fredag 14. oktober 2016

Menneskelige møter på en sørlandstur.

Onsdag avgang Egersund kl 0615. Jeg ville sjekke ut frokosten på Moi Hotell. Og den var helt grei. Du parkerer bilen rett utenfor og får tilført nok mat og drikke til å holde deg i gang utover dagen. Det var en meget taus forsamling av mest trailersjåførere. Den blide dame i resepsjonen hadde et eksotisk utseende. Jeg tippet Fillipinene. Det stemte på en prikk. Da hun og jeg ble alene innledet jeg en interessant samtale med henne. Hun hadde bodd i Norge i 30 år og var godt gift med en pensjonert gardbruker på Sira. Hun hadde full jobb på hotellet, og tvillingdøtrene arbeidet i Stavanger. Søsteren var gift i Bjerkreim med en fjern slektning av meg fra Brådli i Bjerkreim. Verden er ikke stor. Mitt møte med damen? Varmt og berikende!
I det nye Amfiet i Farsund kom jeg i snakk med først en dame i en klesbutikk i 2.etasje. Jeg ga komplimenter for den originale og røffe stilen i butikken. Vi hadde en lang og god snakk (som danskene sier) om utfordringene i dagens varehandel med enorm overproduksjon. I første etasje hadde jeg en god prat med en blid ung dame som hadde bodd 5 år i Skottland og var gift med en skotte. Jeg tok bilde (legges ut på facebook) av en modell i kjole av bjørkebark. Den mest originale "kjole" jeg noensinne har sett. Ellers var det lite originalt med Amfiet.
Etter å ha vasset meg gjennom overfloden av tilbudsvarer og rabattplakatene hos MX i Handelsparken i Lyngdal, hadde jeg et hyggelig halvtimes møte med en blid dame hos Bohus. Hun likte godt at jeg fortalte at det mest berikende som Lyngdal hadde eksportert til Egersund, var prost Kåre Mjølhus. Den møbelavdelingen er virkelig diger, som også hele Handelsparken er det.
Vel ankommet Sørlandsparken trålet jeg den "enorme" XXL og ikke fullt så enorme Gmax. Ærendet mitt var å sjekke priser og typer "villmarksklær". Det gikk mest i kunsstoff. Det virker som om jeg er en av de ytterst få i Norge som kun selger friluftsklær i ren langfibret bomull (Som i tidligere mitilæruniformer og telt). Det var denne nødvendige "spionasje" som var dagens forretningsoppdrag for meg. Jeg er nødt til å oppdatere meg hele tiden  ettersom jeg er så langt fra (kjedelig?) kjedebutikk som det er å komme.
Stavanger Aftenblad hadde for en tid tilbake en rangering av veikroene langs E39 i Rogaland og Agderfylkene. Bens Kafe kom meget godt ut av det, men hvis jeg ikke husker feil, var det Spiseriet i Vigeland som kom ut på topp. Dette måtte sjekkes ut på hjemveien. Og noe kan jeg øyeblikkelig opplyse om. Og det er at Spiseriet er så langt fra "veikro" som det er mulig å komme. I annen etasje var det så til de grader koselig at jeg hadde lyst til å flytte inn på flekken. Spisekartet viste at her var det snakk om godt kjøkken. Den blide og vennlige damen som serverte  opplyste om at de hadde vanligvis dagens rett , og på onsdager var det fisk. Denne gang ørret. Ørret har jeg spist rundt på forskjellige spisesteder, men denne porsjon var mektig i egen klasse. Pris? kr.129,-.
Jeg forstår godt at for å sikre seg  plass på søndager bør bord reserveres . Spiseriet er overmåte enkelt å finne fram til. Når du kommer fra Rogaland, er det bare å svinge til høyre i rundkjøringen med Lindesnes fyr i midten. Etter få meter kjører du "rett på"  Spiseriet og  kan parkere bilen. Anbefales på det varmeste til alle  mine Facebookvenner.