fredag 15. februar 2013

Da jeg ble beskylt for å være en stormannsgal narr

Jeg er av de få i Norge som ennå ikke har begynt å bruke mobil. Men- jeg var en av de første i distriktet som installerte telefax - og trådløs telefon med rekkevidde rundt 200 meter fra basen.

Og med den trådløse telefon har jeg et morsomt minne fra "steinalderen". Den trådløse puttet jeg i lommen når jeg skulle sjekke at de reparerte sykler fungerte som de skulle. Jeg syklet et par runder rundt kvartalet i kinostrøket.
En gang ble jeg oppringt midt i Elvegaten. Jeg stoppet opp og tok telefonen. Under den korte samtale passerte to middelaldrende damer. Etter at de hadde passert overhørte jeg den ene med lett skingrende stemme utbryte til den andre:
"Sandelig ska du væra mærr enn stormannsgalen narr fø å stå dør i gadå å tru att du e någe !"

Jeg har hatt mye glede av denne hendelsen. Den forteller jo også hvor ekstremt fort utviklingen har gått. Nå pables det jo i mobiler og iphoner overalt- hele tiden.

Jeg må i denne sammenhengen tenke på vannklosettet og utedassen. Hvis noen i det gamle bondesamfunnet hadde dristet seg til å installere vannklosett, ja, så kunne de bare rømt bygda med en eneste gang. Tenk deg  hetsen mot " de stormannsgale med de fisefine , høykulturelle rompene".

Hvis noen i bygda i dag ikke hadde installert vannklosett, men hadde kun utedass som de selv og eventuelle gjester kunne benytte, hva ville dommen fra omverdenen blitt da?  Den ville blitt at  "det ufyselige grisehuset" måtte alle anstendige mennesker holde seg langt borte fra .

Slik skifter tidene og oppfatningen- til de grader.

Bil var tidligere en luksus for de få. Nå er den et helt nødvendig transportmiddel - for alle.