Å bli angrepet av kreft eller Altzheimer ligger utenfor enkeltmenneskets kontroll. Kanskje med unntak av ekstrem røyking som resulterer i lungekreft.
Denne helgen leste jeg en interessant artikkel om forholdet mellom hjernens helse og kroppens helse. Og det er at hjernens helse har stor betydning for din fysiske helse. Personlig har jeg vært svært så oppmerksom på akkurat dette særdeles viktig forhold.
Storsamfunnet er gledelig oppmerksom på at muskler er ferskvare, og at legemet må trimmes konstant, ikke minst etter som årene siger på. Men det samme storsamfunn later ikke til være nok fokusert på den muskelen i kroppen du alltid kan holde ung. Vel og merker hvis du er blandt de heldige som unngår demens og lignende. Og det betyr at hjernemuskelen må trimmes regelmessig. For det første bør du som "godt voksen" beholde barnets naturlige nyssgjerrighet i deg hele tiden. Du må kort og godt følge med i tiden! Og så¨må du være sosial aktiv. Og så hjelper det ALDELES ENORMT med solid dose humør.
Så selv om du skulle være sterkt fysisk handicapped, så kan du ved hjelp av fantastisk facebook holde kontakten med din venneskare regelmessig. For meg hadde det vært nesten utenkelig i dag å ikke kunne bruke blogg og facebook hele tiden.
Er du så heldig å ha fysikken i behold i godt voksen alder er det av aller største betydning at du får deg noen turkamerater. Torsdagsklubben i Egersund er lysende eksempel i så måte.
Og når det gjelder den viktige sosiale kompetansen er Mandsangerne i Egersund blandt den aller sikreste medisin mot tilbaketrukket ensomhet. Damene er mye flinkere enn mennene til å ha venninnetreff med kaffe på en kafe. Derfor er det ekstra viktig for "det sterke kjønn" å noen nære venner som de kan betro ting til som de ikke engang våger å lufte overfor fruen.
Og bestevenn betyr ikke nødvendigvis omgangsvenn. Personlig har jeg mange bestevenner som jeg treffer rundt den magiske Dinglebenken i Saloon Kakadu. Det er vår felles arena. Slike venner er som stjernene. Du vet de er der selv om du ikke treffer dem hver dag.
Min omgangsvenn er ufattelig ungdommelige Andreas i Arendal. Vi holder regelmessig kontakt ved hjelp av mailer (helt avgjørende) Jeg er et par ganger i året i Arendal og Andreas et par ganger i Egersund. Perfekt oppskrift.Du skal nemlig ikke besøke din venn så ofta at han blir lei deg.
I dag hadde jeg besøk av min barndomsvenn Per Einar. Vi vokste opp sammen, gikk på samme skole og sprang inn ut av våre felles hjem omtrendt som søsken. Etter endt utdannelse slo han seg ned i Sandnes, stiftet familie og ble etterhvert "borte" for meg.
I dag var han innom, men selv om det er årevis siden vi så hverandre sist, var det fra første sekund som i "gamle dager". Han har alltid vært min rake motsetning når det gjelder utadventhet. Men nå idag oppdaget jeg en mye mer frigjordt og utadvendt Per Einar. En alvorlig sjukdom har faktisk "frigjordt hans indre" som, ifølge ham selv, han før ikke har vært i nærheten av. En gledelig utvikling.
Så fikk han også oppleve Dinglebenkens magiske sosiale dimensjon. Mens han satt på benken og pratet, holdt jeg kjeft (!) som instruert av han på forhånd via facebook. Mens han pratet om interessante emner, kom det inn et ungt par nordfra som jeg ikke hadde sett før. Jeg plasserte paret med den største selvfølge ved siden av Per Einar på Dinglebenken og satte igang en prat med paret på direkten. De forlot butikken litt senere med et sosialt minne for livet, og Per Einar tok igjen over pratingen. Det føltes som han hadde reist fra Egersund i går og ikke for 40-50 år siden. Slitesterke vennskap er ofte slik.
