Noe har jeg etterhvert reist rundt om i verden. Det finnes enkelte steder som skiller seg ut i minnet med en helt eventyrlig stråleglans. Cape Town i Sør-Afrika er helt på topp i den divisjonen. Når jeg tenker etter lurer jeg på om reisen dit påsken 1988 var virkelig eller bare en magisk drøm. Den var faktisk virkelig virkelig!
Jeg vil på det instendigste anbefale alle mine blogglesere og facebookvenner å planlegge en tur til denne uvirkelig by minst en gang i livet. Byen ligger i samme tidssone som Norge slik at du slipper jetlag.
Og er du først kommet ditt, og er i god "ungdommelig" fysisk form, bare MÅ du bestige det 669 m høye Lions Head "midt i" byen. Klikk deg inn på Google så får du ved selvsyn se hvordan den likner på et slags Mini-Matterhorn i Sveits.
Jeg kjørte leiebilen opp til midten av bakken mot Signal Hille, parkerte og tok fatt på bakken opp til den første "oppstigning". Her var det klatretau (!) som var helt nødvendig for å komme videre. Oppi avsatsene satt unge familier m/småunger og spiste sin medbrakte niste!! Jeg sammenliknet dem med måkene i fuglefjellene i Norge der de sitter på sine avsatser balanserende på stupet. En sosionom fra Norge, som forlanger at småunger skal ha på hjelm når de bygger legoklosser, ville fått hjerteattakk hvis vedkommende hadde opplevd dette virkelig dramatiske syn!
Kommet over de verste stigninger bar det radig oppover faktisk uten større utfordringer. Du bare justerer farten etter kondisen. På den spisse topp forstår du til fulle hvorfor Cape Town regnes som en av klodens byer med den mest spektakulære natursetting. Et syn for guder og kongeørner!
Jeg skal komme tilbake til mer fra denne eventyrtur. Vi får ta det porsjonsvis. Er du i en vinkjeller med mange utsøkte årgangsviner, så konsentrerer du deg om EN vin av gangen! Så husker du smaken og opplevelsen i maaange år!
