Jeg har terpet på dette før, men det skader ikke med litt repetering av denne viktige samfunnsutfordring. Hvordan få liv i døende småbyers ikke-kjedetilknyttede sentrumsbutikker, hvor nå hen disse småbyene befinner seg i den vestlige verden.
Fra mitt ståsted er det ikke mulig å redde sentrumshandelen som den en gang var. Utviklingen har for lengst løpt fra disse kombinerte sosiale og forretningsmessige foretak. De er ikke liv laga hvis de ikke tenker radikalt nytt. Fra mitt ståsted betyr det å finne tilbake til en magisk oppskrift hva angår å tilby flere spesialprodukter med originalt innhold, og ikke minst historie. En kjent journalist uttalte til meg en gang "at et produkt uten særegen historie er som et menneske uten fornavn og etternavn, men bare en vandrende kropp". Tenk over den dype visdom i denne journalistens observasjon!!
I den naturskjønne by Sønderborg i Danmark har jeg vært mer enn en gang og studert en av Danmarks lengste gågater. (En eneste lang bakke). Poenget er at i en av sidegatene er bygget et moderne shoppingsenter ved navn Borgen. Og det skal byggherrene ha, de har klart å få dette store senter med flere etasjer til å gli helt naturlig inn med omgivelsene med maks utnyttelse av terrenget. Å gå i dette senteret er en (for meg subjektivt) deprimerende opplevelse. Det er en overflod av glatte butikker, anonym betjening og kjedelige produkter. Akkurat som i de fleste shoppingsenterre verden over. Hvor du finner akkurat de samme type kjedebutikker.
Langs den "gamle gågate" er det overflod på pizza-restauranter og desslike. Utenfor "de gamle butikkene" er det en likedan en overflod av dumpingvarer (som ingen trenger) , og ikke minst grelle rabattplakater. Samme oppskrift som jeg har funnet i flere danske (og norske) byer. Går det an å på en mer effektiv måte å demonstrere sin mangel på fremtidsrettet kreativitet?
Men de selvstendige sentrumsbutikkene uten nok kapital (eier lokalet og spesialisert varebeholdning) sitter jo i en kombinert dødens posisjon og rottefelle og har min største medfølelse. Husleien skal betales, og en stab på tomgang (ikke nok kunder) skal jo ha sin lønn for å leve et anstendig liv. Som en forretningsdrivende fra en av våre nabobyer sukket overfor meg:" Det vi tjener i julemåneden går med til å dekke underskuddet i (nesten) resten av året". Og ettersom julehandelen mer og mer foretas i tidsbesparende/temperatur-behagelige shopppingsentere (og på nettet!), undergraves mer og mer fundamentet for ikke spesielt-interessante sentrumsbutikker. Konkurs og avvikling lurer i det fjerne.
Er så de "frie" sentrumsbutikkers løsning å etablere seg i et kjøpesenter under paraplyen av en kjedebutikk?? Til det vil jeg sitere noen ord fra en avisintervjuet mann som driver en ekstremt spesialisert en-manns butikk i en av Norges større byer ( og har meeget sunn økonmi).
" Butikken er er registrert som personlig foretak. Å ansette flere er uaktuellt. Det blir for dyrt og byråkratisk. Arbeidsgiverne blir pålagt alt for mye ansvar fra myndighetene.
Medlemskap i en kjede blir aldri aktuelt. Forpliktelsene er for store og de krever tvangssalg av varer. Kjeden er for striglet og har ansatte som hverken vil eller kan noe".
Når det gjelder eierne og de ansatte i Egersunds sentrumsbutikker er de gjennomgående både sympatiske og både vil og kan noe. De tilreisende bemerker dette. De tilreisende bemerker også at den "lettere forslumming" som desverre finnes i sentrum av flere småbyer, er helt fraværende i Egersund. Men det nytter ikke å stikke under en stol at sentrumsbutikkene her , som i alle Norges småbyer, har virkelige utfordringer. Et "uforståelig" parkometersystem gjør det ikke lettere!!
