onsdag 12. februar 2014

Melkespann i barnevogn mot avkjøling i bekken

Dressmagasinet i Egersund har et magisk bilde av Terlandskloppen og Gyaaksla i sin vel-assorterte herrebutikk. Foran bildet står to melkespann. Da jeg betraktet disse kulturminner i dag, spilte min innvendige tape seg tilbake til tidlig 1950-tall i en bondesivilisasjon som kun lever i minnet på oss som var siste generasjon til å oppleve- og delta- i det aller siste kapitel.
Vi melket kyrne for  hånd og  tømte melken fra bøtte over i melkespann. Om høsten og vinteren stod spannene på varierende steder rundt tunet, avhengig av utetemperatur, for a ha den rette kjøling på melken. Om sommeren , derimot, da var det avkjøling i bekken som gjaldt. Og bekken hadde gitt navn til det lille dalføret rundt 200 meter i svingete utforbakke fra fjoset. Og dalen het Bekkjadalen.

På bekkens flate parti i overgangen av flate øvre Bekkjadalsegrå og bratte nedre Bekkjadalsegrå (Bekkedals-eng) hadde good old uncle Sigvart konstruert en dam for melkespannene. Den første tid på Hovland (Helleland) brukte Sigvart en slags tralle til transport fra fjos til dammen om sommeren. Men så ble det hos min fader (solgte barnevogner,sykler m.m.m.) byttet inn en brukt barnevogn mot en ny sykkel.
Jeg så jo at Sigvart hadde litt problemer med å balansere melkespannene på trallen. Og så fikk jeg en glup ide. Denne brukte barnevognen måtte jo være perfekt til å frakte melkespannene ned til avkjøling i bekken! Etter hestehandling med min fader havnet barnevognen på Hovland. Jeg demonstrerte først for Sigvart på det flate tunet hvordan spannene sto fjellstøtt i barnevognen. Sigvart var litt skeptisk til å begynne med. Han var jo en mann, og i de år var det aldeles utenkelig at et ekte mannfolk skulle trille barnevogn!! Uansett hva som befant seg oppi vognen!
Men- det gikk seg til etterhvert! Og Sigvart bak barnevognen, med melkespannene,  på vei mot Bekkjadalen sommerstid, tilhører de virkelig magiske minner fra denne menneskelige og opplevelsesrike sivilisasjon.
Jeg ser han i skrivende stund for meg- med pipe , hatt, fjos-sko og skrukkete ullsokker. So, good old Sigvart! Hvor enn du måtte være, you will never walk alone. Jeg går side og side med deg ned langs minnenes strekning. Bak barnevognen!!