den kjælighetsløse "religion" aldri vært noe annet enn organisert sinnsjukdom og åndelig spedalskhet. De hardest angrepne av denne åndelige aids burde vær isolert slik at de ikke fikk smitte vanlig sunne mennesker åndelig sett.
Konklusjon:  Området Eigersund/Kristiansand har hatt troende muslimer i mer enn hundre år. Og utviklingen har ikke rokket denne steindøde ortodoksi en enenste millimeter. De bruker ikke lenger hester, men biler og er helt oppdatert i den moderne tekniske verden.
De er faktiskå likne med den gamle hore som nå har dollet seg opp med fancy klær og meget rød leppestift. Hun er akkurat den samme innvendig fortsatt.
Jeg føler den ytterste sympati  med alle de sakesløse mennesker som har vært så uheldig å bli født inn i disse åndelige fenglser, hva enten det er i Saudi-Arabia eller Kristiansand/Eigersund.
Var det ikke på tide at den muslimske vår og opprør som begynte i Tunis nå brer seg videre til Egersund og jager de despotiske makthavere bort fra sine maktposisjoner?

SPORTSGALSKAP I NORGE OG PÅ NEW ZEALAND

Hvis du legger   interessen i Norge for skisport, skøyter, fotball, håndball sammen  og  ganger dette med fire, vil jeg anta at du er noenlunne i nærheten av interessen på New Zealand for rugby.  Kristendommen som religion er bare fornavnet i forhold til religionen rugby. Og etter at kjeledeggene ALL   BLACKS  vant verdensmesterskapet på hjemmebane for første gang  på mange, mange år, gikk kiwiene helt bananas.

Amerikansk fotball er en variant av rugby. For de virkelig interesserte er det bare å sjekke detaljene i forskjellen i et leksikon. Mens 9/11 i USA utløste flaggheising overalt etter terrorangrepet, utløste VM-titelen flaggheising overalt på New Zealand. De heiste ikke nasjonalflagget, men all-blacks flagget som har vanlig  flaggform  med en slags vinge pluss navnet all-blacks  i hvitt på svart bunn.
Det var overalt, på biler, motorsykler, båter, hus og i det hele tatt. Hvis noen på New Zealand offentlig hadde våget å si at de ikke støttet ALL  BLACKS hadde vedkommende vært sosialt død for resten av sin levetid. Personlig oppfatter jeg rugby som et helt uinteressant møljespill med innviklede regler. Nei, kom til vanlig fotball ! Det er noe helt annet.
Noe annet interessant jeg oppdaget i denne sportsgale  nasjonen er at vår sykkelverdensmester  Thor Hushovd har en meget høy stjerne her nede. I en av de mange sykkelforretningene jeg besøkte, var det en stor tavle med "visdomsord" fra de mest legendariske sykkelrytterne gjennom tidene. Jeg så at det var ledig plass på toppen.

Jeg spurte hvorfor dette ikke var fyllt ut. Butikksjefen svarte at de ventet på et skikkelig visdomsord fra en av de store sykkelstjernene. Personlig har jeg lansert mitt eget visdomsord inne på sykkelverkstedet. Det er :"Pedalkraft er livskraft".
Jeg fortalte butikksjefen at på toppen burde det stå : " Pedal power is life power!" Med et litt hånlig flir spurte han om dette var noe jeg hadde funnet på selv. Nei, svarte jeg, dette var en uttalelse Thor Hushovd kom med på norsk fjernsyn, og er et av de mest berømte sitat i det moderne Norge. (Selvfølgelig bare bløff.)
Lynraskt hentet butikksjefen et kritt og skrev med STORE bokstaver : " Pedal power is life power". Quotation  world champion Thor Hushovd.
Så ved hjelp av frekkhetens nådegave har vi (legemet, hjernen og sjelen) etterlatt oss et meget tydelig spor på New Zealand i årene som kommer.

MITT LIVS MEST SYNDEFULLE ØYEBLIKK OPPLEVET PÅ NYTT!!

Da jeg en oktoberkveld i 1956 hadde lurt meg inn for første gang på den "syndige" kinoen rett over gata opplevde jeg et intens syndigt øyeblikk som få i verdenshistorien. Det var da lyset gikk i salen og filmen begynte.Hele denne forestillingen sitter klistret i mitt indre til dagers ende. Ingen språk i verden kan uttrykke det magiske skjær som jeg satt omkranset av. For å oppleve noe i nærheten av dette betinger det at du er oppvokset i en religiøs sekt hvor "all underholdning" er synd og straffes med Helvetes evige pine.
Jeg har syndet mye mer enn dette siden, men den magiske og grensesprengende syndeopplevelsen regnet jeg med at var et priveligert engangstilfelle.  Lite ante jeg dengang at en gang i fjern framtid skulle jeg gjenoppleve magien i et land så langt fra Norge som det er mulig å komme på denne klode, New Zealand.
Det hadde seg slik at mens jeg fordøyet min solide frokost  en lørdag på en folkelig kafe i Hokitika på vestkysten av Sørøya kom jeg i prat med en av de lokale. Vi fant tonen øyeblikkelig. Vedkommende var humørfyllt og utadvent. Han var rundt de 60 og fortalte at han var snekker. Han skulle nå sammen med en kompis renovere kinoen i sentrum. Den var bygget i 1935.
Etter frokosten spurte han om jeg ville følge med ned til lokalitetene. Selvfølgelig ville jeg det. Da jeg trådte inn i salen var det som om tiden hadde stått stille fra denne oktoberkveld i 1956. Kinoen i Egersund den gang og kinoen i Hokitika kunne vært tvillinger hva interiøret angikk! Det var en så voldsom gjenopplevelse at tårene spratt fram mens det svimlet for meg.
Jeg satte meg ned i nærmeste stol og lot de ekstremt sterke minnen strøyme på meg så eg knapt kunne anda. Dette skulle bare ikke være mulig å oppleve en gang til!
Jeg fortalte de to snekkere historien og spurte om jeg kunne få sitte en times tid for å hente meg inn mens de snekret. Det ble innvilget på flekken.
Hvis du noengang i livet skulle ha muligheten til å ha en rundreise på Sørøya må du passe på å få med solnedgangene i havet mens du spaserer på stranden i Hokitika. Jeg har opplevd den meget oppreklamerte solnedganen på eventyrøya Santorini i Hellas. Hokitika er hakket over hva angår widescreen opplevelse. Og skal du overnatte i Hokitika så unn deg Beachfront Hotel. Da har store rom med havutsikt og du  kan sitte om kvelden på verandaen og oppleve de mektige bølger pluss solnedgang. Og prisen du betaler er en tredjepart av hva du måtte betalt for noe lignende i Norge.
Det er bare det at det finnes ikke noe lignende i Norge.

