Neste lørdag braker Argentina og Island i sammen i puljens første VM-kamp. Og da regner jeg med at akkurat den dagen har alle fotballinteresserte nordmenn skiftet nasjonalitet. Da er vi islendinger så det holder! Argentinske artister mot samkjørte vikinger. Jeg kan knapt huske at det er en VM-kamp jeg har sett mer fram til. Hva Sverige og Danmark utretter, er for meg personlig helt uinteressant i sammenlikning med våre frender på Island. Det eneste måtte være at jeg liker den svenske nasjonalsangen så godt at den kan jeg høre flere ganger, ettersom den er for meg den nest flotteste i Norden. Med Finlands "Vårt land, vårt land, vårt fosterland, ljud høgt o dyra ord "på suveren førsteplass.
Vi sportsgale får nå fotball-VM og Tour de France tett på hverandre. Det blir nesten som å nyte den mest utsøkte XO-cognac hver dag i seks uker! Du snakker om fråtsing i idrett fra aller øverste hylle!
Hvis nå Alexander Kristoff klarer å pine seg ned to kilo til 78, kan det bli spennende hva han kan utrette i Touren hvis laget fungerer.
Så var det Karsten Warholm da. Denne folkekjære humørpakken fra Møre og Romsdal (unnskyld, Vestland er nå navnet) har kommet som en komet rett inn i den norske folkesjelen. Etter bare et par sesonger er han med sine 47,82 bare et sekund etter verdensrekorden (46,78) på 400 meter hekk.
Og det behøver ikke stoppe der. Han har alle muligheter til å dominere i Europa de kommende år. Mulig også på verdensbasis , hvis det ikke var for en herre ved navn Abderrahman Samba som lekende og lett slo Warholm i innspurten både i London og i går Bislett under Diamond Legaue.
Begge er de 22 år og har nok 10 gode år foran seg.
Når jeg så hvordan Samba helt uanstrengt på slutten av løpet feide forbi Karsten i begge de siste stevnene, ble jeg meget betenkt. Ikke minst fordi Samba er helt fersk på denne krevende distansen. Det positive er at Karsten har nå fått en formidabel konkurrent som vil pushe ham ubønnhørlig i tiden som kommer. Her må kreftene disponeres helt optimalt, hvis det ikke skal bli "den evige toer".
Om brødrene Ingebretsen er det bare å si at de er en ekstrem motgift mot den norske janteloven i alminnelighet, og den rogalandske i særdeleshet. Tre brødre i verdenstoppen i en idrett som er verdensomspennenede! I motsetning til mini-idretten langrenn som er mye, mye, mye mindre utbredt enn eksempelvis bordtennis på verdensbasis.
Yngstemann Jacob skal det bli overmåte interessant for oss rogalendinger å følge i årene framover. 17 år og allerede internasjonal stjerne! Fra Rogaland! Virkeliheten overgår fantasien.
I kveld skal NRK ha reprise på Norge-Brasil i Marseilles i 1998. Da kan vi få se med egne øyne hvordan fotballen har utviklet seg siden den gang. Og i lørdag er det reprise i Oslo med samme mannskap som for 20 år siden. Også sendt på NRK. Det kan bli artig.
Min store interesse for mye slags idrett på høyt nivå, er den beste likevekt mot min tendens til for mye filosofiske grublerier. Nå vet jeg at de neste seks uker kan jeg sammen med millioner likesinnede få med meg storartede og helt uforglemmelige øyeblikk på den gigantiske menneskelig teaterscene. Og til eventuelle tørrpinner som ikke kan forstå vårt veldige engasjement i "noe så unyttig som idrett" er det bare å si: "Lykke til med frimerkesamlingen."