VEIENE PÅ NEW ZEALAND ET EVENTYR

Fartsgrensen på landeveien på New Zealand er 100 km/t. De tåler mer fart enn som så. Å kjøre rundt på Sørøya er for en nordmann en nærmest uvirkelig opplevelse. Her er veldig mye flott vei og utenom byene lite trafikk. Og ikke en eneste bom!
Den norske veipolitikk blir her fullstendig avkledd. Du kan kjøre i lange tider uten å møte en eneste bil, men det du møter hele tiden er en veistandard som ikke er til å tro med så liten en befolkning. Lei deg  bil med automatgear , og du kan cruise rundt i et  landskap som kan ta pusten fra noen og enhver. Dette bare som en kort melding. Det kommer mer etterhvert.

MITT HJERTE OG SJEL STRIGRÅTER FOR KJÆRE CHRISTCHURCH

Ett av de store kredittkortselskapene hadde bedt sine brukere om å rangere verdens tre mest ettertraktede reisemål. Konklusjonen var meget klar.  Nr. 1: Grand Canyon. Nr. 2: Great Barrier Reef. Nr. 3: Sørøya på New Zealand.
Jeg har vært alle tre steder, men mens de to førstnevnte er storartede og ensformige, så er er New Zealand allsidig eventyrlig magisk. Min tredje novemberekspedisjon bekreftet dette til fulle. Mer detaljert om dette ettherhvert.
Men først må jeg dele sorgen jeg reiste hjem med denne gangen. Er det to byer i verden som jeg adopterte på flekken, så er det sandelig San Francisco og Christchurch. Begge har enestående sympatisk befolkning, og begge har har hatt jordskjelv midt i sentrum.
Min første ekspedisjon til NZ var i 2008. Jeg bodde på herskapelige Heritage Hotell midt i sentrum, 50 meter fra katedralen. Jeg deltok sogar med fynd og klem i gudstjeneste (!) og fikk et forhold til Christchurch, katedral og mennesker. Samme oppskrift hadde jeg i 2010. Men denne gang var to kvartaler bak katedralen avsperret grunnet det lettere jordskjelv i september året før. Sprekkene i bakken var tydelige.
Men dette var jo ingenting mot skjelvet midt i sentrum dette år. I løpet av 25 sekunder ble rundt 150 mennesker drept og hele sentrum lagt øde. Dette leste jeg jo om i aviser og hørte og så det på TV. Men ettersom det er på andre siden av kloden får folk flest bare et teorietisk forhold til dette. Jeg skal prøve etter fattig evne , og kortfattet, å formidle hva jeg opplevde sist søndag.
Først for  å sette katastofen i perspektiv. 8000 - åttetusen- hus må rives!  Det er mer enn samtlige våningshus i hele regionen Dalane. Tenk tanken på at hele Dalanes befolkning måtte forlate sine hus i hu og hast uten å vite hva det nærmest år ville bringe. Alle sto bokstavelig talt på gaten. ribbet for alt!
Sist søndag var først gang på 9 måneder at publikum fikk spasere inn i en avgjerdet korridor mot katedralen- the Cathedral Square! Jeg gråt inni meg da jeg sto og studerte den ødelagte katedralen 50 meter fra meg. Med dette var bare opptakten.
Det var også satt opp busstur som i ca 5 km/t kjørte rundt i det øvrige avgjerdete sentrum. Turen varte ca 50 min. For å prøve å skape et billede inne i hodet på mine blogglesere hva angår omfanget av katrastofen så tenk dere Oslo sentrum fra Sentralbanestasjonen til Frognerparken og like langt på tvers. Alle butikker og alle hoteller delvis ødelagt og helt forlatt! Ikke et menneske å se, bortsett fra de autoriserte rivningsmannskapene. De var igang med å demontere hoteller på opptil 28 etasjer!
Tenk på de titusener som mistet sitt levebrød i løpet av disse 25 sekunder! Jeg skal ikke terpe mer på dette i denne omgang!  Derfor må jeg ha forståelse for at min sjel strigråter for Christchurch og den sympatiske befolkning som befinner seg der.  Mye av våre daglige plager blir jo bare peanuts i sammenlikning!